Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke store og mellomstore hunderaser passer best som selvskapshunder bortsett fra de i gruppe 9 ? De i gruppe 9 er kun små hunder. Må vell være noen større hunder som også passer til selvskapshund?

Skrevet

Er bare det at siden gruppe 9 kalles for selvskapshunder så tenkte jeg at det kun var de små som er selvskapshund. Finnes det større også? Selvskapshund tenker jeg er det samme som familiehund. En hund som ikke trenger altfor mye mosjon. En som trenger middels mosjon. En hund som ikke er avlet som en typisk brukshund.

Skrevet

På feks. Kjopehund.no sin hunderasevelger så står det haket av de forskjellige størrelsene, aktivitetsbehov, pelspleie, samarbeidsegenskaper og krysset av på feks. Selvskapshund,jakthund, brukshund, agility, lydighet, tallrik rase. Hvor mye skal man legge vekt på disse? Noe av det samme står på canis sin rasevelger, eller på dyrebar.no. Hvor mye skal man vektlegge disse?

Skrevet

Men med noen unntak så er de fleste hunder familiehunder i større eller mindre grad. Ikke tenk så mye på hvordan du definerer det, men heller på hvordan hverdagen er: Hvor mye ser du for deg å aktivisere hunden? Hvor mye tid er greit å bruke på pelsstell?

Skrevet

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Skrevet

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Skrevet
21 minutes ago, bianka said:

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Da har du egentlig ganske mange raser å velge mellom, så da er spørsmålet videre hva du foretrekker. Stort og hårete, middels og korthåret, middels og pelset? Grand danois, collie, springer spaniel, pinscher, berner sennen, whippet, golden, eller bearded collie er alle raser som mer eller mindre passer inn i de kriteriene (dog vil jeg si at den timen er minimum på generell basis, men det gjelder egentlig uansett rase).

Just now, Kangerlussuaq said:

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Du kaller det kverulering, jeg kaller det å finne frem til hva som egentlig passer ønskene - og da må man nesten vite hva kriteriene er..

Skrevet

Jeg har en rase som er definert som medium stor selskapshund. En times tur om dagen er definitivt ikke nok for ham, men jeg vet andre med samme rase har hunder som fint kan sove seg gjennom en hel regnværsdag. Han er riktig nok ung, men for at han skal være tilfreds bør han få minst en times tur to ganger om dagen pluss lek og hjernetrim. To-tre ganger i uka bør han få anledning til å virkelig løpe fra seg, enten løs i skogen eller i dagpark med andre hunder. Vi prøver også å delta på organisert trening minst en gang i uka.

Skrevet

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Skrevet

Leonberger etter litt sedate linjer? Noen av dem er det en hel del trøkk i og trenger mye, mens andre er mindre krevende og egentlig fornøyd med å være med på alt. Tipper man finner det samme innen Bernerne...

Skrevet

Jeg ville ikke sagt at de store rasene i gruppe 2 trenger mindre mosjon enn rasene i gruppe 9, om det var sammenligningsgrunnlaget, men mulig jeg misforsto. Det er tvert imot viktig med god mosjon på en så stor hund, så den får beholde en sunn kropp som klarer å bære sitt tunge skjelett.

I tidligere gruppefordeling, så var berner sennenhund og flere av de andre rasene nevnt i de siste innleggene samlet i gruppe G - selskapshunder. På 1970- og 1980-tallet var flere av rasene sammen i en raseklubb som het Klubben for Store Selskapshundraser, men etter hvert så ble rasene så store at de ønsket og evnet å danne egne raseklubber, KSS ble gjort om til Klubben for Større Selskapshundraser (fordi de inkluderte litt mindre raser), og nå heter de Klubben for Gårds- og Fjellhunder, og inneholder en del i populasjon småraser fra gruppe 1 og 2. 

Jeg vet ikke om berner og tilsvarende er det trådstarter leter etter, for jeg vet ikke helt hva som menes med middels mosjon og at pelsstell er gøy - for med disse rasene så får en ikke bare pelsstellet, en får støvsugingen også :D Det er de som koser seg med timesvis av napping, trimming, børsting og klipping, men som får spader av en eneste hårdott på stuegulvet. Så jeg synes kanskje kriteriene til trådstarter er litt vel vage og runde.

På noen av molosserne, mastiffene og tilsvarende kan en få med (litt) vokt, fordi de har hatt det som tidligere oppgave, det er ikke bare en stor og lodden kosebamse. 

Det er en del berner-eiere som blir allergisk mot hund eller får allergiske barn når valpen begynner å bli åtte-ni måneder gammel, og derfor må omplassere (noen avliver) - så selv om en voksen berner kan være en sedat sofagris som er fornøyd med det den blir tilbudt og livet generelt, så skal mange av dem gjennom en tenåringsperiode som kan være overraskende om en er innstilt på et så enkelt hundehold som mulig.

Jeg synes også enkelte spisshundraser, som eurasier og finsk lapphund, blir trukket fram som gode familiehunder - men de kommer jo også med sin spisshundbagasje. På samme måte som at miniatyrhundraser også har sin bakgrunn - når en rase har hatt som oppgave å beskytte munker mot spøkelser og onde ånder ved å skremme dem bort gjennom bjeffing i flerfoldige generasjoner, så sier det seg selv at disse hundene har lett for å bjeffe i dag også, uansett om de ser spøkelser eller ei. 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvilke hunderaser er store selvskapshunder? Skjønner at gigantene som irsk ulvehund, Berner sennen, grand danois, sant bernardshund, nuffe, landseer ol. Regnes som giganter. Jeg vet jo at disse rasene ofte har redusert levealder enn de som er mindre type 30 kilo med litt pluss og minus. Hvilke store hunderaser lever lengre ? Skjønner dette er invidiellt og helse og arv osv. Har mye å si. 

Jeg har også lyst på en stor hund som vakthund da jeg bor alene i ett stort hus.

Gjerne ramse opp flere hunderaser.

Har alle hunderasene på canis.no blitt borte?

Skrevet
På 9/4/2017 at 11:58 AM, Djervekvinnen skrev:

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

  • Like 1
Skrevet
28 minutes ago, Mumle Mu said:

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

Enig. De passer som "selskapshund" i den grad at de krever lite og stort sett er umerkelige innendørs. Men det bor jo en del villskap i de fleste - da tenker jeg på jaktinstinkt, radius og førerorientering. 

  • Like 2
Skrevet
53 minutes ago, bianka said:

Hvordan er det å ha en gigant hund i hus i forhold til de mindre? 

Jeg hadde irsk ulvehund, og han tok litt mer plass, men ble egentlig ikke merket inne. Man å løfte beina litt ekstra når man går over ham, kanskje til og med dytte litt når han hadde lagt seg foran dodøra. Og brukte vesentlig mer plass i sofaen enn en mindre hund. Dog mye mindre mas inne enn mange andre hunder jeg kjenner :)

Og glad IU som hilser som om han var en 3 kg stor hund - ingen hopping, men sirkler og koser og lener seg mot folk - ikke settes pris på av alle. 1 halvmeter med gladhale kan gjøre vondt :P

Skrevet



Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.


Synes da det er litt å dra definisjonen langt. Mange oppdrettere med hunder som gjør det bra på utstilling bruker faktisk også Lurecoursing som et verktøy for å sikre at hunden faktisk også fungerer til sitt opprinnelige formål. De større rasene som Borzoi og IU og Galgo er faktisk godt representert.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk


Skrevet

Ridgeback vil jeg jo definere som relativt stor, om ikke gigant, og selv om min er liten. Inne tar han lite plass. Vi har vært ganske viktige på at han ikke får brøyte seg fram mellom oss når han vil noe (gjennom kjøkkendøra eller hagedøra f.eks.). I forhold til småen er det ikke noe problem, han har hatt respekt for Odin siden han var valp. Men klart, da Kovu var valp/unghund måtte vi passe på, siden han ikke er klar over sin egen styrke.

En større utfordring er plass i bil, ha med hunden på offkom eller på trange steder, og at ikke hvem som helst kan passe ham rett og slett fordi han er så sterk at man må kunne holde ham igjen (mamma er litt dårlig til beins osv).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...