Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/09/08/Jeg-er-invitert-på-jentelunsj-jentetur-jentefrokost-og-for-meg-blir-det-et-steg-tilbake.-Vi-tar-ikke-jentelunsj-kl.-12-vi-tar-lunsj-15277460.ece

 

Selv syns jeg det er direkte tåpelig å kalle voksne kvinner 'jenter'. Det er  en infantilisering som i alle fall ikke gavner kvinner, med mindre man ønsker å fremstå som litt hjelpeløs, råsa fjortis.,

Hva tenker sonens kvinner om å kalle voksne ( over 18 ) kvinner for jenter? 

Guest Kåre Lise
Skrevet

Serr?

 

Blir ikke nødvendigvis kvinne av å fylle 18 og komme inn på NTNU. 

Det er sånne ting som f.eks en bachelor som gjør gutter til menn og jenter til kvinner. 

Det er minst like ille om ikke verre når avisene skriver f.eks mann 19 dreit seg ut i fylla. Du er ikke mann da vet du. 

Skrevet

Sånn generelt så har jeg ikke noe større problemer med jentetur/kveld/ol. enn guttetur/kveld ol.  Men ser definitivt problemet og den utilsiktede temaet i forbindelse med teknologi, og er helt enig. Hadde reagert akkurat likt. 

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

Men vet at er det naf som har arrangert jente kveld i forhold til å kunne mekke litt på bilen selv og det setter jeg pris å de jente kveldene. 

Skrevet

Jeg for min del foretrekker kjerring-begrepet :lol: 
Jeg drar på kjerring-tur, driver med kjerring-camping (når det involverer telt, så har man diger madrass, skikkelig dyne og varmovn i teltet) - og siden jeg ER kjerring, så kjører jeg også som ei kjerring! 

  • Like 13
Skrevet

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

  • Like 3
Skrevet

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

  • Like 5
Skrevet
56 minutter siden, Kåre Lise skrev:

 

Det er minst like ille om ikke verre når avisene skriver f.eks mann 19 dreit seg ut i fylla. Du er ikke mann da vet du. 

Forsåvidt interessant..når er/blir man mann/kvinne? Det later til at den grensa stadig flyttes oppover :P

Skrevet
31 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

Syns begrepet 'gutter' om halvgamle mannfolk er like dumt.. Men hva slags syn på kvinner formidler man, når man kaller godt voksne kvinner/damer/kjerringer for jenter? 'Jente' forbinder jeg med litt tåpelige fjortiser, sånne som bare er opptatt av sminke og mote..  Men det skal i sannhetens navn sies at det later til at en hel del damer aldri kommer ut av den perioden.. :P

Det snakkes jo så mye om at kvinner må taes på alvor og likebehandles med menn, da tror jeg ikke begrepet 'jente' er det beste , hvis man ønsker å bli tatt seriøst. 

Skrevet

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

 Men by all means, folk må få lov å kalle seg det de vil, jeg tenkte litt mer på hva slags signaler det sender ut.( og nå tenker jeg altså på jente/gutt begrepet)  :) Menne..så er det litt morsomt med kontaktannonset der det står omtrent følgende;  'Jente på 50 søker leken gutt på samme alder'  Atte hva ? Er det en eller annen snodig. fetisj det er snakk om, eller noe helt annet? :P

  • Like 1
Skrevet
Just now, QUEST said:

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Nå var jo ikke dette ment som en sånn ' værsego bli krenka 'tråd heller :) Peace :ahappy:

Skrevet
1 time siden, lijenta skrev:

 

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

 

 

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Ja en kan jo ta statestikken vi blir flere og flere som er aleneboere og da må vi ta mye av oppussingen selv for å få råd til p vedlikeholde boligene og få det bra. Jeg trenger heller da en boost for å gå i gang. Selv det å tapetsere eller male har endret seg siden jeg begynte å pusse opp. Greit da å bli informert om hvordan du kan gjøre ting på en enkel måte og ja en blir da tent til å bruke mer penger

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

Enig her. 

For min del er også en slik inndeling fullstendig irrelevant. Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig. Blir litt overrasket over at folk bruker uttrykk som "guttetur" og "jentetur", fremfor bare "vennetur". :P

 

I dagligtale bruker jeg jenter og gutter også om voksne personer, særlig når jeg omtaler venner. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig.

I do  :D

Jeg har ikke merka noe til noe som kan ligne på organiserte jentegrupper på ingeniørstudiet her. Tvertimot, likevel finner de hverandre og når de i utgangspunktet er i mindretall blir det ujevnt i gruppearbeid. Bare for å nevne en konsekvens.

Jeg har og en fritidssyssel hvor jentene er i mindretall, der og finner de hverandre og de ønsker selv å gjøre sin greie fordi de ikke helt henger med gutta. Det er synd for det suger å henge med gutta i lengden. 

Her er det nok litt selvforskyldt selvom det ikke er organisert. 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Media sin bruk av jenteomgrepet på ein måte som infantiliserar kvinner er ikkje noko nytt, og for eit par år sidan var det skrive ei sak om nett det her på Sunnmøre.

Dette var i kjølvatnet  av ein redningsaksjon av ei ung skada kvinne i fylgje med to andre kvinner. Det vart ekstra påfallande då det nett hadde vore ikkje mindre enn to saker med nestenulykker knytt til skred, der det var menn som var involvert, og formuleringane brukt var av ein heilt annan karakter. Det høyrer med til historia at den råka kvinna var kompetent på det ho dreiv med, og rett og slett hadde vore sjit uheldig. Ho sklei og knakk ribbein og skada ei lunge. Det hjøyrer med til historia at det i dei andre tilfella var snakk om menn som tok gjorde vegval i skredterreng som ikkj var innafor. Likevel...framstod historiene som det stikk motsette.

Dette utløyste harme monge stader, og det var ei stund eit heitt tema. Synes å hugse at både politi og avis fekk ein jobb å gjere med omsyn til korleis dei omtala saker .

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke føler meg komfortabel med å bli kalt hverken kvinne, dame eller kjærring.  

Jeg er fortsatt en liten drittunge og det har jeg planer om å være i 40 år til.  

  • Like 4
Skrevet
8 minutter siden, Mud skrev:

Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke føler meg komfortabel med å bli kalt hverken kvinne, dame eller kjærring.  

Jeg er fortsatt en liten drittunge og det har jeg planer om å være i 40 år til.  

Eventuellt 'drittkjerring' ? :D

Skrevet

Seriøst, er det virkelig såå arlig å bli kalt jente? Jeg bruker det hele tiden. F.eks. nå jeg informerer om at jeg har kone, sier jeg at jeg er gift med ei jente. Dame er for meg en pen og pyntelig, veldig voksen, person, "damete", liksom. Kvinne, vel, i og med at kona jevnlig får høre ting som "mamma, hvorfor har den mannen pupper?", så føles det helt feil. Kaller henne gjerne kjerring, men det høres liksom snålt ut å si at jeg er gift med ei kjerring. Så da blir jente det alternativet som står igjen. Bruker det også gjerne i andre sammenhenger, om folk i alle aldere. Alt etter som det passer, noen er liksom bare damer, og da bruker jeg det, men jeg synes "kvinne" høres så formelt og høytidelig ut, at det bruker jeg sjelden. 

Jeg ser heller ikke at det gjøres noen stor forskjell på kjønn. De fleste jeg kjenner kaller gjerne mannfolk for gutter, og jeg gjør det masse selv. Om folk i alle aldere. Jeg føler at "jente" og "gutt" er mer familiært, koseligere, på en måte, nesten som et kjælenavn. Jeg bruker det mest om folk jeg kjenner, men uansett føler jeg det veldig feil å bruke mann og kvinne om folk under tredve. Mulig det er sjåvinistisk, men det er ekstra feil å bruke "kvinne" om en 20-åring, enn å bruke "mann". Ikke fordi jeg vil infantelisere noen, men antakelig fordi menn er så mye mer synlig voksne enn kvinner, skjegg og dypere stemme er mye tydeligere. Uansett skjønner jeg ikke hvorfor det er så negativt å bli kalt jente, selv i godt voksen alder. Jeg er som @Mud, og å bli kalt jente passer godt til hvordan jeg føler meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...