Er det lettere å oppdra andres hunder, enn sin egen?

[Enlivan]

Jeg må si jeg lurer veldig på det. 

Jeg hører ofte hundefolk, både kjente og ukjente har sterke meninger om hvordan andre hundeeiere skal oppdra hundene sine. Da gjerne med hard hånd, for å "bli kvitt problemet en gang for alle". Selv har de sine egne utfordringer og problemer, men det har de tusen forskjellige unnskyldninger for. Andres problemer er "easy fix". Jeg må si jeg er litt lei... Det kan være både sårende og provoserende når man får slike råd/kommentarer om hvordan man skal ta tak i sin firbente venn å vise hvem som bestemmer, når man ikke engang har spurt vedkommende om råd. Og enda mer provoserende blir det når vedkommende lar sin egen hund ture frem, med all verdens unnskyldninger om at "den er bare sånn" ol. 

Dette ble litt rotete, men hva synes dere? Er det lettere å se andre hunders feil enn sin egen sine? Hvorfor er det slik? Er det lettere å oppdra eller korrigere en hund man ikke er følelsesmessig involvert i? Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

[Snøfrost]

Kommer litt an på hvordan du tenker på "oppdra". Jeg har helt klart andre prioriteringer i mitt hundehold enn andre kan ha i sine. Ingen her kan f.eks. "sitt", eller jo en tispe jeg fikk tilbake som 4-åring kan det
De kan fremstå som udresserte og i "fri dressur" da jeg synes det er helt greit at de hopper på meg og mannen, de går ikke fint i bånd (vi går med seler og hundene trekker), de kan ikke mange grunnleggende kommandoer. Jeg KAN selvsagt lære de dette (og gjorde det med mine først hvor det var en høyere prioritet), men det er ikke noe jeg prioriterer. 
De kan derimot høyre, venstre, stå, rett frem, holde kontakten, løse linesurr, vet de må gå på samme siden av et tre, lar seg plukke i munn, labber, øyne og ører og andre ting vi finner praktisk. 

Jeg kan være like streng med egne som med andres. Men jeg har mer hundeerfaring, mer raseerfaring og leser nok i mange tilfeller hundene bedre enn en førstegangseier. I den forstand kan jeg hjelpe med enkelte problemer som kan oppstå hos noen dersom de ønsker hjelpen. Som den hunden fra mitt oppdrett som hadde en dustete uvane, den ble fort plukket av når hun kom på "ferie" hit. Ikke noe galt med hunden, bare eier som hadde latt det skli ut litt og trengte hjelp for å få det under kontroll. Hadde hun bodd her så hadde jo aldri problemet oppstått, og dermed heller ikke vært noe å fikse på. 
 

[Enlivan]

Det er jo litt som du sier. Du har andre krav til hunden din, enn kanskje andre har til sin. Jeg tenker også på hvis man har en utfordring.

Jeg har f eks en hund som kan bjeffe i møte med andre hunder. Jeg har min måte å takle dette på, men jeg har en kamerat som hver gang vi går tur sammen og dette skjer, må blande seg. Han hever stemmen og kjefter på min hund mens jeg er der, for så å fortelle meg hvor uakseptabelt dette er og at jeg må ta hunden min sånn og sånn. Hvorpå hans egen hund rundt neste sving kan ruse mot mennesker å bjeffe. Men dette er noe helt annet må jeg skjønne, og så får jeg masse forklaringer på hvorfor dette skjer og at straff har ingenting for seg da hans hund er usikker og at hvis han straffer den blir den bare mer usikker osv.osv... DA blir jeg irritert.  Det var bare et eksempel. Han har så mange "løsninger" på min hund sine utfordringer, men bare unnskyldninger når det kommer til hans egen. Derfor tittelen; Er det lettere å oppdra andres hunder...

Jeg har ingenting mot å ta imot råd og tips, men når det blir på denne måten blir det bare feil. Det virker som min kamerat synes bare hunden min er teit og fortjener hard straff for sin oppførsel, mens hans hund (med et liknende problem) har mer grunn til å oppføre seg slik, og kan ikke bare straffes. 

Jeg hører slike kommentarer på stevner, utstillinger, treninger og turer hvor hundefolk er sammen. Man kan se en hund som ikke oppfører seg fint i f eks utstillings-ringen. Og tilskuere som vet akkurat hvordan de skulle tatt denne hunden. Så går de inn med sine egen, som slettes ikke trenger være et prakteksemplar men da overser de det hele og unnskylder den. 

Derfor lurte jeg på om det er lettere å se andres feil, og være mer "kald" når det gjelder å korrigere og oppdra andres hunder.   

[Lene_S]

Sånn er det vel med det meste her i verden. Er lettere å se bjelken i andres øyne, for å si det sånn

[Gjest]

Men noen ganger KAN det jo være en god ide å lytte til andre som vil gi noen råd om adferd, spesielt hvis de kan si noe om HVORDAN man endrer den, og de har erfaring som tilsier at de er verdt å lytte til. Og ikke prøver å bortforklare problemer hos egne hunder.
Så det kommer jo an på hvem som sier noe...

[Raksha]

1 hour ago, Enlilvean said:

Det er jo litt som du sier. Du har andre krav til hunden din, enn kanskje andre har til sin. Jeg tenker også på hvis man har en utfordring.

Jeg har f eks en hund som kan bjeffe i møte med andre hunder. Jeg har min måte å takle dette på, men jeg har en kamerat som hver gang vi går tur sammen og dette skjer, må blande seg. Han hever stemmen og kjefter på min hund mens jeg er der, for så å fortelle meg hvor uakseptabelt dette er og at jeg må ta hunden min sånn og sånn. Hvorpå hans egen hund rundt neste sving kan ruse mot mennesker å bjeffe. Men dette er noe helt annet må jeg skjønne, og så får jeg masse forklaringer på hvorfor dette skjer og at straff har ingenting for seg da hans hund er usikker og at hvis han straffer den blir den bare mer usikker osv.osv... DA blir jeg irritert.  Det var bare et eksempel. Han har så mange "løsninger" på min hund sine utfordringer, men bare unnskyldninger når det kommer til hans egen. Derfor tittelen; Er det lettere å oppdra andres hunder...

Jeg har ingenting mot å ta imot råd og tips, men når det blir på denne måten blir det bare feil. Det virker som min kamerat synes bare hunden min er teit og fortjener hard straff for sin oppførsel, mens hans hund (med et liknende problem) har mer grunn til å oppføre seg slik, og kan ikke bare straffes. 

Jeg hører slike kommentarer på stevner, utstillinger, treninger og turer hvor hundefolk er sammen. Man kan se en hund som ikke oppfører seg fint i f eks utstillings-ringen. Og tilskuere som vet akkurat hvordan de skulle tatt denne hunden. Så går de inn med sine egen, som slettes ikke trenger være et prakteksemplar men da overser de det hele og unnskylder den. 

Derfor lurte jeg på om det er lettere å se andres feil, og være mer "kald" når det gjelder å korrigere og oppdra andres hunder.   

Det der går vel mer på "egen hund, andres bikkje"... Enn at det er lettere å oppdra andres hunder, og rett og slett bare usaklig og ufint. 

Men det er i enkelte tilfeller enklere for utenforstående å se løsninger på situasjoner og problemer. Ferske øyne som leser situasjoner. Om eier vil ha hjelp og synspunkter og det FAKTISK er et problem for eier da, for det som er et problem for meg, er ikke nødvendigvis et problem for deg

 

[Sprettballen]

Jeg har generelt ikke behov for å oppdra andres hunder. Noen ganger hender jeg stopper andres hunder, når eier ikke griper inn selv eller ikke får tak i sin hund etc. Det er i hovedsak om den andre hunden er ufin mot mine og mine ikke liker seg og ber om hjelp, eller hunden hopper på meg og skal stjele leker/godbiter etc. fra lommene mine. En gang har jeg begynt å "trene" en annens hund på tur. Det var en større hund som gikk løs og som var fæl med å plage den ene min. Hun løp henne ned, og lekte veldig voldsomt med henne. Min hund likte ikke dette i det hele tatt og kom seg ikke unna, da den andre hunden var dobbelt så stor som henne. Eieren var laaangt bak og innkallingen fungerte ikke. Da begynte jeg å avbryte hunden selv og belønne den for å slutte. Ikke noe straff inne i bildet, men på den måten fikk jeg også kontroll over den andre hunden. Eier begynte etter dette å ta med godbiter på tur og fikk bedre kontroll over sin hund senere som en effekt av det. 

Jeg er dog ytterst forsiktig med å gi andre hunder godbiter, i og med at jeg selv har hatt allergihund og vet hvor ødeleggende andres godbiter kan være. Her så jeg bare ikke andre løsninger, og eier syntes det var greit. Jeg vil hvert fall ikke straffe fremmede hunder, det skal slå veldig uheldig ut. 

Ut over det har jeg som regel mye høyere toleranse og tålmodighet med andres hunder enn egne. Jeg tåler mye mer bjeffing og piping f.eks. enn hos mine, før jeg blir irritert. Jeg tror også noen ganger at jeg ser andres hunder problemer og potensielt løsninger lettere, enn eier selv, hvis eier har gått seg fast. Jeg ser tross alt på det med nye øyne. Det fungerer imidlertid begge veier. Jeg kan også gå meg fast og se meg blind på egne hunder og ikke finne en løsning(som til og med kan være ganske åpenbar). 

[Wilhelmina]

15 timer siden, Enlilvean skrev:

Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

Nå vet ikke jeg hvordan du definerer "straff", men for meg er det noe ekstremt negativt og hunden min "slipper unna straff" fordi jeg ikke behandler dyr på den måten.

[Djervekvinnen]

Tja man ser gjerne ting som man kanskje som eier ikke er klar over /bryr seg om som kunne vært relativt greit å få mye bedre, bare med å være mer konsekvent og litt strengere rett og slett.  Jeg vet veldig godt at folk er veldig forskjellige og ikke føler det likt. Noen er ikke streng i det hele tatt, noen menneskeliggjør hundene sine, andre er alt for strenge igjen osv.  Noen bryr seg overhodet ikke om ting som jeg personlig ikke klarer. Om det så er bjeffing, tigging, spising av tallerken og bord, hopping, trekking i båndet og genrelt sett er all over the place uten å bli sagt ifra til at de må roe seg ned. Men igjen, folk gjør jo som de selv vil. Så får jeg gjøre som jeg vil. Jeg oppdrar ikke andre sine hunder forutenom når jeg personlig har noe med de å gjøre,(passing, gå regelmessig tur med dem osv) , og kommer bare med råd hvis de ønsker det. Og jeg er også forsiktig med å dømme så mye når det kommer til ulike situasjoner hvor man vet at hunder gjerne blir litt mer "ulydige" (ny omgivelser, på hundetreff, utstilling), for jeg selv er mer slakk på kravene mine når jeg er blant fremmede, for jeg syns ikke alltid det er så kjekt å kjefte og være streng rundt folk. Så da blir de mer "ulydig", og det er helt ok.

Jeg tillater ikke at andre personer skal oppdra mine hunder på annen måte enn å være streng i stemmen og sette vanlige krav til dem som hundene burde kunne bra, men ikke noe mer enn det.  Ville selv aldri tatt tak i nakken på en fremmed hund jeg ikke kjente.

[Enlivan]

Jeg er ikke imot å ta råd fra andre, bare så det er sagt.  Det er jo slik vi lærer. Men da skal det være fra folk som vet hva de snakker om, og har til hensikt å hjelpe.

Noen "råd" føles mer som kritikk, og da blir det feil i mine øyne. Når folk man trener med eller gå tur sammen med ikke liker visse sider ved oppførselen til hunden din. Det kan være at den piper fordi den er utålmodig, bjeffer på et eller annet, eller ikke kommer direkte på innkalling osv. Det er da jeg til tider får høre at; 'Å, få den hunden din til å holde kjeft da!' 'Det der hadde jeg ikke godtatt, da hadde jeg gjort "sånn og sånn"', 'Det der er så irriterende, det må du få bort'. Og så har vedkommende som gir alle disse kommentarer og råd, en hund som har MINST like mange negative sider, men så mange forklaringer på hvorfor det er slik og at det ikke kan gjøres noe med. Da virker det på meg som at det er lettere å oppdra andres hunder isteden for sin egen. 

Mulig jeg forklarer meg litt feil her, men dette har jeg irritert meg over en stund.

 

 

 

[Smartingen]

Er egentlig drittlei av at folk skal blande seg oppi hundeholdet til andre. Folk fokuserer på forskjellige ting i hundeholdet og hva som er viktig for dem. En ting er når man uttrykker et problem man har og får tips eller råd, eventuelt gir råd når vedkommende forklarer problemet. Men å kommentere og si hvordan man bør gjøre det utav det blå er teit. For det er som regel ikke de med masse kunnskap om hund og hundetrening som sier noe. Det er ofte de som fortsatt står fast på at du skal være sjefen og helst denge bikkja om den gjør noe feil.

Jeg har nok av "problemer" i mitt hundehold, har valgt å fokusere på noen, og valgt å overse andre (så lenge de ikke er en ulempe for andre). Pick your battles liksom, livet er for kort til å bekymre seg over ALT ALLTID. Men når folk kommer og forteller meg hva jeg må gjøre med ting som jeg ikke anser som et problem en gang, daaaa, da blir jeg irritert. Nikker og smiler.

Og jeg som har en unghund som er høyt og lavt og henger i buksebein og i bånd og det ene og det andre. Gjett om jeg har hørt mye. Selv bare den lille tiden jeg har hatt hund. "¨Må sette den på plass! "Den tigger" "Du må være sjef" "Hvem går tur med hvem?"

[Mud]

Jeg har heeelt andre prioriteringer når jeg oppdrar hund enn mange andre, så mine kan virke svært uoppdragne ( Ok, Hun ene er faktisk det , men hun har jeg gitt opp). Jeg tillater ikke mine hunder å gå mot eller ut av åpne dører feks. Hverken bil eller hus. Åpner en dør seg skal du forholde deg rolig til du får nærmere beskjed. Men trekking i bånd, leking i møbler etc plager ikke meg overhodet. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir svett av hunder som stormer ut av dører, men så kommer jeg på at andre sikkert blir svette av at hundene mine turner i sofaen når vi har kaffebesøk:P

[Anooni]

22 timer siden, Enlilvean skrev:

Jeg må si jeg lurer veldig på det. 

Jeg hører ofte hundefolk, både kjente og ukjente har sterke meninger om hvordan andre hundeeiere skal oppdra hundene sine. Da gjerne med hard hånd, for å "bli kvitt problemet en gang for alle". Selv har de sine egne utfordringer og problemer, men det har de tusen forskjellige unnskyldninger for. Andres problemer er "easy fix". Jeg må si jeg er litt lei... Det kan være både sårende og provoserende når man får slike råd/kommentarer om hvordan man skal ta tak i sin firbente venn å vise hvem som bestemmer, når man ikke engang har spurt vedkommende om råd. Og enda mer provoserende blir det når vedkommende lar sin egen hund ture frem, med all verdens unnskyldninger om at "den er bare sånn" ol. 

Dette ble litt rotete, men hva synes dere? Er det lettere å se andre hunders feil enn sin egen sine? Hvorfor er det slik? Er det lettere å oppdra eller korrigere en hund man ikke er følelsesmessig involvert i? Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

For meg er det motsatt; Jeg ser lettere "feil" i mitt hundehold enn andres  Jeg tenker generelt veldig veldig lite over andres hunder og hundehold, så lenge folk er snille med dyra sine Det er de og dyra som skal være fornøyde med deres liv, ikke jeg. Jeg kan bare trekke meg unna om jeg synes det er for mye  

[Enlivan]

Da er det ikke bare meg som kan reagere hvis folk blander seg, og vil ha et ord med i min hundeoppdragelse. 

Jeg synes iallfall det er hundeeiers oppgave å oppdra og korrigere sin egen hund slik eieren er mest komfortabel med. Av egen erfaring har andre en helt annen toleransegrense med hunder som ikke er sin egen, og oftest er den mye mindre enn hva de har med sin egen. Det er så enkelt som; Min hund, mitt "problem", din hund, ditt "problem".