Gå til innhold
Hundesonen.no

Stoler du på barnehager?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.familieverden.no/barnehage/utrolige-opplevelser-med-barnehagen/

https://www.aftenposten.no/norge/i/4O34o/Barnehage-glemte-trearing-pa-bussen

https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/trearing-glemt-i-barnehagen-de-ansatte-laste-dorene-og-gikk-hjem/s/2-2.952-1.8027527

https://www.nrk.no/telemark/barnehage-glemte-barn-pa-tur-1.7512585

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/toaaring-ble-glemt-igjen-paa-barnehagetur/a/514201/

http://www.tv2.no/a/5990161/

https://www.familieverden.no/barnehage/hun-kysset-sonnen-min-pa-munnen/

Dette er bare noen saker etter et kjapt søk. Jeg kjenner til flere episoder , mer eller mindre graverende og ikke alle har kommet frem i media. Jepp, alle er mennesker og kan gjøre feil men hvis man passer andres barn, har man da ikke et ekstra stort ansvar ? 

Hva mener du om barnehager?  Bør ansatte med f.eks kraftige fobier , som de ikke klarer å skjule arbeide i barnehage? Eksempel; ansatt er hysterisk redd hunder og hver gang noen kommer i nærheten med hund ( selv i bånd) så skriker vedkommende opp om at man må fjerne hunden. Fobier er som kjent 'smittsomme'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til barnehager som bare ansetter hva som helst  og også folk som jobber med barn bare for å ha en jobb. 

Jeg stoler på den barnehagen hun går i nå. :) De er dedikerte og bryr seg, vi kjenner de godt. De lærer mye og har matteprosjekt, fokus på antimobbing og på miljø. 

Selvsagt kan det skje uhell likevel dessverre. 

Var ikke fornøyd med forrige, den er privat og eier tar ut millionbeløp, samtidig som styrer skriver mail til foreldre for å høre om de har noen gamle bøker barna kan få. Bare masse nye vikarer hele tiden og oppbevaringsplass, ikke noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan signer det @Marie skriver - var såvidt innom som vikar i en barnehage jeg aldri hadde sendt barnet mitt i (annen landsdel - mange år siden). Og jeg har jobbet i barnehager jeg ikke hadde hatt "problemer" med å sende barnet mitt i. Skriver "problemer" fordi det er alltid vanskelig å sende barnet sitt til andre mennesker. Jeg er fornøyd med barnehagen hun går i. 

Så for å svare på spørsmålet - nei jeg stoler ikke blindt på barnehager, overhodet ikke. Heldigvis finnes det veldig mange dyktige kvalifiserte folk i barnehager rundt om i norges land. Men vi som foreldre eller fagpersoner som kommer i kontakt med barnehager må følge med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler ikke blindt på barnehager generelt nei, men tenker at barnehager og barnehageansatte stort sett gjør så godt de kan og vel så det. Har bare tre ukers erfaring som barnehagemamma, kommunal, relativt stor barnehage, og er allerede blitt imponert over hvor godt de ser sønnen min og hvor godt de har klart å bli kjent med ham på kort tid. Så håper det fortsetter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden mine barn gikk i barnehagen, men nei, jeg stolte ikke på barnehager da. I en av barnehagene var det faktisk en av de andre foreldrene som beviste ved å merke bleia at barnet hennes ikke ble skifta på i løpet av dagen. Ikke rart at ungen ble sår, og ikke f... om barnehagen innrømmet noe. Mine barn sluttet i den barnehagen ikke så lenge etter det, for å si det sånn. 

Med tanke på hvor ivrige NAV har vært på å putte meg på tiltak i barnehage/SFO, ser jeg ingen grunn som helst til å stole på at de som jobber der er spesielt opptatt av barn. Jeg mener, jeg er ikke det. Jeg har presisert i alle sånne intervjuer at jeg ikke vil jobbe med barn, allikevel så har de insistert, og jeg skjønner jo hvorfor - det er jo alltid manko på folk i barnehager, og barnehager tar mer enn gjerne i mot litt gratis arbeidskraft. Det burde være en forutsetning at man liker barn for å jobbe med barn, syns jeg. 

Nå er ikke alt svart da, jeg syns jo at de barnehagene vi har vært innom, jevnt over har vært bra. Det var den ene der de ikke skifta bleier, og det er vel det. Men vi har holdt oss til små barnehager med nok voksne ansatte, da har det vært lett å holde oversikt og man blir kjent med personalet. Det fantes ikke disse digre læringsverkstedene og hoppenspretter da mine var små, og jeg kjenner jeg er glad for det, jeg ser for meg at med snørrogørti unger og en bøtte med voksne folk, da er det lett å miste oversikten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv jobbet i barnehage og poden har vært i 2 forskjellige barnehager. Jeg ville lett hatt barnet mitt i barnehagen der jeg jobbet.  Jeg hadde større ansvarsfølelse for hvert og ett av  barna jeg jobbet med der, enn det jeg har for de 69 millioner pengene  jeg har ansvar for nå. Slik inbilder jeg meg at de fleste mennesker føler. Man blir jo oppriktig glad i barna man tilbringer 8 timer hver dag med . Hvis man er normalt skrudd sammen , og det er heldigvis de fleste. 

Begge barnehagene jeg har hatt poden i har jeg vært fornøyd med. Nå har jeg et svært verbalt barn som har vært i stand til å fortelle om opplevelser fra han begynte i barnehagen og det har selvfølgelig vært en ekstra trygghet. Jeg har opplevd at de har sett han og i stor grad dekket hans behov. 

Så ja: i det store og det hele stoler jeg på barnehager. De aller fleste barn i Norge går i barnehager og de aller fleste har en trygg og god opplevelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt jeg ikke skal ha barn, for jeg stoler ikke på barnehager for fem flate øre. Jeg er selv merket for livet fra da jeg gikk i barnehage, og uten at jeg vil gå i detalj om selve hendelsen så kan jeg si at de ansatte håndterte situasjonen ekstremt dårlig. Det er riktignok en evighet siden, men ut i fra dagens avisoppslag ser det ikke veldig mye bedre ut nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba i barnehage, og ser desverre problemstillingene og grunner til at foreldre ikke stoler på barnehagen. Den ene grunnen er personaltetthet. Her er normen 3 voksne på 18 barn, dvs 6 barn på hver voksen. Det er mange nok det, men så er man deler av dagen bare 2 voksne på 18 barn fordi pedagogen skal på møter, ha plantid, foreldresamtaler osv. Når du da er alene med 9 barn og en har bæsja, går du da fra de 8 andre for å bytte den bleia eller må det ene barnet vente?

Det andre er hvem som jobber i barnehage. "Alle kan jobbe med barn", sier NAV og kommunen. NAV sender folk til å jobbe i barnehage, kommunen "omplasserer" folk som ikke funker andre steder til barnehagen. Da får du folk som nekter å bytte bleier, hjelpe til med dobesøk osv, folk som sitter på en benk og skravler med de andre ansatte istedenfor å leke med barna ute osv - og folk som ikke klarer å ta voksenrollen når barna tester, og synker ned på deres nivå og blir barnslige. Kunne fortsatt osv osv.

Skjønner at en del har med økonomi å gjøre, og jeg tror løsningen er å slutte å dumpe folk til å jobbe i barnehagene og å øke antall voksne per barn. For det å jobbe i barnehage når man faktisk liker å jobbe med barn er verdens beste jobb!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kåre Lise skrev:

Det er nå ikke helt riktig uten at jeg kjenner alle detaljene. 

Politiattest i barnehagen

At mennesker med forskrudd syn på barn ikke skal arbeide med barn tar jeg  som en selvfølge men jeg tenker at det likevel er mange som overhodet ikke egner seg for å jobbe med barn, dog av andre årsaker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...