Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

https://www.familieverden.no/barnehage/utrolige-opplevelser-med-barnehagen/

https://www.aftenposten.no/norge/i/4O34o/Barnehage-glemte-trearing-pa-bussen

https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/trearing-glemt-i-barnehagen-de-ansatte-laste-dorene-og-gikk-hjem/s/2-2.952-1.8027527

https://www.nrk.no/telemark/barnehage-glemte-barn-pa-tur-1.7512585

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/toaaring-ble-glemt-igjen-paa-barnehagetur/a/514201/

http://www.tv2.no/a/5990161/

https://www.familieverden.no/barnehage/hun-kysset-sonnen-min-pa-munnen/

Dette er bare noen saker etter et kjapt søk. Jeg kjenner til flere episoder , mer eller mindre graverende og ikke alle har kommet frem i media. Jepp, alle er mennesker og kan gjøre feil men hvis man passer andres barn, har man da ikke et ekstra stort ansvar ? 

Hva mener du om barnehager?  Bør ansatte med f.eks kraftige fobier , som de ikke klarer å skjule arbeide i barnehage? Eksempel; ansatt er hysterisk redd hunder og hver gang noen kommer i nærheten med hund ( selv i bånd) så skriker vedkommende opp om at man må fjerne hunden. Fobier er som kjent 'smittsomme'. 

Skrevet

Jeg kjenner til barnehager som bare ansetter hva som helst  og også folk som jobber med barn bare for å ha en jobb. 

Jeg stoler på den barnehagen hun går i nå. :) De er dedikerte og bryr seg, vi kjenner de godt. De lærer mye og har matteprosjekt, fokus på antimobbing og på miljø. 

Selvsagt kan det skje uhell likevel dessverre. 

Var ikke fornøyd med forrige, den er privat og eier tar ut millionbeløp, samtidig som styrer skriver mail til foreldre for å høre om de har noen gamle bøker barna kan få. Bare masse nye vikarer hele tiden og oppbevaringsplass, ikke noe mer.

Skrevet

Kan signer det @Marie skriver - var såvidt innom som vikar i en barnehage jeg aldri hadde sendt barnet mitt i (annen landsdel - mange år siden). Og jeg har jobbet i barnehager jeg ikke hadde hatt "problemer" med å sende barnet mitt i. Skriver "problemer" fordi det er alltid vanskelig å sende barnet sitt til andre mennesker. Jeg er fornøyd med barnehagen hun går i. 

Så for å svare på spørsmålet - nei jeg stoler ikke blindt på barnehager, overhodet ikke. Heldigvis finnes det veldig mange dyktige kvalifiserte folk i barnehager rundt om i norges land. Men vi som foreldre eller fagpersoner som kommer i kontakt med barnehager må følge med. 

  • Like 2
Skrevet

Stoler ikke blindt på barnehager generelt nei, men tenker at barnehager og barnehageansatte stort sett gjør så godt de kan og vel så det. Har bare tre ukers erfaring som barnehagemamma, kommunal, relativt stor barnehage, og er allerede blitt imponert over hvor godt de ser sønnen min og hvor godt de har klart å bli kjent med ham på kort tid. Så håper det fortsetter :) 

  • Like 1
Skrevet

Nå er det noen år siden mine barn gikk i barnehagen, men nei, jeg stolte ikke på barnehager da. I en av barnehagene var det faktisk en av de andre foreldrene som beviste ved å merke bleia at barnet hennes ikke ble skifta på i løpet av dagen. Ikke rart at ungen ble sår, og ikke f... om barnehagen innrømmet noe. Mine barn sluttet i den barnehagen ikke så lenge etter det, for å si det sånn. 

Med tanke på hvor ivrige NAV har vært på å putte meg på tiltak i barnehage/SFO, ser jeg ingen grunn som helst til å stole på at de som jobber der er spesielt opptatt av barn. Jeg mener, jeg er ikke det. Jeg har presisert i alle sånne intervjuer at jeg ikke vil jobbe med barn, allikevel så har de insistert, og jeg skjønner jo hvorfor - det er jo alltid manko på folk i barnehager, og barnehager tar mer enn gjerne i mot litt gratis arbeidskraft. Det burde være en forutsetning at man liker barn for å jobbe med barn, syns jeg. 

Nå er ikke alt svart da, jeg syns jo at de barnehagene vi har vært innom, jevnt over har vært bra. Det var den ene der de ikke skifta bleier, og det er vel det. Men vi har holdt oss til små barnehager med nok voksne ansatte, da har det vært lett å holde oversikt og man blir kjent med personalet. Det fantes ikke disse digre læringsverkstedene og hoppenspretter da mine var små, og jeg kjenner jeg er glad for det, jeg ser for meg at med snørrogørti unger og en bøtte med voksne folk, da er det lett å miste oversikten. 

Skrevet

Stoler ikke blindt på, men tenker også at det er stor forskjell på barnehager, og også på menneskene som jobber i disse barnehagene.

Er godt fornøyd med barnehagen vår sønn går i nå, og har tillitt til de ansatte der.

Skrevet

Jeg har selv jobbet i barnehage og poden har vært i 2 forskjellige barnehager. Jeg ville lett hatt barnet mitt i barnehagen der jeg jobbet.  Jeg hadde større ansvarsfølelse for hvert og ett av  barna jeg jobbet med der, enn det jeg har for de 69 millioner pengene  jeg har ansvar for nå. Slik inbilder jeg meg at de fleste mennesker føler. Man blir jo oppriktig glad i barna man tilbringer 8 timer hver dag med . Hvis man er normalt skrudd sammen , og det er heldigvis de fleste. 

Begge barnehagene jeg har hatt poden i har jeg vært fornøyd med. Nå har jeg et svært verbalt barn som har vært i stand til å fortelle om opplevelser fra han begynte i barnehagen og det har selvfølgelig vært en ekstra trygghet. Jeg har opplevd at de har sett han og i stor grad dekket hans behov. 

Så ja: i det store og det hele stoler jeg på barnehager. De aller fleste barn i Norge går i barnehager og de aller fleste har en trygg og god opplevelse.

  • Like 2
Skrevet

Enda godt jeg ikke skal ha barn, for jeg stoler ikke på barnehager for fem flate øre. Jeg er selv merket for livet fra da jeg gikk i barnehage, og uten at jeg vil gå i detalj om selve hendelsen så kan jeg si at de ansatte håndterte situasjonen ekstremt dårlig. Det er riktignok en evighet siden, men ut i fra dagens avisoppslag ser det ikke veldig mye bedre ut nå.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jobba i barnehage, og ser desverre problemstillingene og grunner til at foreldre ikke stoler på barnehagen. Den ene grunnen er personaltetthet. Her er normen 3 voksne på 18 barn, dvs 6 barn på hver voksen. Det er mange nok det, men så er man deler av dagen bare 2 voksne på 18 barn fordi pedagogen skal på møter, ha plantid, foreldresamtaler osv. Når du da er alene med 9 barn og en har bæsja, går du da fra de 8 andre for å bytte den bleia eller må det ene barnet vente?

Det andre er hvem som jobber i barnehage. "Alle kan jobbe med barn", sier NAV og kommunen. NAV sender folk til å jobbe i barnehage, kommunen "omplasserer" folk som ikke funker andre steder til barnehagen. Da får du folk som nekter å bytte bleier, hjelpe til med dobesøk osv, folk som sitter på en benk og skravler med de andre ansatte istedenfor å leke med barna ute osv - og folk som ikke klarer å ta voksenrollen når barna tester, og synker ned på deres nivå og blir barnslige. Kunne fortsatt osv osv.

Skjønner at en del har med økonomi å gjøre, og jeg tror løsningen er å slutte å dumpe folk til å jobbe i barnehagene og å øke antall voksne per barn. For det å jobbe i barnehage når man faktisk liker å jobbe med barn er verdens beste jobb!!

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Det høres jo betryggende ut at etaten mener at alle kan jobbe med barn.. Sånn personlig så mner jeg at det er mange som ikke burde jobbe med barn.. :blink:

Det er nå ikke helt riktig uten at jeg kjenner alle detaljene. 

Politiattest i barnehagen

Skrevet
5 timer siden, Kåre Lise skrev:

Det er nå ikke helt riktig uten at jeg kjenner alle detaljene. 

Politiattest i barnehagen

At mennesker med forskrudd syn på barn ikke skal arbeide med barn tar jeg  som en selvfølge men jeg tenker at det likevel er mange som overhodet ikke egner seg for å jobbe med barn, dog av andre årsaker. 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...