Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke store og mellomstore hunderaser passer best som selvskapshunder bortsett fra de i gruppe 9 ? De i gruppe 9 er kun små hunder. Må vell være noen større hunder som også passer til selvskapshund?

Skrevet

Er bare det at siden gruppe 9 kalles for selvskapshunder så tenkte jeg at det kun var de små som er selvskapshund. Finnes det større også? Selvskapshund tenker jeg er det samme som familiehund. En hund som ikke trenger altfor mye mosjon. En som trenger middels mosjon. En hund som ikke er avlet som en typisk brukshund.

Skrevet

På feks. Kjopehund.no sin hunderasevelger så står det haket av de forskjellige størrelsene, aktivitetsbehov, pelspleie, samarbeidsegenskaper og krysset av på feks. Selvskapshund,jakthund, brukshund, agility, lydighet, tallrik rase. Hvor mye skal man legge vekt på disse? Noe av det samme står på canis sin rasevelger, eller på dyrebar.no. Hvor mye skal man vektlegge disse?

Skrevet

Men med noen unntak så er de fleste hunder familiehunder i større eller mindre grad. Ikke tenk så mye på hvordan du definerer det, men heller på hvordan hverdagen er: Hvor mye ser du for deg å aktivisere hunden? Hvor mye tid er greit å bruke på pelsstell?

Skrevet

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Skrevet

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Skrevet
21 minutes ago, bianka said:

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Da har du egentlig ganske mange raser å velge mellom, så da er spørsmålet videre hva du foretrekker. Stort og hårete, middels og korthåret, middels og pelset? Grand danois, collie, springer spaniel, pinscher, berner sennen, whippet, golden, eller bearded collie er alle raser som mer eller mindre passer inn i de kriteriene (dog vil jeg si at den timen er minimum på generell basis, men det gjelder egentlig uansett rase).

Just now, Kangerlussuaq said:

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Du kaller det kverulering, jeg kaller det å finne frem til hva som egentlig passer ønskene - og da må man nesten vite hva kriteriene er..

Skrevet

Jeg har en rase som er definert som medium stor selskapshund. En times tur om dagen er definitivt ikke nok for ham, men jeg vet andre med samme rase har hunder som fint kan sove seg gjennom en hel regnværsdag. Han er riktig nok ung, men for at han skal være tilfreds bør han få minst en times tur to ganger om dagen pluss lek og hjernetrim. To-tre ganger i uka bør han få anledning til å virkelig løpe fra seg, enten løs i skogen eller i dagpark med andre hunder. Vi prøver også å delta på organisert trening minst en gang i uka.

Skrevet

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Skrevet

Leonberger etter litt sedate linjer? Noen av dem er det en hel del trøkk i og trenger mye, mens andre er mindre krevende og egentlig fornøyd med å være med på alt. Tipper man finner det samme innen Bernerne...

Skrevet

Jeg ville ikke sagt at de store rasene i gruppe 2 trenger mindre mosjon enn rasene i gruppe 9, om det var sammenligningsgrunnlaget, men mulig jeg misforsto. Det er tvert imot viktig med god mosjon på en så stor hund, så den får beholde en sunn kropp som klarer å bære sitt tunge skjelett.

I tidligere gruppefordeling, så var berner sennenhund og flere av de andre rasene nevnt i de siste innleggene samlet i gruppe G - selskapshunder. På 1970- og 1980-tallet var flere av rasene sammen i en raseklubb som het Klubben for Store Selskapshundraser, men etter hvert så ble rasene så store at de ønsket og evnet å danne egne raseklubber, KSS ble gjort om til Klubben for Større Selskapshundraser (fordi de inkluderte litt mindre raser), og nå heter de Klubben for Gårds- og Fjellhunder, og inneholder en del i populasjon småraser fra gruppe 1 og 2. 

Jeg vet ikke om berner og tilsvarende er det trådstarter leter etter, for jeg vet ikke helt hva som menes med middels mosjon og at pelsstell er gøy - for med disse rasene så får en ikke bare pelsstellet, en får støvsugingen også :D Det er de som koser seg med timesvis av napping, trimming, børsting og klipping, men som får spader av en eneste hårdott på stuegulvet. Så jeg synes kanskje kriteriene til trådstarter er litt vel vage og runde.

På noen av molosserne, mastiffene og tilsvarende kan en få med (litt) vokt, fordi de har hatt det som tidligere oppgave, det er ikke bare en stor og lodden kosebamse. 

Det er en del berner-eiere som blir allergisk mot hund eller får allergiske barn når valpen begynner å bli åtte-ni måneder gammel, og derfor må omplassere (noen avliver) - så selv om en voksen berner kan være en sedat sofagris som er fornøyd med det den blir tilbudt og livet generelt, så skal mange av dem gjennom en tenåringsperiode som kan være overraskende om en er innstilt på et så enkelt hundehold som mulig.

Jeg synes også enkelte spisshundraser, som eurasier og finsk lapphund, blir trukket fram som gode familiehunder - men de kommer jo også med sin spisshundbagasje. På samme måte som at miniatyrhundraser også har sin bakgrunn - når en rase har hatt som oppgave å beskytte munker mot spøkelser og onde ånder ved å skremme dem bort gjennom bjeffing i flerfoldige generasjoner, så sier det seg selv at disse hundene har lett for å bjeffe i dag også, uansett om de ser spøkelser eller ei. 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvilke hunderaser er store selvskapshunder? Skjønner at gigantene som irsk ulvehund, Berner sennen, grand danois, sant bernardshund, nuffe, landseer ol. Regnes som giganter. Jeg vet jo at disse rasene ofte har redusert levealder enn de som er mindre type 30 kilo med litt pluss og minus. Hvilke store hunderaser lever lengre ? Skjønner dette er invidiellt og helse og arv osv. Har mye å si. 

Jeg har også lyst på en stor hund som vakthund da jeg bor alene i ett stort hus.

Gjerne ramse opp flere hunderaser.

Har alle hunderasene på canis.no blitt borte?

Skrevet
På 9/4/2017 at 11:58 AM, Djervekvinnen skrev:

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

  • Like 1
Skrevet
28 minutes ago, Mumle Mu said:

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

Enig. De passer som "selskapshund" i den grad at de krever lite og stort sett er umerkelige innendørs. Men det bor jo en del villskap i de fleste - da tenker jeg på jaktinstinkt, radius og førerorientering. 

  • Like 2
Skrevet
53 minutes ago, bianka said:

Hvordan er det å ha en gigant hund i hus i forhold til de mindre? 

Jeg hadde irsk ulvehund, og han tok litt mer plass, men ble egentlig ikke merket inne. Man å løfte beina litt ekstra når man går over ham, kanskje til og med dytte litt når han hadde lagt seg foran dodøra. Og brukte vesentlig mer plass i sofaen enn en mindre hund. Dog mye mindre mas inne enn mange andre hunder jeg kjenner :)

Og glad IU som hilser som om han var en 3 kg stor hund - ingen hopping, men sirkler og koser og lener seg mot folk - ikke settes pris på av alle. 1 halvmeter med gladhale kan gjøre vondt :P

Skrevet



Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.


Synes da det er litt å dra definisjonen langt. Mange oppdrettere med hunder som gjør det bra på utstilling bruker faktisk også Lurecoursing som et verktøy for å sikre at hunden faktisk også fungerer til sitt opprinnelige formål. De større rasene som Borzoi og IU og Galgo er faktisk godt representert.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk


Skrevet

Ridgeback vil jeg jo definere som relativt stor, om ikke gigant, og selv om min er liten. Inne tar han lite plass. Vi har vært ganske viktige på at han ikke får brøyte seg fram mellom oss når han vil noe (gjennom kjøkkendøra eller hagedøra f.eks.). I forhold til småen er det ikke noe problem, han har hatt respekt for Odin siden han var valp. Men klart, da Kovu var valp/unghund måtte vi passe på, siden han ikke er klar over sin egen styrke.

En større utfordring er plass i bil, ha med hunden på offkom eller på trange steder, og at ikke hvem som helst kan passe ham rett og slett fordi han er så sterk at man må kunne holde ham igjen (mamma er litt dårlig til beins osv).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...