Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

https://www.familieverden.no/barnehage/utrolige-opplevelser-med-barnehagen/

https://www.aftenposten.no/norge/i/4O34o/Barnehage-glemte-trearing-pa-bussen

https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/trearing-glemt-i-barnehagen-de-ansatte-laste-dorene-og-gikk-hjem/s/2-2.952-1.8027527

https://www.nrk.no/telemark/barnehage-glemte-barn-pa-tur-1.7512585

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/toaaring-ble-glemt-igjen-paa-barnehagetur/a/514201/

http://www.tv2.no/a/5990161/

https://www.familieverden.no/barnehage/hun-kysset-sonnen-min-pa-munnen/

Dette er bare noen saker etter et kjapt søk. Jeg kjenner til flere episoder , mer eller mindre graverende og ikke alle har kommet frem i media. Jepp, alle er mennesker og kan gjøre feil men hvis man passer andres barn, har man da ikke et ekstra stort ansvar ? 

Hva mener du om barnehager?  Bør ansatte med f.eks kraftige fobier , som de ikke klarer å skjule arbeide i barnehage? Eksempel; ansatt er hysterisk redd hunder og hver gang noen kommer i nærheten med hund ( selv i bånd) så skriker vedkommende opp om at man må fjerne hunden. Fobier er som kjent 'smittsomme'. 

Skrevet

Jeg kjenner til barnehager som bare ansetter hva som helst  og også folk som jobber med barn bare for å ha en jobb. 

Jeg stoler på den barnehagen hun går i nå. :) De er dedikerte og bryr seg, vi kjenner de godt. De lærer mye og har matteprosjekt, fokus på antimobbing og på miljø. 

Selvsagt kan det skje uhell likevel dessverre. 

Var ikke fornøyd med forrige, den er privat og eier tar ut millionbeløp, samtidig som styrer skriver mail til foreldre for å høre om de har noen gamle bøker barna kan få. Bare masse nye vikarer hele tiden og oppbevaringsplass, ikke noe mer.

Skrevet

Kan signer det @Marie skriver - var såvidt innom som vikar i en barnehage jeg aldri hadde sendt barnet mitt i (annen landsdel - mange år siden). Og jeg har jobbet i barnehager jeg ikke hadde hatt "problemer" med å sende barnet mitt i. Skriver "problemer" fordi det er alltid vanskelig å sende barnet sitt til andre mennesker. Jeg er fornøyd med barnehagen hun går i. 

Så for å svare på spørsmålet - nei jeg stoler ikke blindt på barnehager, overhodet ikke. Heldigvis finnes det veldig mange dyktige kvalifiserte folk i barnehager rundt om i norges land. Men vi som foreldre eller fagpersoner som kommer i kontakt med barnehager må følge med. 

  • Like 2
Skrevet

Stoler ikke blindt på barnehager generelt nei, men tenker at barnehager og barnehageansatte stort sett gjør så godt de kan og vel så det. Har bare tre ukers erfaring som barnehagemamma, kommunal, relativt stor barnehage, og er allerede blitt imponert over hvor godt de ser sønnen min og hvor godt de har klart å bli kjent med ham på kort tid. Så håper det fortsetter :) 

  • Like 1
Skrevet

Nå er det noen år siden mine barn gikk i barnehagen, men nei, jeg stolte ikke på barnehager da. I en av barnehagene var det faktisk en av de andre foreldrene som beviste ved å merke bleia at barnet hennes ikke ble skifta på i løpet av dagen. Ikke rart at ungen ble sår, og ikke f... om barnehagen innrømmet noe. Mine barn sluttet i den barnehagen ikke så lenge etter det, for å si det sånn. 

Med tanke på hvor ivrige NAV har vært på å putte meg på tiltak i barnehage/SFO, ser jeg ingen grunn som helst til å stole på at de som jobber der er spesielt opptatt av barn. Jeg mener, jeg er ikke det. Jeg har presisert i alle sånne intervjuer at jeg ikke vil jobbe med barn, allikevel så har de insistert, og jeg skjønner jo hvorfor - det er jo alltid manko på folk i barnehager, og barnehager tar mer enn gjerne i mot litt gratis arbeidskraft. Det burde være en forutsetning at man liker barn for å jobbe med barn, syns jeg. 

Nå er ikke alt svart da, jeg syns jo at de barnehagene vi har vært innom, jevnt over har vært bra. Det var den ene der de ikke skifta bleier, og det er vel det. Men vi har holdt oss til små barnehager med nok voksne ansatte, da har det vært lett å holde oversikt og man blir kjent med personalet. Det fantes ikke disse digre læringsverkstedene og hoppenspretter da mine var små, og jeg kjenner jeg er glad for det, jeg ser for meg at med snørrogørti unger og en bøtte med voksne folk, da er det lett å miste oversikten. 

Skrevet

Stoler ikke blindt på, men tenker også at det er stor forskjell på barnehager, og også på menneskene som jobber i disse barnehagene.

Er godt fornøyd med barnehagen vår sønn går i nå, og har tillitt til de ansatte der.

Skrevet

Jeg har selv jobbet i barnehage og poden har vært i 2 forskjellige barnehager. Jeg ville lett hatt barnet mitt i barnehagen der jeg jobbet.  Jeg hadde større ansvarsfølelse for hvert og ett av  barna jeg jobbet med der, enn det jeg har for de 69 millioner pengene  jeg har ansvar for nå. Slik inbilder jeg meg at de fleste mennesker føler. Man blir jo oppriktig glad i barna man tilbringer 8 timer hver dag med . Hvis man er normalt skrudd sammen , og det er heldigvis de fleste. 

Begge barnehagene jeg har hatt poden i har jeg vært fornøyd med. Nå har jeg et svært verbalt barn som har vært i stand til å fortelle om opplevelser fra han begynte i barnehagen og det har selvfølgelig vært en ekstra trygghet. Jeg har opplevd at de har sett han og i stor grad dekket hans behov. 

Så ja: i det store og det hele stoler jeg på barnehager. De aller fleste barn i Norge går i barnehager og de aller fleste har en trygg og god opplevelse.

  • Like 2
Skrevet

Enda godt jeg ikke skal ha barn, for jeg stoler ikke på barnehager for fem flate øre. Jeg er selv merket for livet fra da jeg gikk i barnehage, og uten at jeg vil gå i detalj om selve hendelsen så kan jeg si at de ansatte håndterte situasjonen ekstremt dårlig. Det er riktignok en evighet siden, men ut i fra dagens avisoppslag ser det ikke veldig mye bedre ut nå.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jobba i barnehage, og ser desverre problemstillingene og grunner til at foreldre ikke stoler på barnehagen. Den ene grunnen er personaltetthet. Her er normen 3 voksne på 18 barn, dvs 6 barn på hver voksen. Det er mange nok det, men så er man deler av dagen bare 2 voksne på 18 barn fordi pedagogen skal på møter, ha plantid, foreldresamtaler osv. Når du da er alene med 9 barn og en har bæsja, går du da fra de 8 andre for å bytte den bleia eller må det ene barnet vente?

Det andre er hvem som jobber i barnehage. "Alle kan jobbe med barn", sier NAV og kommunen. NAV sender folk til å jobbe i barnehage, kommunen "omplasserer" folk som ikke funker andre steder til barnehagen. Da får du folk som nekter å bytte bleier, hjelpe til med dobesøk osv, folk som sitter på en benk og skravler med de andre ansatte istedenfor å leke med barna ute osv - og folk som ikke klarer å ta voksenrollen når barna tester, og synker ned på deres nivå og blir barnslige. Kunne fortsatt osv osv.

Skjønner at en del har med økonomi å gjøre, og jeg tror løsningen er å slutte å dumpe folk til å jobbe i barnehagene og å øke antall voksne per barn. For det å jobbe i barnehage når man faktisk liker å jobbe med barn er verdens beste jobb!!

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Det høres jo betryggende ut at etaten mener at alle kan jobbe med barn.. Sånn personlig så mner jeg at det er mange som ikke burde jobbe med barn.. :blink:

Det er nå ikke helt riktig uten at jeg kjenner alle detaljene. 

Politiattest i barnehagen

Skrevet
5 timer siden, Kåre Lise skrev:

Det er nå ikke helt riktig uten at jeg kjenner alle detaljene. 

Politiattest i barnehagen

At mennesker med forskrudd syn på barn ikke skal arbeide med barn tar jeg  som en selvfølge men jeg tenker at det likevel er mange som overhodet ikke egner seg for å jobbe med barn, dog av andre årsaker. 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...