Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser som kan fungere bra med kanin


petitfleur
 Share

Recommended Posts

Hei :) 

Jeg har tenkt mye på å skaffe meg en hund med tiden, men har en kanin på 4 år som bor fritt inne. Jeg vet at det vil være veldig individuelt fra hund til hund hvordan den vil gå sammen med kaninen, men noen raser har jo mindre instinkter for å jakte enn andre. Har sett mye på italiensk mynde, men vet at disse har ganske sterke instinkter på å jage. Er det noen her som har tips til raser de mener kan passe bra, eller noen som evt har erfaring med en rase selv? Vet at alt er veldig ulikt fra hund til hund og at det kan fungere bra med mye trening, men vil likevel høre litt rundt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du står vel da primært igjen med selskapshunder, men også der kan det jo være endel jakt. Det lureste her er nok å finne deg en eller flere raser som du kan tenke deg å ha, og ta kontakt med ulike oppdrettere for å høre med dem om hvordan jaktlysten er på deres linjer. Mynder er jo avlet fram for å knerte dyr, så med mindre du får tak i en rimelig sedat en uten jaktlyst, så kan det nok fort gå ganske dårlig.

Evt går det an å overta en voksen hund som er vant til små dyr av andre arter (høner, katt osv).

Problemet med en kanin er jo at det a) er et byttedyr uten noen forsvarsmekanismer og b) at det kan gå greit helt fram til kaninen plutselig løper avgårde. Mange hunder blokkerer fullstendig når de går i jakt, og da kan de i utgangspunktet være så snille og lydige som bare det, uten at det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært mange hunder vil gå fint med små byttedyr (katt, kanin, høns) dersom de blir vandt med dem fra de er små valper. Ikke uvanlig at selv ganske skarpe jakthunder går fint med husets kjæledyr, men gjerne dreper alt annet. Men klart, jo mer byttebevisst rase, jo mindre sjangs for at det går bra i lengden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) 

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Du står vel da primært igjen med selskapshunder, men også der kan det jo være endel jakt. Det lureste her er nok å finne deg en eller flere raser som du kan tenke deg å ha, og ta kontakt med ulike oppdrettere for å høre med dem om hvordan jaktlysten er på deres linjer. Mynder er jo avlet fram for å knerte dyr, så med mindre du får tak i en rimelig sedat en uten jaktlyst, så kan det nok fort gå ganske dårlig.

Evt går det an å overta en voksen hund som er vant til små dyr av andre arter (høner, katt osv).

Problemet med en kanin er jo at det a) er et byttedyr uten noen forsvarsmekanismer og b) at det kan gå greit helt fram til kaninen plutselig løper avgårde. Mange hunder blokkerer fullstendig når de går i jakt, og da kan de i utgangspunktet være så snille og lydige som bare det, uten at det hjelper.

Takk for svar :) 

Du beskriver vel egentlig veldig bra hele problemstillingen. Begynner vel egentlig å utelukke mynder, men så er det alltid noen som får det til, så verdt å høre litt rundt. For min del så er det viktig at hunden ikke skal være så veldig stor, tenker mest middels til liten hund. Den må også ha et middels aktivitetsnivå da jeg er veterinærstudent og det til tider kan bli mye lesing. Jeg vet at mops i mange tilfeller ikke bryr seg så veldig om mindre dyr, men personlig er jeg litt motstander av hunder med såpass mange helseproblemer som mopsen og lignende hunder har avlet fram. 

Kaninen er heldigvis lite redd for hunder og går veldig bra med hunder av bekjente. Hvis det blir for mye er hun heller typen til å knurre på hunden enn å løpe vekk. Som sagt så ønsker jeg meg en hund som er relativt liten med et ikke alt for høyt aktivitetsnivå (har dessverre ikke tid til mange timer med tur hver dag). Problemet er vel kanskje det at veldig mange av de små hundene, som også er relativt friske, har blitt avlet for å jakte mindre dyr.. 

Må kanskje begynne å se litt rundt etter en voksen hund som har bodd med kanin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Svært mange hunder vil gå fint med små byttedyr (katt, kanin, høns) dersom de blir vandt med dem fra de er små valper. Ikke uvanlig at selv ganske skarpe jakthunder går fint med husets kjæledyr, men gjerne dreper alt annet. Men klart, jo mer byttebevisst rase, jo mindre sjangs for at det går bra i lengden :)

Ja, ser jo en del som har "jakthunder" sammen med andre kjæledyr uten problemer. Men er usikker på om jeg er villig til å prøve. Ønsker ikke å sitte med en hund jeg ikke kan ha fordi den vil spise kaninen min.. Både kaninen og hunden skal kunne bo hos meg hele livet uten at det blir en stresset situasjon for noen av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, petitfleur skrev:

Ja, ser jo en del som har "jakthunder" sammen med andre kjæledyr uten problemer. Men er usikker på om jeg er villig til å prøve. Ønsker ikke å sitte med en hund jeg ikke kan ha fordi den vil spise kaninen min.. Både kaninen og hunden skal kunne bo hos meg hele livet uten at det blir en stresset situasjon for noen av oss.

Nei, så med en mer typisk selskapsrase, som blir vandt med kaninen fra den er valp, vil det neppe være et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine sheltier har gått veldig fint med kaniner. De har vært vant med kaniner, både frittgående inne i hus og i store utegårder, og det har aldri vært noe problem. Jeg kan sette hundene inn i kaningårdene og vite at de er tryggere med hundene inni, da er de trygge for katter og andre mindre rovdyr.

Mynder ville jeg ikke stolt på et øyeblikk, må jeg innrømme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Alle mine sheltier har gått veldig fint med kaniner. De har vært vant med kaniner, både frittgående inne i hus og i store utegårder, og det har aldri vært noe problem. Jeg kan sette hundene inn i kaningårdene og vite at de er tryggere med hundene inni, da er de trygge for katter og andre mindre rovdyr.

Mynder ville jeg ikke stolt på et øyeblikk, må jeg innrømme. 

Takk for svar :) må se litt mer på de der sheltiene. Hvordan opplever du dine i forhold til aktivitet? Vet at border collien til en venn går veldig bra sammen med kaninen min, så en form for gjeterhund er jo kanskje ikke så dumt, men de krever jo veldig mye aktivisering som oftest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke veldig mye erfaring, men har vært på samme kurs som en, og en venninne har en. Og jeg har litt lyst på en selv. :ahappy:

De virker som veldig muntre, lykkelige hunder som er lette å ha med å gjøre. Litt pelsstell, men kan klippes. :)

Du kan jo lese mer om rasen kanskje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bekjente som har to kaniner (som var der først, og som går (så godt som) fritt i huset) og en pomeranien. Går bra det, men de har mulighet til å stenge av deler av huset for kaninene hvis hunden blir for intens. Tar forbehold om at hunden ikke er et år enda en gang...?Ting kan jo forandre seg...

red; ulempen der er bjeffingen, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, petitfleur skrev:

Takk for svar :) må se litt mer på de der sheltiene. Hvordan opplever du dine i forhold til aktivitet? Vet at border collien til en venn går veldig bra sammen med kaninen min, så en form for gjeterhund er jo kanskje ikke så dumt, men de krever jo veldig mye aktivisering som oftest..

Veldig mye aktivisering er å ta hardt i, men de er med på alt og sier ikke nei til mye aktivitet. Men får de litt hjernetrim og en tur på en time eller mer i løpet av dagen så er de mer enn fornøyde. Men de er også med på fem timer fjelltur når som helst.  Mine er også veldig vant med rolige dager dersom det er behov for det. Bare de får dilte etter flokken sin så er de fornøyde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øøøø... Whippet? [emoji16]

Fra spøk til revolver - tror jeg nok hadde gått for en selskapsrase eller liten gjeter for å være sikker på at det ikke blir noe problem med jakt. Styr unna alt av terriere. Og skille av med grinder når de er alene.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tara forrige hunden min som var 75 %gordon setter og 25 % labrador altså en hund mange forventet hadde masse jaktlyst simpelten elsket kaniner ?Stolte 110 % på hun løs med de. Var ikke vant med de fra var valp men,,voksen da ei venninne hadde flere. Samme med hamster,marsvin,dverg hamster osv.Men,var kaninene hun var fryktelig begistret for. Hun snudde seg borte om de ble litt for nærgående.Hun var bare snill og god til alle ❤️Kun jaktinstingt på fugler. Jeg får nok ikke en sånn hund gjenn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :) 

Kommer selvfølgelig aldri til å la de være alene sammen når jeg ikke er tilstede, men vil at det skal kunne være et avslappet forhold mellom dem dersom de er i rommet samtidig. Blir nok en stund til jeg skaffer meg hund, men tenker å sjekke litt rundt og lese meg opp på forskjellige selskaps/gjeterhunder. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker de fleste selskapshunder går fint så lenge de blir trent til dette ? Shetland sheepdog er IKKE dumt.

Jeg selv har kelpie og de er null prob sammen med kaninene, men kelpie er en aktiv brukshund ☺ Dalmatineren min går ikke bra! Han hadde knerta dem ved første sjanse... mine kaniner bor forøvrig ute ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville styrt unna alt av mynder, terriere og det meste av spisshunder. Mine salukier kunne gått fint så lenge jeg fulgte med dem, men det hadde ikke tatt mer en et øyeblikk uoppmerksomhet til før det kunne gått skikkelig ille. Men kanin inne i bur var null stress med dem. Basenjien hadde jeg ikke stolt på et sekund med den løs, men han og gikk det fint å ha i kanin i bur. Men spesielt basenjien var jeg ekstremt nøye med å skille godt fra kaninburet når de var alene hjemme. 

Når det er sagt så har jeg frittgående utekaniner hele sommern og det er ikke noe problem med mine hunder, ingen av hundene her som gidder å gjøre noe helhjerta forsøk på jakt på dem for de vet de kommer unna :lol: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...