Vegansk kosthold - mirakel kur?

[Guest Kåre Lise]

9 minutter siden, Stella skrev:

Jeg har ikke sett filmen, prøver å la være å se slikt, men lurer på et par ting i denne sammenheng:
- Ble det på noe vis tatt opp dette med prosessert/modifisert mat? Kontra rene råvarer altså.
- Ble det på noe vis tatt opp dette med dyrkningsmåte, kunstgjødsel, sprøytemidler, GMO osv?

Ofte så er denne diskusjonen svart/hvitt, med eneste fokus på animalsk/vegansk, uten å i det hele tatt berøre de to punktene jeg skrev over her. Og da faller jeg helt av og gidder ikke bruke mer tid på det  For meg er disse to punktene det som skiller sunn og bra mat fra usunn og dårlig mat, ikke om det er animalsk innhold eller ikke. Lavt til moderat kjøttforbruk ser jeg ikke noe problem med. Det generelle kjøttforbruket bør ned, det er helt klart, og hvordan man tar vare på ressursene hvert slaktet dyr gir bør gjøres noe med (bedre ressursbruk betyr færre slaktede dyr), men for meg er det andre og vel så viktige faktorer i dette spørsmålet, som til min store skuffelse sjelden tas med i "regninga".

Jeg mener vel heller ikke det er noen av dine punkter som definerer det eller. Det er medvirkende faktorer men noe mer enn det er ideologi. Verden kan ikke føes på idelogi.

 

[MegaMarie]

34 minutes ago, Stella said:

Jeg har ikke sett filmen, prøver å la være å se slikt, men lurer på et par ting i denne sammenheng:
- Ble det på noe vis tatt opp dette med prosessert/modifisert mat? Kontra rene råvarer altså.
- Ble det på noe vis tatt opp dette med dyrkningsmåte, kunstgjødsel, sprøytemidler, GMO osv?

Ofte så er denne diskusjonen svart/hvitt, med eneste fokus på animalsk/vegansk, uten å i det hele tatt berøre de to punktene jeg skrev over her. Og da faller jeg helt av og gidder ikke bruke mer tid på det  For meg er disse to punktene det som skiller sunn og bra mat fra usunn og dårlig mat, ikke om det er animalsk innhold eller ikke. Lavt til moderat kjøttforbruk ser jeg ikke noe problem med. Det generelle kjøttforbruket bør ned, det er helt klart, og hvordan man tar vare på ressursene hvert slaktet dyr gir bør gjøres noe med (bedre ressursbruk betyr færre slaktede dyr), men for meg er det andre og vel så viktige faktorer i dette spørsmålet, som til min store skuffelse sjelden tas med i "regninga".

Jeg mener å huske at de først og fremst snakket om prossesert kjøtt; pølse, kjøttpålegg etc. Så jo, de nevnte noe om det. Men ellers kan jeg ikke huske noe annet. 

[Tuvane]

12 hours ago, enna said:

Litt av "alt" og alt med måte. (Det sa min mormor alltid. Hun ble 97 år gammel, frisk hele sitt liv.) Og jeg tror mye ligger der.

Kombinert med gode gener og en god porsjon flaks - på individuell basis. På populasjonsbasis blir det selvfølgelig annerledes, men det er rimelig kjipt å ha levd sunt, trent og gjort ALT for å ha god helse, og likevel være skikkelig syk. Man kan gjøre alt rett, og likevel er det ikke bra nok. Kjipt, men sant.

[Gjest]

7 minutes ago, Tuvane said:

Kombinert med gode gener og en god porsjon flaks - på individuell basis. På populasjonsbasis blir det selvfølgelig annerledes, men det er rimelig kjipt å ha levd sunt, trent og gjort ALT for å ha god helse, og likevel være skikkelig syk. Man kan gjøre alt rett, og likevel er det ikke bra nok. Kjipt, men sant.

Ja. Sykdom handler ikke om at man har gjort ting "rett" eller feil. Men flaks/uflaks. Statistikk dreier seg om populasjoner, aldri individer. og derfor desto mer grunn til å ikke hengi seg til fanatiske trender, ideologier eller teorier. De har sannsynligvis svært liten effekt, totalt sett, annet enn at de tar livskvaliteten fra folk. 
Der er like mange som har levd "sunt" som får kreft og andre kroniske sykdommer, som de som har levd "usunt". Hjertekarsykdom, KOLS påvirkes av livsstil, men likevel kan man aldri peke på en syk og konkludere med at "fordi du gjorde/levde slik eller slik, så ble du syk". 
De aller fleste sykdommer rammer tilfeldig (gener/miljøfaktorer annet enn kosthold). Og leger/forskere prøver å formidle dette, men ofte uten hell fordi media er så flinke til å popularisere og hente frem "solskinnshistoriene" om de som mener seg helbredet fra alskens elendighet pga ymse dietter. Sannsynligvis hadde disse nok blitt betydelig friskere uansett diett, bedring og diett-endring fallt bare sammen i tid slik at de trakk konklusjoner om en causalitet som egentlig ikke er tilstede. 

[Tuvane]

Just now, enna said:

Ja. Sykdom handler ikke om at man har gjort ting "rett" eller feil. Men flaks/uflaks. Statistikk dreier seg om populasjoner, aldri individer. og derfor desto mer grunn til å ikke hengi seg til fanatiske trender, ideologier eller teorier. De har sannsynligvis svært liten effekt, totalt sett, annet enn at de tar livskvaliteten fra folk. 
Der er like mange som har levd "sunt" som får kreft og andre kroniske sykdommer, som de som har levd "usunt". Hjertekarsykdom, KOLS påvirkes av livsstil, men likevel kan man aldri peke på en syk og konkludere med at "fordi du gjorde/levde slik eller slik, så ble du syk". 
De aller fleste sykdommer rammer tilfeldig (gener/miljøfaktorer annet enn kosthold). Og leger/forskere prøver å formidle dette, men ofte uten hell fordi media er så flinke til å popularisere og hente frem "solskinnshistoriene" om de som mener seg helbredet fra alskens elendighet pga ymse dietter. Sannsynligvis hadde disse nok blitt betydelig friskere uansett diett, bedring og diett-endring fallt bare sammen i tid slik at de trakk konklusjoner om en causalitet som egentlig ikke er tilstede. 

Ja, og akkurat det er ganske bittert når man er syk og egentlig har gjort "alt rett". Jeg kjenner at jeg har folk som sier at de er friske "fordi de har gjort sånn og sånn" eller "spiser sånn og sånn" langt opp i halsen, og har så lyst til å fortelle dem at "nei, du er frisk fordi du har hatt flaks!".

Noen sykdommer er direkte knyttet til livsstil, og da vil det jo selvfølgelig kunne hjelpe å spise sunt/trene/slutte å røyke/slutte å drikke osv, men av andre sykdommer folk rammes av, så er det sjelden knyttet til at de har levd feil.

Sånn sett liker jeg Ingvard Wilhelmsen:

[Elisabeth00]

Er det noen her inne som har linker til studier angående karbohydrater og sukker som ikke har sammenheng med fedme? Sliter generelt med å finne kostholdsstudier der overvekt ikke er en faktor. Er interessert i å vite om de negative helseeffektene ved eksessivt inntak i hovedsak er et sekundærproblem som følge av overvekt eller om det er et primærproblem.

Kostholdsstudier på mennesker er problematiske, fordi de ofte baseres på selvrapportering og fordi andre faktorer i stor grad påvirker resultatene (trening, vekt, genetikk, miljø, etc). Bare det at forsøkspersonene vet at de deltar i et forsøk kan være nok til at det ubevisst leves sunnere - derfor er det veldig lett å få gode resultater på småstudier der spesifikke dietter prøves ut.

 

Jeg har vært veggis lenge, men har begynt å spise noe kjøtt igjen fordi jeg ikke klarte å holde vekten oppe på vegetarmat. Annet enn mulig moderat høyere risiko for tarmkreft hos dem som spiser mye rødt kjøtt, fant jeg ingen helsemessige årsaker til å bli vegetarianer (andre enn dem som kan knyttes opptil overvekt og generell usunn livsstil, men for min del ble det fullstendig urelevant). Derimot er det miljømessige fordeler og selvsagt også store dyrevelferdsmessige fordeler. 

GMO og labdyrket kjøtt er fremtiden. Mer mat, bedre mat, billigere mat, ingen lidelse for produksjonsdyr, osv.

[Lene_S]

2 timer siden, Tuvane skrev:

Kombinert med gode gener og en god porsjon flaks - på individuell basis. På populasjonsbasis blir det selvfølgelig annerledes, men det er rimelig kjipt å ha levd sunt, trent og gjort ALT for å ha god helse, og likevel være skikkelig syk. Man kan gjøre alt rett, og likevel er det ikke bra nok. Kjipt, men sant.

Jeg så at du siterte Ingvar Wilhelmsen, som er en av mine helter. Hadde tenkt til å sitere han før jeg kom til ditt sitat, men ikke det samme sitatet. Han sier nemlig også at ingen spør deg om du har spist fem om dagen før de skyter deg, eller om kolesterolet ditt er normalt før de kjører på deg. Det samme gjelder jo sykdommer. "Alle" bekymrer seg for kreft og hjerteproblemer, men det er mange, mange andre ting som kan ramme, som overhodet ikke påvirkes av verken kosthold eller trening. 

Litt OT: Jeg har i mange år hatt tendenser til helseangst (dog ikke fullt ublomstret), og fikk akutt dødsangst så alvorlig i fjor at jeg måtte legges inn akutt med sykebil og beroligende. Dr. Wilhelmsen har lært meg mye, og selv om jeg ikke har vært til behandling hos han, så har han vært veldig medvirkende til at jeg er friskere enn jeg har vært på over 26 år, og er bortimot symptomfri i dag. Jeg har lært at det finnes viktigere ting enn å fokusere på helse. Det viktigste er å faktisk leve det livet man prøver å forlenge. Det hjelper nemlig ikke å jobbe for et lengre liv, når sannsynligheten for at man vil tilbringe de ekstra årene man evt. vil få i bleie uten å huske hvem man er, er ganske stor. Etter et års jobbing, tror jeg nå nesten helt på disse tingene som Wilhelmsen snakker om, innerst inne, og det er noe jeg anbefaler alle å jobbe seg mot.

[Tuvane]

https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Mener-Sophie-Elise-sprer-falsk-informasjon-om-kjott_-ost-og-egg-241957b.html

«Å spise kjøtt er like kreftfremkallende som å røyke» og «ost er avhengighetsskapende», skrev bloggkjendis og henviste til en dokumentar.

Tidligere i år kom dokumentaren «What the health» - om hvorfor vi bør spise mindre animalske produkter. Dokumentaren er blitt hyllet av mange, men har også blitt kritisert for å spre feilinformasjon.

Bloggeren Sophie Elise Isachsen er en av dem som har sett - og likt - What the health. I blogginnlegget «Åpne øynene» roser hun Netflix-dokumentaren og oppfordrer alle til å se den. Samtidig lister hun opp en del fakta som hun noterte mens hun så dokumentaren. Blant annet:

• Å spise kjøtt er like kreftfremkallende som å røyke.
• Ost er bevist avhengighetsskapende og trigger (i mye mindre skala) de samme områdene i hjernen vår som heroin gjør. Dette fører til at man vil ha mer og mer, uansett om man går opp i vekt og huden tar skade.
• Kun 6-10 % av alle krefttyper kan overføres genetisk. Om så, så er det ikke en eller to kreftceller som er ille, men maten du spiser kan, og VIL booste disse cellene om du spiser feil (det vil si, for mye kjøtt). Som de fleste av oss gjør...
• Egg er såpass lite godt for deg at det nå i Amerika ikke engang er lovlig å si i reklamer at det er sunt eller bra for deg med hele setninger. Så de må heller si «a good egg», det er ikke lovlig å si «good for YOU».

Ekspertene er ikke enige, for å si det sånn.

[Gjest]

5 hours ago, Lene_S said:

Litt OT: Jeg har i mange år hatt tendenser til helseangst (dog ikke fullt ublomstret), og fikk akutt dødsangst så alvorlig i fjor at jeg måtte legges inn akutt med sykebil og beroligende. Dr. Wilhelmsen har lært meg mye, og selv om jeg ikke har vært til behandling hos han, så har han vært veldig medvirkende til at jeg er friskere enn jeg har vært på over 26 år, og er bortimot symptomfri i dag. Jeg har lært at det finnes viktigere ting enn å fokusere på helse. Det viktigste er å faktisk leve det livet man prøver å forlenge. Det hjelper nemlig ikke å jobbe for et lengre liv, når sannsynligheten for at man vil tilbringe de ekstra årene man evt. vil få i bleie uten å huske hvem man er, er ganske stor. Etter et års jobbing, tror jeg nå nesten helt på disse tingene som Wilhelmsen snakker om, innerst inne, og det er noe jeg anbefaler alle å jobbe seg mot.

Så fantastisk! Virkelig sterkt å komme seg ut av det.. Heldig du som har hatt en flink "mentor"!

[Gjest]

8 hours ago, Elisabeth00 said:

Er det noen her inne som har linker til studier angående karbohydrater og sukker som ikke har sammenheng med fedme? Sliter generelt med å finne kostholdsstudier der overvekt ikke er en faktor. Er interessert i å vite om de negative helseeffektene ved eksessivt inntak i hovedsak er et sekundærproblem som følge av overvekt eller om det er et primærproblem.

 

Har ikke referansene til studiene i hodet (og har ikke adgang til databasene fra maskinen hjemme), men er i ferd med å levere doktorgrad som omhandler risiko for hjertekarsykdom ift livsstilsfaktorer. Og mange studier tyder på at sukker, i betydningen svingende blodsukker, høye blodsukkerverdier (og sannsynligvis er grensen der noe lavere enn vi så langt har definert som "Høy"), påvirker cellene våre på mange måter negativt. Systemet som omsetter og håndterer sukker er så komplekst og omhandler mange signalsubstanser/hormoner, så hele bildet er det neppe noen som greier å se ennå.  Sukker ser ut til å være en selvstendig negativ faktor. Høyt blodsukker har i eksperimentelle studier vist seg å skade arterieveggen gjennom oksidativt stress, endoteldysfunksjon og aktivering av kolagulasjonsfaktorene. Rene studier som tar for seg sukker versus fedme versus helse er få (og sannsynligvis fryktelig vanskelig å gjennomføre), så man må se etter eventuelle assosiasjoner i andre studier. Og der dukker ennå et problem opp fordi definisjonene på fedme er på tvers av studiene uklare og varierer veldig mye. Så dermed vet man ikke helt hva man egentlig har "sett på"... Oppå alt dette kommer kjønnsforskjeller. Der er ulikt hvordan menn og kvinner håndterer høyt blodsukker, det får -ser det ut som - ulike konsekvenser for menn og kvinner. Kvinner kommer verst ut ift helserisiko (hjertekarsykdom) ved høye blodsukker, og ved redusert toleranse for sukker. Insulin og nitrogenoksid (NO) er to viktige substanser involvert i glucose transport og  håndtering, og de to er også involvert i mange av de faktorene som ser ut til å kunne gi negative effekter på hjertekarhelsen vår, inkludert i mekanismene knyttet til skadeeffekter ved røking. (som er assosiert med insulinresistens - som igjen knyttes opp mot metabolsk syndrom og diabetes type 2).
Så alt dette er så komplekst at enkle svar er ikke å finne fra seriøse studier. Det må mange studier til over mange år før vi kan få et sammenpuslet bilde som kan gi oss en pekepinn i riktig retning av hva som er fasiten...

Og jo mer jeg har lest meg opp på mitt eget emne, jo mer sitter jeg igjen med et inntrykk av at sukker har en sentral rolle på en eller annen måte, i mange prosesser som skader helsen vår. Ift overvekt fant jeg i mine studier ingen assosiasjon overhodet. Verken ift BMI, eller midjemål, eller Midje-Hofte-ratio. Sukker derimot, fant jeg assosiasjoner på.

[Lene_S]

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Så fantastisk! Virkelig sterkt å komme seg ut av det.. Heldig du som har hatt en flink "mentor"!

Takk takk  Jeg skjønner dog ikke selv helt hva som har skjedd, for det har gått så fort. Den kræsjen jeg hadde i fjor, som ga meg nye måter å behandle meg selv på, samt nye perspektiver på hva som egentlig er ubehagelig, i tillegg til et par andre faktorer, har gjort at jeg ikke bare holder helseangst-tendensene i sjakk, men også hjulpet kraftig på den angsten jeg har slitt med i over 26 år (som altså ikke er helseangst). Da vi flyttet for snart 6 år siden, hadde ikke jeg engang sett huset da jeg klarte å karre meg hit med alt pikkpakket mitt. For et drøyt år siden, før jeg ble akutt syk, var det en stor greie for meg bare å dra ut av bygda. Det ga meg mye angst. Men i våres smalt bryteren motsatt vei, og i mai dro jeg til Nordens ark, noe som jeg før bare kunne glemme. I sommer kjøpte jeg meg min første bil, og nå farter jeg rundt og prøver å lære meg hvordan verden egentlig fungerer nå for tiden. Endelig begynner jeg å få et liv

Dette er kanskje OT, men egentlig ikke. Fordi for mye fokus på helse, og spesielt hva som er farlig og hva man kan dø av osv, kan ta overhånd. Og så er det bare så innmari dumt. For i beste fall, og merk at sjansen er ganske liten, for det er så himla mye mer man kan dø av enn kreft og hjerteinfarkt, så kjøper man tilbake den tiden man har brukt på å fokusere på å leve sunt. Og haken er at man ikke får den tiden tilbake når man er ung og oppegående. Nei, den får man når man kanskje ikke en gang husker hva man gjorde dagen før. Jeg tviler sterkt på at det siste noen tenker før de blir drept av bussen er "åh nei, jeg skulle ha trent mer, og kost meg enda mindre med sjokolade og pottis". Poenget er at man ikke vet når man skal dø, eller hva man skal dø av. Og da kan man like gjerne nyte det livet har å by på. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal slippe alle hemninger, for blir man for tjukk og utrent, så er det begrenset hvor mye man kan nyte andre ting enn godteri, men kan man ikke bli med venner ut og spise pizza fordi det er kreftfremkallende og/eller fetende, da vil jeg si at man allerede er syk. Og det med noe som kan være minst like problematisk som kreft, altså en psykisk sykdom. 

Jeg anbefaler alle, også folk uten helseangst eller annen psykisk sykdom, å lese noe av det Ingvar Wilhelmsen skriver. Det er fornuft som alle har bruk for, og som alle har godt av å tenke gjennom. Det geniale er at det ikke er noe fancy fiksfakseri med store ord og kompliserte øvelser, men rett og slett sunn fornuft og logikk, noe mange av oss glemmer når det kommer til egen helse og dødelighet. 

[Sona]

Har ikke referansene til studiene i hodet (og har ikke adgang til databasene fra maskinen hjemme), men er i ferd med å levere doktorgrad som omhandler risiko for hjertekarsykdom ift livsstilsfaktorer. Og mange studier tyder på at sukker, i betydningen svingende blodsukker, høye blodsukkerverdier (og sannsynligvis er grensen der noe lavere enn vi så langt har definert som "Høy"), påvirker cellene våre på mange måter negativt. Systemet som omsetter og håndterer sukker er så komplekst og omhandler mange signalsubstanser/hormoner, så hele bildet er det neppe noen som greier å se ennå.  Sukker ser ut til å være en selvstendig negativ faktor. Høyt blodsukker har i eksperimentelle studier vist seg å skade arterieveggen gjennom oksidativt stress, endoteldysfunksjon og aktivering av kolagulasjonsfaktorene. Rene studier som tar for seg sukker versus fedme versus helse er få (og sannsynligvis fryktelig vanskelig å gjennomføre), så man må se etter eventuelle assosiasjoner i andre studier. Og der dukker ennå et problem opp fordi definisjonene på fedme er på tvers av studiene uklare og varierer veldig mye. Så dermed vet man ikke helt hva man egentlig har "sett på"... Oppå alt dette kommer kjønnsforskjeller. Der er ulikt hvordan menn og kvinner håndterer høyt blodsukker, det får -ser det ut som - ulike konsekvenser for menn og kvinner. Kvinner kommer verst ut ift helserisiko (hjertekarsykdom) ved høye blodsukker, og ved redusert toleranse for sukker. Insulin og nitrogenoksid (NO) er to viktige substanser involvert i glucose transport og  håndtering, og de to er også involvert i mange av de faktorene som ser ut til å kunne gi negative effekter på hjertekarhelsen vår, inkludert i mekanismene knyttet til skadeeffekter ved røking. (som er assosiert med insulinresistens - som igjen knyttes opp mot metabolsk syndrom og diabetes type 2).
Så alt dette er så komplekst at enkle svar er ikke å finne fra seriøse studier. Det må mange studier til over mange år før vi kan få et sammenpuslet bilde som kan gi oss en pekepinn i riktig retning av hva som er fasiten...

Og jo mer jeg har lest meg opp på mitt eget emne, jo mer sitter jeg igjen med et inntrykk av at sukker har en sentral rolle på en eller annen måte, i mange prosesser som skader helsen vår. Ift overvekt fant jeg i mine studier ingen assosiasjon overhodet. Verken ift BMI, eller midjemål, eller Midje-Hofte-ratio. Sukker derimot, fant jeg assosiasjoner på.

Spennende! Har lest at enkelte leger/forskere mener at ikke bare hva vi spiser(hvorav sukker er verst) men også når/hvor ofte vi spiser spiller en stor rolle i utvikling av insulinresistens. Alt vi spiser fører til insulinutskillelse i større eller mindre grad, slik at ved et typisk kosthold med 3-4 måltider pluss mellommåltider/snacks vil man nødvendigvis stadig ha et forhøyet insulinnivå og at dette hos mange fører til resistens. En kan jo tenke seg at dette bidrar til fedmeepidemien?

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

[Gjest]

Just now, Sona said:

Spennende! Har lest at enkelte leger/forskere mener at ikke bare hva vi spiser(hvorav sukker er verst) men også når/hvor ofte vi spiser spiller en stor rolle i utvikling av insulinresistens. Alt vi spiser fører til insulinutskillelse i større eller mindre grad, slik at ved et typisk kosthold med 3-4 måltider pluss mellommåltider/snacks vil man nødvendigvis stadig ha et forhøyet insulinnivå og at dette hos mange fører til resistens. En kan jo tenke seg at dette bidrar til fedmeepidemien?

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Tja. Ikke all mat gir høy insulinutskillelse, og ikke alle måltider gir høye blodsukkertopper. Og studier slår hverandre ihjel ift dette med antall måltider og når på døgnet. Så den teorien står ikke så veldig sterkt.
Og problemet er ikke vekt i seg selv. Problemet er skader på blodkarrene, på endotelet. Man kan ha insulinresistens, ev diabetes, ev metabolsk syndrom, og være mager som en strek. Og årer som en innrøkt 80-åring.
Fedmeepidemien er der mange teorier rundt. Inaktivitet kombinert med hormonelle faktorer/miljøfaktorer/genetikk, og kosthold med raffinerte karbohydrater er den teoretiske retning de fleste mener man bør se i.

[Elisabeth00]

Tusen takk @enna, veldig interessant! Det stemmer vel også med det som kommer frem i dyrestudier i forhold til eksessivt inntak av sukker og karbohydrater (lenge siden jeg har lest, så mulig jeg husker feil). 

Jeg spiser alt for mye sukker. Brus hver dag til middagen, mye juice, og godteri i helgen. Jeg ønsker å kutte ned på sukker, så fikk en litt ekstra motivasjon nå. 

Når det gjelder spisevaner har jeg alltid spist etter periodisk fasting, med 1-3 måltider om dagen. Mellommåltider har jeg aldri skjønt greia med  Siste årene har jeg derimot gått på en medisin som ikke tillater dette, jeg får da hodepine på kvelden om jeg venter for lenge med mat. Skulle gjerne likt å gå tilbake til periodisk fasting, jeg klarer å spise mer da i og med at jeg rekker å bli skikkelig sulten.

 

Finnes det egentlig noe belegg for dette med 3-4 måltider per dag + mellommåltider? Ser jo at det er det som anbefales i Norge, men ligger det noen forskning bak det? 

[Gjest]

Just now, Elisabeth00 said:

Tusen takk @enna, veldig interessant! Det stemmer vel også med det som kommer frem i dyrestudier i forhold til eksessivt inntak av sukker og karbohydrater (lenge siden jeg har lest, så mulig jeg husker feil). 

Jeg spiser alt for mye sukker. Brus hver dag til middagen, mye juice, og godteri i helgen. Jeg ønsker å kutte ned på sukker, så fikk en litt ekstra motivasjon nå. 

Når det gjelder spisevaner har jeg alltid spist etter periodisk fasting, med 1-3 måltider om dagen. Mellommåltider har jeg aldri skjønt greia med  Siste årene har jeg derimot gått på en medisin som ikke tillater dette, jeg får da hodepine på kvelden om jeg venter for lenge med mat. Skulle gjerne likt å gå tilbake til periodisk fasting, jeg klarer å spise mer da i og med at jeg rekker å bli skikkelig sulten.

 

Finnes det egentlig noe belegg for dette med 3-4 måltider per dag + mellommåltider? Ser jo at det er det som anbefales i Norge, men ligger det noen forskning bak det? 

Rasjonalet bak er sannsynligvis stabile blodsukker. Går det for lang tid mellom måltider vil man tendere til å spise mer enn man trenger fordi man spiser raskere og mer enn man ville ha gjort om man spiser flere og mindre måltider. (Metthet er avhengig av flere ting, så det å spise raskt gir ikke mer metthet "tidligere" enn det å spise langsomt.)
Det forskning viser er at SVINGENDE blodsukker er mer helseskadelig (igjen - blodkar) enn en godt regulert diabetes med jevne blodsukker gjennom døgnet.

[Sona]

Tja. Ikke all mat gir høy insulinutskillelse, og ikke alle måltider gir høye blodsukkertopper. Og studier slår hverandre ihjel ift dette med antall måltider og når på døgnet. Så den teorien står ikke så veldig sterkt.
Og problemet er ikke vekt i seg selv. Problemet er skader på blodkarrene, på endotelet. Man kan ha insulinresistens, ev diabetes, ev metabolsk syndrom, og være mager som en strek. Og årer som en innrøkt 80-åring.
Fedmeepidemien er der mange teorier rundt. Inaktivitet kombinert med hormonelle faktorer/miljøfaktorer/genetikk, og kosthold med raffinerte karbohydrater er den teoretiske retning de fleste mener man bør se i.

Ja, overvekt er vel mye mer komplisert. Men hva gir insulinresistens om ikke varig forhøyet insulinnivå, slik som med antibiotika og alt annet det utvikles resistens mot? En ond sirkel, mer insulin pga. resistensen og mer resistens pga. mer insulin. Synes det virker veldig logisk at det har noe med det å gjøre, dette med å spise støtt må jo være en moderne vane? Kombinert med prossessert mat som gir høyere insulinrespons enn kostholdet "før i tiden".

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

[Gjest]

Just now, Sona said:

Ja, overvekt er vel mye mer komplisert. Men hva gir insulinresistens om ikke varig forhøyet insulinnivå, slik som med antibiotika og alt annet det utvikles resistens mot? En ond sirkel, mer insulin pga. resistensen og mer resistens pga. mer insulin. Synes det virker veldig logisk at det har noe med det å gjøre, dette med å spise støtt må jo være en moderne vane? Kombinert med prossessert mat som gir høyere insulinrespons enn kostholdet "før i tiden".

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Det er ikke insulin som gir resistensen. Insulinresistens betyr ikke at at kroppen er resistent mot insulin slik som bakterier blir resistente mot antibiotika. Du misforstår begrepene  - som har en språklig form i folketalen som gjør at de lett kan misforstås.
Bakterier som er resistente mot antibiotika har utviklet mekansimer som gjør at antibiotika ikke lenger tar livet av dem (og de kan da også smitte andre bakterier med samme resistens). Kan sammenlignes med at vi tar vaksiner som gjør at virusinfeksjoner ikke gjør oss syke (bortsett fra at vi ikke kan overføre den egenskapen til andre). 

Ved Insulinresistens så har ett eller annet endret cellene slik at de ikke lenger tillater at insulin kommer til for å få transportert sukker over cellemembranen fra blodbanen og inn i cellene som kan lagre det. Mengden sukker i blodet stiger da, noe som stimulerer bukspyttkjertelen til å slippe ut enda mer insulin -men det virker ikke likevel fordi det ikke er insulinet det er noe galt med, men evnen til å transportere sukkeret over cellemembranen, dvs at evnen til å respondere på insulin har gått ned.
Når sukkeret hoper seg oppi blodet på denne måten løser kroppen problemet med å gjøre det om til fett, og få lagret energien fra sukkeret på den måten istedet. De høye nivåene av insulin vil likevel sveve rundt i blodbanen og gjøre at man føler seg sulten når blodsukkeret etterhvert faller.
Og der er kjønnsforskjeller. Kvinner er mer følsomme for insulin enn menn, og forbrenner sukker fremfor fett. Menn forbrenner lettere fett enn kvinner. Dette skyldes sannsynligvis forskjeller i hormoner, og mulig - også forskjeller i hvordan cellene håndterer NO (nitrogenoksid), som er også viktig i reguleringen av insulin.
Genetikk betyr mye, og studier viser at avkom av en med type 2 diabetes (som altså betyr at man har insulinproduksjon, men at cellene ikke er følsomme for insulinet), har 50 % risiko for også å få samme sykdom, uavhegig av andre faktorer som fedme/vekt og aktivitet/inaktivitet.

Så nei - det er neppe spisemønsteret. Det er sannsynligvis mest genetikk. Kombinert  med inntak av sukker.  Et strikt kosthold der man greier å holde blodsukkeret stabilt på relativt lave verdier (grove karbohydrater, trening osv) kan bidra til å motarbeide utvikling av sykdommen. Spesielt regelmessig trening har gunstig effekt, mulig via mekanismer knyttet til NO.

[Sona]

18 timer siden, enna skrev:

Det er ikke insulin som gir resistensen. Insulinresistens betyr ikke at at kroppen er resistent mot insulin slik som bakterier blir resistente mot antibiotika. Du misforstår begrepene  - som har en språklig form i folketalen som gjør at de lett kan misforstås.
Bakterier som er resistente mot antibiotika har utviklet mekansimer som gjør at antibiotika ikke lenger tar livet av dem (og de kan da også smitte andre bakterier med samme resistens). Kan sammenlignes med at vi tar vaksiner som gjør at virusinfeksjoner ikke gjør oss syke (bortsett fra at vi ikke kan overføre den egenskapen til andre). 

Ved Insulinresistens så har ett eller annet endret cellene slik at de ikke lenger tillater at insulin kommer til for å få transportert sukker over cellemembranen fra blodbanen og inn i cellene som kan lagre det. Mengden sukker i blodet stiger da, noe som stimulerer bukspyttkjertelen til å slippe ut enda mer insulin -men det virker ikke likevel fordi det ikke er insulinet det er noe galt med, men evnen til å transportere sukkeret over cellemembranen, dvs at evnen til å respondere på insulin har gått ned.
Når sukkeret hoper seg oppi blodet på denne måten løser kroppen problemet med å gjøre det om til fett, og få lagret energien fra sukkeret på den måten istedet. De høye nivåene av insulin vil likevel sveve rundt i blodbanen og gjøre at man føler seg sulten når blodsukkeret etterhvert faller.
Og der er kjønnsforskjeller. Kvinner er mer følsomme for insulin enn menn, og forbrenner sukker fremfor fett. Menn forbrenner lettere fett enn kvinner. Dette skyldes sannsynligvis forskjeller i hormoner, og mulig - også forskjeller i hvordan cellene håndterer NO (nitrogenoksid), som er også viktig i reguleringen av insulin.
Genetikk betyr mye, og studier viser at avkom av en med type 2 diabetes (som altså betyr at man har insulinproduksjon, men at cellene ikke er følsomme for insulinet), har 50 % risiko for også å få samme sykdom, uavhegig av andre faktorer som fedme/vekt og aktivitet/inaktivitet.

Så nei - det er neppe spisemønsteret. Det er sannsynligvis mest genetikk. Kombinert  med inntak av sukker.  Et strikt kosthold der man greier å holde blodsukkeret stabilt på relativt lave verdier (grove karbohydrater, trening osv) kan bidra til å motarbeide utvikling av sykdommen. Spesielt regelmessig trening har gunstig effekt, mulig via mekanismer knyttet til NO.

Aha  Var kanskje en parallell forfatteren trakk for å forklare hvorfor mer insulin ikke løser problemet med insulinresistens, men heller å senke insulinnivået. Eller så mener han faktisk at insulinet selv skaper insulinresistensen og at det ikke nødvendigvis er noe galt med cellereseptorene. Han mener at insulinresistensen ligger i at cellene allerede er stappfulle av glukose og derfor må ha mer insulin for å tvinge inn mer. https://www.dietdoctor.com/new-paradigm-insulin-resistance

[Mud]

Litt på siden , men jeg tilbragte en uke med ei fra USA for noen år siden og hun ble faktisk kvitt flere av helseplagene sine i løpet av noen måneder  i Norge. Til slutt turde hun tilmed spise is og sjokolade ( hun tålte ikke meieriprodukter i hjemlandet ) og det gikk helt fint..  Jeg tror ikke vi kan sammenligne mange av de amerikanske matvarene med de norske. Hun fortalte bla at det var helt normalt å sende med ungene en liten pose potetgull i matpakka der hun var fra , siden grønnsaker er sunt og poteter og mais er grønnsaker må vite.  

 

[Guest Kåre Lise]

På 9/14/2017 at 9:15 PM, Tuvane skrev:

https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Mener-Sophie-Elise-sprer-falsk-informasjon-om-kjott_-ost-og-egg-241957b.html

«Å spise kjøtt er like kreftfremkallende som å røyke» og «ost er avhengighetsskapende», skrev bloggkjendis og henviste til en dokumentar.

Tidligere i år kom dokumentaren «What the health» - om hvorfor vi bør spise mindre animalske produkter. Dokumentaren er blitt hyllet av mange, men har også blitt kritisert for å spre feilinformasjon.

Bloggeren Sophie Elise Isachsen er en av dem som har sett - og likt - What the health. I blogginnlegget «Åpne øynene» roser hun Netflix-dokumentaren og oppfordrer alle til å se den. Samtidig lister hun opp en del fakta som hun noterte mens hun så dokumentaren. Blant annet:

• Å spise kjøtt er like kreftfremkallende som å røyke.
• Ost er bevist avhengighetsskapende og trigger (i mye mindre skala) de samme områdene i hjernen vår som heroin gjør. Dette fører til at man vil ha mer og mer, uansett om man går opp i vekt og huden tar skade.
• Kun 6-10 % av alle krefttyper kan overføres genetisk. Om så, så er det ikke en eller to kreftceller som er ille, men maten du spiser kan, og VIL booste disse cellene om du spiser feil (det vil si, for mye kjøtt). Som de fleste av oss gjør...
• Egg er såpass lite godt for deg at det nå i Amerika ikke engang er lovlig å si i reklamer at det er sunt eller bra for deg med hele setninger. Så de må heller si «a good egg», det er ikke lovlig å si «good for YOU».

Ekspertene er ikke enige, for å si det sånn.

Fantastisk.

What the health, Sophie Elise? 

[Caroline]

On 13.9.2017 at 11:03 PM, QUEST said:

Nå er dette jo litt utafor emnet kjøtt/meieri, men jeg undres  på hva de har i vanlige brød som selges på butikkene.. For de mugler ikke.. Hentet et brød som hadde stått i en pose sammen med andre brød ( butikk brød) i nærmere 2 uker.. Og jammen var det like fint ennå, ikke tegn til mugg..og jeg har rimelig god luktesans.. Skar  opp brødet og spiste ett par skiver og det smakte absolutt ikke muffens.. Hjemmebakte brød holder til gjengjeld under en uke, før de lukter tvilsomt. Det er ikke første gang jeg har opplevd dette med 'kjøpebrød' og det er ikke tillitvekkende.. Kommer forresten på fyrstekaken jeg kjøpte ( og det er en fet kake.) og åpnet, for så å glemme den bak i kjøkkenskapet noen måneder. Fant den under rydding og bortsett fra at den var litt tørr, så den helt fin ut, uten tegn på mugg.. 

Oppdretteren min i Danmark fikk en gang servert et kakestykke av moren sin, i salongen. Så ble den stående oppå et skap, og glemt vekk, helt til hun ryddet mye senere, og det lå der like fint. Etter det gikk det sport i å spare det kakestykket, og det er minst 3 år gammelt nå. Like fint. Og mykt. Har stått åpent på en asjett, liksom. Hårete og fælt, selvsagt. Men jeg fikk ikke lov til å kaste det sist jeg var der heller, det skal visstnok minst fylle 5 år. Men ja, man blir jo betenkt, hva er det egentlig vi spiser?