Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Irland driver overproduksjon + bruk og kast av greyhounds, bokstavlig talt   http://grai.ie/greyhound-numbers/. De som ikke duger blir kastet ut, forlatt eller det som værre er nå også sendt til Kina og Macau evt Shanghai Zoo for å løpe mot Geparder i Animal Olympics. Dyreversaktivister mener at de hunder som blir skadet i Shanghai blir foret til de store kattene...       Ingen hund kommer levende ut av Macau. Med tanke på at Irland har/ er fritatt for de samme sykdommer som oss her i Norge + at racinghundene er vaksinert for å komme til start er det som en bonus langt mye tryggere å ta hjem en grey enn en hund fra middelhavslandene.  

Dette er hva som venter dem på Macau : https://www.youtube.com/watch?v=h777qA1794o    Her ankommer irske hunder :(  https://www.youtube.com/watch?v=psePPAqtgF0&t=12s

Og dette er livene før de kommer dit : https://www.youtube.com/watch?v=4ZpF-C1K6xo     Disse vakre sjelene fortjener virkelig en sofa

  • Like 7
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg har egen leilighet/hus og bil md plass til flere hunder, kan jeg godt tenke meg å adoptere en løpsgreyhound. Jeg bodde sammen med en i Australia, som jeg lagde en tråd om da jeg bodde der:

Irland driver overproduksjon + bruk og kast av greyhounds, bokstavlig talt   http://grai.ie/greyhound-numbers/. De som ikke duger blir kastet ut, forlatt eller det som værre er nå også sendt til Kina

Men det er jo ingen løsning på problemet med disse hundene at søte snille nordmenn vil dra huset fullt av hunder? Her man man jo gjøre noe med systemet i Irland, eller til det jo aldri ta slutt.

Posted Images

Skrevet

Akk, så gledelig å se at menneskeheten har funnet enda en absurd og høl-i-huet måte å underholde seg på vegne av dyrs velferd :| Asia er virkelig the catacombs of hell for dyr på jorda.

Skrevet
7 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Hvordan er det å ha en greyhound? Type jaktinstinkt, ha løs, andre hunder?

De her nede som har tatt til seg har fått helt fantastiske hunder på alle måter . Utrolig sosiale og omgjengelige hunder som er fornøyde med en god sofa og kan omgåes alt og alle. Det er så uhorvelig mange av dem på Irland ( se tallene i første linken) så de med ræva gemytt og som ikke er omplasseringsbare bruker de ikke tid på. Organisasjonene som adopterer ut er veldig opptatt av at det skal bli riktig for hund og eier. De her går løs. Milde fine sjeler som fortjener bra liv. Små i str i forhold til showhunder. Man får med stamtavler og NKK svarte at om man får dem registrert i irske kennelklubben så får man registrert dem i NKK også. Utifra hva som skrives på forum er det mulig med slik registrering men jeg har ikke mere info om akkurat det

  • Like 2
Skrevet
39 minutter siden, yurij skrev:

De her nede som har tatt til seg har fått helt fantastiske hunder på alle måter . Utrolig sosiale og omgjengelige hunder som er fornøyde med en god sofa og kan omgåes alt og alle. Det er så uhorvelig mange av dem på Irland ( se tallene i første linken) så de med ræva gemytt og som ikke er omplasseringsbare bruker de ikke tid på. Organisasjonene som adopterer ut er veldig opptatt av at det skal bli riktig for hund og eier. De her går løs. Milde fine sjeler som fortjener bra liv. Små i str i forhold til showhunder. Man får med stamtavler og NKK svarte at om man får dem registrert i irske kennelklubben så får man registrert dem i NKK også. Utifra hva som skrives på forum er det mulig med slik registrering men jeg har ikke mere info om akkurat det

Takk for svar. Ikke aktuelt med ny hund nå uansett, og vet ikke om mynde er aktuelt, men greit å ha i bakhodet hvis det skulle bli det :)

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

De her nede som har tatt til seg har fått helt fantastiske hunder på alle måter . Utrolig sosiale og omgjengelige hunder som er fornøyde med en god sofa og kan omgåes alt og alle. Det er så uhorvelig mange av dem på Irland ( se tallene i første linken) så de med ræva gemytt og som ikke er omplasseringsbare bruker de ikke tid på. Organisasjonene som adopterer ut er veldig opptatt av at det skal bli riktig for hund og eier. De her går løs. Milde fine sjeler som fortjener bra liv. Små i str i forhold til showhunder. Man får med stamtavler og NKK svarte at om man får dem registrert i irske kennelklubben så får man registrert dem i NKK også. Utifra hva som skrives på forum er det mulig med slik registrering men jeg har ikke mere info om akkurat det

Er det noen av dem her på Sonen? :) If so, kunne de fortelle litt om hundene selv? :) Din oppfordring og videoene burde spres på Fb!

 

Hvordan er det å få dem inn i Norge fra Irland? Må man *ordne alt selv* eller er det noen som driver med formidling, så og si? :)

 

Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Er det noen av dem her på Sonen? :) If so, kunne de fortelle litt om hundene selv? :) Din oppfordring og videoene burde spres på Fb!

 

Hvordan er det å få dem inn i Norge fra Irland? Må man *ordne alt selv* eller er det noen som driver med formidling, så og si? :)

 

Disse henter på Irland til Sverige. Så må man plukke opp i Göteborg området. Man kan kontakte dem med hva man har for ønsker også ser de etter det når de er over. http://www.friendsforever.se/Om-Adoption  De er på fb så der er det sikkert mulig å få kontakt med folk som har adoptert. Det finnes sikkert flere i Sverige det er bare disse jeg ble tipset om.  Foreløpig orienterer jeg meg litt om hva som finnes av muligheter for registrering her i Norge for vi snakker jo hunder som vi fremdeles klassifiserer som valper/ unghunder , fra 12 - 18 mnd gjerne. Og det hadde jo vært kult å kunne brukt dem om man først tar hjem en. De har jo nesten hele livet igjen

  • Like 2
Skrevet

Ja er meget godt bekjent med torturen og grusomhetene som min elskede rase blir utsatt for. Mange har ingen anelse! Jeg blir skikkelig  psykisk dårlig av slikt så jeg klarer ikke å forholde meg til det. Det er et supert tiltak de i sverige gjør! Virkelig. Jeg er medlem av flere grupper som driver omplassering av greys i ulike land,og det er trist å ikke kunne hjelpe. Hadde det vært opp til meg,hadde jeg sikkert hatt en hel flokk.. Men jeg syns også det er skumlere med omplassering kontra valp ( særlig langveis fra ), så tanken på import har ikke vært noe for meg til nå.

Det hjelper nok på at noe slikt finnes i " nærheten" slik at man kan ha en bedre dialog og få kanskje bedre oppfølging.så ja, flere burde seriøst vurdere disse hundene kontra gatehunder fra spania etc hvis de ønsker å redde en hund.  For dette kan være helt fantastiske hunder.

Skrevet

Kom faktisk på at jeg hilste på slike greys i skottland for mange år siden, de hadde innsamlingsaksjon. Selvsagt bare noen få nøye utfalgte hunder som var med rundt, men de var aldeles nydelige. Veldige like i mentalitet med Hottie, litt sånn "unskyld at jeg er til" og veldig lykkelig over bare å få lov til å få kos og klapp. :cry::wub:  

 

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg noensinne flytter og ikke har katt eller småhund lengre så skal jeg ha et par sånne altså, er det noen som fortjener et godt hjem så er det jammen meg de bikkjene der, mennesker altså:gaah: Før jeg kjøpte førstebikkja og fortsatt vurderte greyhound pleide jeg å følge ei som hadde importert et par ex-racere, virket som herlige hunder.

Skrevet

Åh, nå begynte jeg virkelig å tenke på å kanskje ta til meg en grey når det skal bli hund igjen. Det er ikke min type hund i det hele tatt mtp både størrelse og egenskaper, men jeg tror de kunne fått det godt her likevel.

Jeg skjønner ikke at sånne folk klarer å sove godt om natten.. Det å, med vitende vilje, sende uskyldige hunder til en sånn skjebne. Det er ikke grenser for hva vi mennesker er kapable til :no:

Skrevet
2 minutter siden, Lunatic skrev:

Åh, nå begynte jeg virkelig å tenke på å kanskje ta til meg en grey når det skal bli hund igjen. Det er ikke min type hund i det hele tatt mtp både størrelse og egenskaper, men jeg tror de kunne fått det godt her likevel.

Jeg skjønner ikke at sånne folk klarer å sove godt om natten.. Det å, med vitende vilje, sende uskyldige hunder til en sånn skjebne. Det er ikke grenser for hva vi mennesker er kapable til :no:

Det er helt ufattelig. Evt det å bare slippe ut en hund på gata som du har hatt fra valp fordi den ikke duger og man må ha plass til nye. Det som er mest tragisk er at de hundene som får beholde ørene og chippene sine ( noen mister ørene så de ikke kan identifiseres) kan spores tilbake til trenerne som satte dem i den situasjonen. Det er nesten det værste , at det ikke får konsekvenser. 

  • Like 5
Skrevet
8 minutter siden, yurij skrev:

Det er helt ufattelig. Evt det å bare slippe ut en hund på gata som du har hatt fra valp fordi den ikke duger og man må ha plass til nye. Det som er mest tragisk er at de hundene som får beholde ørene og chippene sine ( noen mister ørene så de ikke kan identifiseres) kan spores tilbake til trenerne som satte dem i den situasjonen. Det er nesten det værste , at det ikke får konsekvenser. 

Jeg har ikke ord :( 

Men i den første filmen snakket de om Australia. Jeg skjønte ikke helt linken mellom Irland og Australia - blir de shippet fra Irland og så videre fra Australia, eller er det både i Irland og Australia de avles opp for å sendes videre om de ikke duger?

Skrevet
Akkurat nå, Lunatic skrev:

Jeg har ikke ord :( 

Men i den første filmen snakket de om Australia. Jeg skjønte ikke helt linken mellom Irland og Australia - blir de shippet fra Irland og så videre fra Australia, eller er det både i Irland og Australia de avles opp for å sendes videre om de ikke duger?

Neida. Det var bare fordi australienserne har gjort dokumentasjonen om Macau . . Den australske videoen viser hva som skjer på Macau , derfor la jeg den ved . Den senere tid har også irske hunder blitt sendt til Kina og Macau etter endt karriere på Irland. Fordi noen har sett et marked. Tenk deg første et slikt liv på Irland, så en så lang transport til ******* på jord. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, yurij skrev:

Neida. Det var bare fordi australienserne har gjort dokumentasjonen om Macau . . Den australske videoen viser hva som skjer på Macau , derfor la jeg den ved . Den senere tid har også irske hunder blitt sendt til Kina og Macau etter endt karriere på Irland. Fordi noen har sett et marked. Tenk deg første et slikt liv på Irland, så en så lang transport til ******* på jord. 

Takk, da er jeg med :) Det er jo helt ufattelig.. Jeg fikk virkelig lyst på grey nå, hadde passet en fint på sofaen tror jeg.

Skrevet

Man blir rett og slett kvalm over menneskeheten! Synd jeg desverre ikke har plass til flere her hjemme nå, men skal appsolutt støtte de som hjelper! 

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har egen leilighet/hus og bil md plass til flere hunder, kan jeg godt tenke meg å adoptere en løpsgreyhound.

Jeg bodde sammen med en i Australia, som jeg lagde en tråd om da jeg bodde der:

Verdens enkleste hund. Jeg må jo innrømme at hun var litt kjedelig, men hun var søt og utrolig grei å ha med å gjøre. Dro ikke i båndet, bjeffet aldri, krevde så og si ingenting, og var storfornøyd så lenge hun fikk ligge mykt. Kjempesøt da vi kom hjem, hun var i bakgården på dagtid, og hun hadd een veldig kort raptus i glede over å se oss, før hun med en gang la seg ned da vi slapp henne inn i huset :P Fikk sjelden gang et lite innslag av lekenhet. 

 

Hun har visst fått mer pels med årene, se de 2 siste bildene.

Lå og sov i rare stillinger hvor hun noen ganger s¨ut som en ribbet kylling med det store brystet sitt, oppned. Hun var en vakker sjel <3 Har kontakt med eier på facebook enda, og tror hun har det fint, mange år etter.

 

Hun var ganske rar, hun må ha vært smartere enn hun så ut. En gang kom hun gående forbi meg, inn ytterdøra, slepende på senga si. Den dro hun med seg, la på senga mi. Hun hadde åpenbart bestemt seg for at min seng ikke var mykt nok :P En annen gang gikk hun inn på badet for å hente seg et håndkle hun hadde ett ligge på gulvet, som hun la oppå sengen sin. Viktig å ha det godt og mykt! :P

iz.jpg

izz.jpg

izzy.jpg

  • Like 9
Skrevet
2 hours ago, Orca said:

Når jeg har egen leilighet/hus og bil md plass til flere hunder, kan jeg godt tenke meg å adoptere en løpsgreyhound.

Jeg bodde sammen med en i Australia, som jeg lagde en tråd om da jeg bodde der:

Verdens enkleste hund. Jeg må jo innrømme at hun var litt kjedelig, men hun var søt og utrolig grei å ha med å gjøre. Dro ikke i båndet, bjeffet aldri, krevde så og si ingenting, og var storfornøyd så lenge hun fikk ligge mykt. Kjempesøt da vi kom hjem, hun var i bakgården på dagtid, og hun hadd een veldig kort raptus i glede over å se oss, før hun med en gang la seg ned da vi slapp henne inn i huset :P Fikk sjelden gang et lite innslag av lekenhet. 

 

Hun har visst fått mer pels med årene, se de 2 siste bildene.

Lå og sov i rare stillinger hvor hun noen ganger s¨ut som en ribbet kylling med det store brystet sitt, oppned. Hun var en vakker sjel <3 Har kontakt med eier på facebook enda, og tror hun har det fint, mange år etter.

 

Hun var ganske rar, hun må ha vært smartere enn hun så ut. En gang kom hun gående forbi meg, inn ytterdøra, slepende på senga si. Den dro hun med seg, la på senga mi. Hun hadde åpenbart bestemt seg for at min seng ikke var mykt nok :P En annen gang gikk hun inn på badet for å hente seg et håndkle hun hadde ett ligge på gulvet, som hun la oppå sengen sin. Viktig å ha det godt og mykt! :P

iz.jpg

izz.jpg

izzy.jpg

Tror kanskje jeg må ha en sånn når det gapende såret etter Hottie har grodd og ikke er så rått og verkende lenger. For det der må jo være det nærmeste vi kommer Hottie :wub:  Hun var riktignok veldig fjollete, hoppete og spretten ute, men inne var det to ting som stod i fokus: ligge mykt og varmt, og mat. :wub: 

 

  • Like 1
Skrevet

Det svir i hjertet, og jeg bli kvalm av hva mennesker er kapable til (selv om jeg overhodet ikke er overrasket :no::icon_cry:). Kjenner jeg har veldig lyst til å adoptere det som går ann å stappe inn i traktoren (les; kjælenavnet til land cruiser'n). Har grublet mye siste halvåret, men har kommet fram til at hund nr to (når den tid kommer) blir nok en 'verdens-raskeste-sofagris':wub: (men ikke valp, jeg har enda ikke funnet de rosen-røde brillene etter Grimm sin valpetid *grøss*:|:lol:)

Det virker jo alle mest lettvint å gå gjennom Svenske medier for å adoptere en grey, men er det noen som har gått gjennom de Irske og Britiske? Ser at de er ganske strenge på at det skal være utført hjemmebesøk før eventuell hund, og det er jo en smule vanskelig når en bor i et annet land:huh:

Ser jo det at jeg er nødt til å bli mangemilliardær, kjøpe og flytte til en stor øy, å ta med meg så mange greys som over hodet mulig..hvor i fan var det jeg la fra meg den vinner flaksen :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...