Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger sårt råd/hjelp?


Titten
 Share

Recommended Posts

Etter hunden vår døde for et år siden var vi klare for ny valp. Har hatt hun i rett over en mnd. Det er en staffordshire bull terrier, tispe.

Hun er så og si stueren og sover aleine i buret hele natten. Problemet er at hun biter meg noe voldsomt. Hun har mye mer respekt for min samboer. Når han er hjemme så er hun ikke så gale mot meg. Men med engang vi er aleine hjemme, så bare angriper hun meg. Dette gjør meg veldig lei meg og frustrert. Hun er snart 12 uker og har vanvittig skarpe tenner alt så det gjør veldig vondt. Igår skulle jeg være aleine hjemme. Jeg og valpen gikk ut for hun skulle bæsje. Vi brukte nesten 30 min på det, hun bare bet meg på skoene og knurret og angrep meg. Ser ut som det er lek rellatert for hun, halen logrer. Jeg tar hun vekk og prøver avlede, men tar jeg et steg for å gå vekk, da hopper hun på meg og tar tak i skoen/leggen og biter og knurrer. Nekter å slippe.

Etter hun endelig bæsjet gikk vi inn. Hun bare hoppet på meg og bet. Over alt. Det er legger, armer, øre, håret. Jeg tar hun vekk og overser. Sier bestemt nei.. prøvd litt forskjellige ting. Fått tips om å ta hun i nakkeskinnet og legge hun ned, det har hjulpet til en viss grad når samboeren er hjemme, men føler hun blir mer aggressiv av det. Vet man ikke skal kjefte på en valp men når jeg står der og blør av bitt, eller hun bare angriper meg og nekter slippe foten så blir det veldig frustrerende å jeg hever stemmen. Samboeren min sier det er kroppsspråket mitt. Men jeg føler jeg gjør alt riktig der. Hun er ikke slik mot han. Nå gruer jeg meg bare til å være aleine med hun:( Jeg elsker hun SÅ mye og er Døds forelsket i hun, jeg bare er sliten av den oppførselen. 

Jeg øver med hun hver dag, med leke og slipp. Klikktrener og har god effekt av det, hun lyer meg på innkalling. Når jeg roper "kom hit" så kommer hun. Hun gir meg high five og sitter når jeg sier sitt. Men bitingen!!! Arg. Hva skal jeg gjøre? Hvordan få hun til å ha respekt for meg og?

Jeg legger hun i buret når hun er slik vill, da sovner hun. Hun er overtrøtt da. Men når hun våknet etter en time igår så var det på an igjen. Vi gikk en liten tur igår så hun fikk gå litt og andre inntrykk, oppfordre seg som en Gud på turen, var så snill og blir: med engang vi kom tilbake så hoppet hun på meg. Hun er kun slik mot meg, ikke samboeren. 

Dette er det jeg har prøvd: 

* hver gang hun bet så puttet jeg hun i buret og tok hun ut når hun ble stille. Men var en som sa jeg ikke måtte gjøre det for da kunne hun forbinne buret meg straff.

* jeg avleder hun og gir hun tyggeleke og går vekk. Så løper hun etter og biter meg i foten og nekter å slippe. Slik holder vi på lenge. 

* jeg sier bestemt nei og ser bestemt ut på hun i øynene.

* jeg roser når hun gir seg

* tar hun i nakkeskinnet og legger hun ned og sier nei.

* sier au og piper. Hun stopper bite og ser rart på meg med hodet på skakke. Men ettet et og to sekunder så fortsetter hun hoppe på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen valper er ekstreme bitemonstre. All sympati fra meg! Noen tips du kan prøve om du vil:

Roligbånd i stedet for timeout i bur. Fest et bånd inne i noe solid og valpesikre rundt, og sett henne fast der så hun ikke når deg. 

Om du vet hun er overtrøtt kan det fungere å holde henne fast til hun sovner, om du og hun er komfortabel med det. Jeg holdt min valp rolig fast og satt - til hun roet seg/sovnet. 

Det klør nok voldsomt i tennene, min valp likte å få kjøkkenhåndklær jeg dyppet litt i vann, slo knute på og la i fryseren så det frøs til is, det lindret og var spennende å tygge på.

Lag hundeis, rør ut litt rå kjøttdeig, leverpostei e.l. i et engangskrus med vann, frys det. Det lukter godt, lindrer og de bruker en stund på det = kanskje sliten etterpå? Nb. Gis ute! Mye søl ?

La henne søke godbiter i gresset, la henne rive opp melkekartonger, kjøp kong og frys den med noe mat og gi måltid i den. 

Ellers - lag et mantra «det blir bedre!»

Lykke til, og så fint at hun er så flink ute på tur. Høres ut som en fin valp ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en baby, hun veit ikke at du er et menneske som ikke tåler å bli tygd på, det er naturlig for valper å bruke tennene når de leker. Hun vil snart felle tenner, da kommer hun til å bli verre fordi det klør, og det og er helt naturlig. Hunder bruker munnen der vi ville brukt hender under lek. 

Legg fra deg tanker om at hun ikke respekterer deg, og slutt å ta henne i nakkeskinnet og legg henne i bakken. Lek med henne i stedet, lær henne å leke med deg på dine premisser. Gi henne noe hun får lov til å bite i, og hold i den når hun biter i den, lek MED henne, ikke bare dytt en leke i munnen hennes og tenk at nå burde hun være fornøyd, hun vil leke, ikke tygge, det er bare det at tygging er en del av leken. 

Lær henne å slippe når du sier hun skal det. Du leker med henne, så tar du opp en godbit hun ikke kan motstå, sier slipp og dytter den i munnen på henne så fort hun slipper. Tren MYE på det. Fortsett å leke, så det ikke blir en automatikk i at når du sier slipp er det slutt på moroa. Tren på slipp så mye som du kan, med alt, det er en nyttig kommando ellers også. 

Hun er liten, hun har ikke impulskontroll, hun skjønner ikke hvorfor hun ikke kan leke med deg som hun har gjort med søsknene sine, det er noe hun lærer etterhvert. Det er allikevel lov til å si nei og avslutte leken om hun er for hardhendt. Det er også noe hun må lære, er hun for voldsom så er det slutt på moroa. Det er også noe hun lærer etterhvert, at det er du som bestemmer når og hvor lenge dere skal leke, men det fordrer en viss modenhet så hun har forutsetning til å beherske seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh tuuuuusen takk dere begge to for svarene. Det hjalp meg veldig. Skal absolutt prøve alle tipsene og lage den klut med vann i frysen ol. Idag når jeg sto opp bare gråt jeg når jeg spiste frokost jeg var så sliten og frustrert? 

Bare frustrerende hun er slik mot meg og ikke mot samboeren, men som mange andre har sagt så er det pga han har mørkere stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått noen gode råd, og det går over, uansett hvor frustrerende det er mens det står på. 
Jeg har også hatt et bitemonster utav en annen verden. Hun er nå 8 år gammel og betraktelig mer behagelig å ha i hus enn hun var som 12 uker gammelt monster :) Monsteralderen gav seg gradvis, bitingen sluttet hun fort det meste med etter tannfelling, men hun var fortsatt litt av en utfordring for tålmodigheten frem til hun rundet 2 år. 

Her i huset er det forøvrig mannen som får mest gjennomgå av valpetenner, og det er nok fordi han er mindre konsekvent med de enn jeg er (ingen av oss legger hundene i bakken, eller tar de i nakkeskinnet). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg så innlegget ditt og måtte svare for dere har det helt likt som hos oss, men det er håp, og det er helt normal valpeoppførsel, selv om ikke alle valper har like sterk vilje. Det er jo en terrier du har.

Hos oss begynte unotene andre uka, da valpen var 9 uker. Den gjør forskjell på oss og det er jeg som hele tiden blir bitt og dradd i klærne. Det er som om den ikke kan fordra meg. Jeg har blitt sur, kjeftet og nektet å ha med den å gjøre en hel dag. Men ikke gi opp. Vi har studert hvorfor dette skjer og, takket være sønnen, så har vi nå fått kontroll på rampejenta. Jeg var sistemann ut. Klarer jeg det, så klarer alle det.

For det første, valpen feller ikke tenner før den er 4 måneder, så dette skyldes ikke at den klør / feller tenner, men sterk vilje.

Hvert enkelt familiemedlem må vinne respekt hos valpen. Deres høres prikklik ut til vår nå 11 uker gamle Staffordshire Bull terrier jente, så kanskje dette fungerer for deg også?

Når valpen hopper frem og biter / river og sliter i klær, ikke rop NEI!!! AU!!! STOPP!!! SLUTT!!! og hold kroppen stille, ingen flaksing med armene eller andre bevegelser med hender og bein, for da øser valpen seg opp og det blir verre. Et bestemt nei, som du har gjort, og total stillhet er best også dytte valpen bort med et KRAFTIG og bestemt dytt. Svakt dytt = ingen resultat fordi det ikke gjør noe inntrykk på valpen. Så kommer valpen kraftig i retur, ett dytt til, du har TO hender, du klarer det uten å bli bitt. Nå er den virkelig bestemt på å gjør som den selv vil, kommer hoppende tilbake og skal bite og rive i klær - nå holder du rolig frem en knyttet neve foran deg og stanser valpen. Den vil bite de 2-3 første gangene så stålsett deg. Det er vondt, men husk at valpetenner ikke gjør noen skade! Etter noen ganger skjønner valpen at din knyttneve er uovervinnelig og velger til slutt å ikke bite, heller være snill jente og kanskje til og med slikke hånden din. Jo flinkere du blir på dette, og særlig dyttet ditt, som betyr "bort fra meg!" jo mer vil hunden søke mot deg. Når den begynner å komme frivillig til deg når du f.eks. sitter i sofaen sammen, lener seg mot deg, krabber over deg og gjerne vil ligge i fanget, da vet du at du har fått det til og valpen tar sin rettmessige plass som en som er svakere enn deg. Den er tross alt avhengig av deg for alt; mat, turer, kos.

Til slutt. Ikke bli fortvilet når ingenting fungerer! Valpen blir ofte overstimulert, hjernen er kokt, valpen trenger søvn. Den trenger å sove minst 5-6 ganger på dagtid. Er den som min, vil den IKKE sove, men protesterer i buret sitt, endevender burteppet, tisser i buret, river og sliter, skriker og uler, og når ikke det fungerer lager vår lyder så det høres ut som den kveles og vi MÅTTE kikke bort de første gangene. ? Vi ignorerer alt dette og den sovner til slutt - leeeenge.

Vi har også merket at hvis vi gjør for mye en dag i forsøket på å sosialisere, som båt- og restsurantbesøk, kan hele neste dag være ødelagt. Igjen, ikke gi opp, pass på at den får søvn. Den er en liten (iblant fæl) baby, men også flink, som du skriver, med high-five og sitt allerede, og det eneste den egentlig vil er å være sammen med oss! Derfor er det time-out i buret, og dytte den bort, fungerer så godt. Bare snille valper får oppmerksomhet. Når den biter i sko og klær vil den ha oppmerksomhet og lek og har bare ikke lært riktig måte ennå.

Vi mistet vår 12 år gamle hund i mai. Jeg kjenner jeg er ekstra sårbar når nye, søte  valpen vår er "slem" mot meg og bare vil bite. Den "liker" bare sønnen min, som har dens respekt, men nå som jeg har finpusset dyttet, kom valpen bort til meg også fom. igår. ??

PS: Ute på do, gjør kjjedelig. Ikke snakk, ikke beveg deg, hold båndet med strak arm så den ikke når skoene dine. Vi sprayet også skoene med eddikk og Zalo spray som vi blandet selv med litt vann. Etter et par nys fikk skoa være i fred.

Håper som sagt at din er som vår og at dette fungerer for deg også!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje folk heller skal skaffe seg Ikea bamser istede for å dytte og herje med små valper.. Valper biter, staffevalper biter til tider ekstremt. Det går over, ikke dytt valpen hardt for å få slutt på det! 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stadig vekk veldig sikker på at den mest effektive metoden for bitemonstre er:

*Tålmodighet (altså ikke bli sint, sur, være konsekvent og fullføre hver gang)

*Å stoppe all lek så fort hunden biter, å gå i fra hunden når den biter (altså være passiv, men allikevel fjerne seg fra hunden slik at den ikke kan bite på deg mens du er totalt passiv).

Å dytte eller være fysisk mot hunden ser jeg ikke helt motivasjonen bak. Og etter min mening er valpetenner vonde som f***, og gjør mye skade. Hilsen ex-piraya-mor... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg så innlegget ditt og måtte svare for dere har det helt likt som hos oss, men det er håp, og det er helt normal valpeoppførsel, selv om ikke alle valper har like sterk vilje. Det er jo en terrier du har.
Hos oss begynte unotene andre uka, da valpen var 9 uker. Den gjør forskjell på oss og det er jeg som hele tiden blir bitt og dradd i klærne. Det er som om den ikke kan fordra meg. Jeg har blitt sur, kjeftet og nektet å ha med den å gjøre en hel dag. Men ikke gi opp. Vi har studert hvorfor dette skjer og, takket være sønnen, så har vi nå fått kontroll på rampejenta. Jeg var sistemann ut. Klarer jeg det, så klarer alle det.
For det første, valpen feller ikke tenner før den er 4 måneder, så dette skyldes ikke at den klør / feller tenner, men sterk vilje.
Hvert enkelt familiemedlem må vinne respekt hos valpen. Deres høres prikklik ut til vår nå 11 uker gamle Staffordshire Bull terrier jente, så kanskje dette fungerer for deg også?
Når valpen hopper frem og biter / river og sliter i klær, ikke rop NEI!!! AU!!! STOPP!!! SLUTT!!! og hold kroppen stille, ingen flaksing med armene eller andre bevegelser med hender og bein, for da øser valpen seg opp og det blir verre. Et bestemt nei, som du har gjort, og total stillhet er best også dytte valpen bort med et KRAFTIG og bestemt dytt. Svakt dytt = ingen resultat fordi det ikke gjør noe inntrykk på valpen. Så kommer valpen kraftig i retur, ett dytt til, du har TO hender, du klarer det uten å bli bitt. Nå er den virkelig bestemt på å gjør som den selv vil, kommer hoppende tilbake og skal bite og rive i klær - nå holder du rolig frem en knyttet neve foran deg og stanser valpen. Den vil bite de 2-3 første gangene så stålsett deg. Det er vondt, men husk at valpetenner ikke gjør noen skade! Etter noen ganger skjønner valpen at din knyttneve er uovervinnelig og velger til slutt å ikke bite, heller være snill jente og kanskje til og med slikke hånden din. Jo flinkere du blir på dette, og særlig dyttet ditt, som betyr "bort fra meg!" jo mer vil hunden søke mot deg. Når den begynner å komme frivillig til deg når du f.eks. sitter i sofaen sammen, lener seg mot deg, krabber over deg og gjerne vil ligge i fanget, da vet du at du har fått det til og valpen tar sin rettmessige plass som en som er svakere enn deg. Den er tross alt avhengig av deg for alt; mat, turer, kos.
Til slutt. Ikke bli fortvilet når ingenting fungerer! Valpen blir ofte overstimulert, hjernen er kokt, valpen trenger søvn. Den trenger å sove minst 5-6 ganger på dagtid. Er den som min, vil den IKKE sove, men protesterer i buret sitt, endevender burteppet, tisser i buret, river og sliter, skriker og uler, og når ikke det fungerer lager vår lyder så det høres ut som den kveles og vi MÅTTE kikke bort de første gangene. [emoji87] Vi ignorerer alt dette og den sovner til slutt - leeeenge.
Vi har også merket at hvis vi gjør for mye en dag i forsøket på å sosialisere, som båt- og restsurantbesøk, kan hele neste dag være ødelagt. Igjen, ikke gi opp, pass på at den får søvn. Den er en liten (iblant fæl) baby, men også flink, som du skriver, med high-five og sitt allerede, og det eneste den egentlig vil er å være sammen med oss! Derfor er det time-out i buret, og dytte den bort, fungerer så godt. Bare snille valper får oppmerksomhet. Når den biter i sko og klær vil den ha oppmerksomhet og lek og har bare ikke lært riktig måte ennå.
Vi mistet vår 12 år gamle hund i mai. Jeg kjenner jeg er ekstra sårbar når nye, søte  valpen vår er "slem" mot meg og bare vil bite. Den "liker" bare sønnen min, som har dens respekt, men nå som jeg har finpusset dyttet, kom valpen bort til meg også fom. igår. [emoji1360]
PS: Ute på do, gjør kjjedelig. Ikke snakk, ikke beveg deg, hold båndet med strak arm så den ikke når skoene dine. Vi sprayet også skoene med eddikk og Zalo spray som vi blandet selv med litt vann. Etter et par nys fikk skoa være i fred.
Håper som sagt at din er som vår og at dette fungerer for deg også!
 
 

Du snakker om en 9 uker gammel valp og "respekt"??! Og det pisspreiket der tror du på selv? Hipphurrra...


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv et ekstremt bitemonster av en valp. Det aller beste er å bli passiv når bitingen skjer. Da blir du jo gørr kjedelig for valpen plutselig. Eventuelt tvangsroing, enten ved å fysisk holde valpen eller binde den fast i stuebordet eller noe. (Sånn at den er utenfor rekkevidde, men samtidig sammen med "flokken" sin) 
Gi lovlige alternativer å bite i som nevnt tidligere. Leker, tyggebein osv. Vi hadde alltid en oksemuskel liggende der han ble bundet fast når han kokte i toppen. Og også som nevnt, la valpen bite under lek på dine premisser, i leker. 

Dominans, lederskapsteorier og stygge metoder kan du godt snu det døve øret til. Det gjør ting værre, med mindre du virkelig klarer å gjennomføre straffbaserte metoder. Og det er stort sett lite hyggelig. Jeg prøvde, men klarte det ikke. Med en gang jeg fant positive metoder så snudde hele hundeholdet og det ble rett så hyggelig å ha valp! Jeg vil helst ha en hund som samarbeider med meg, ikke avlyder fordi den er redd meg. (Det er ikke dermed sakt at det ikke er lov å si nei osv, det handler bare om måten ting blir gjort på. Vold er ikke ok) Jeg snudde det negative jeg hadde gjort til noe positivt, så å dytte han vekk, ta i labber, litt røff håndtering osv det er lek nå. Med tannfekting og alt det innebærer. :lol: Men vi har en veldig fin "nå er det nok" kommando når jeg blei lei. 

Ka anbefale deg boken 100% positiv hverdagslydighet av Arne Arrestad! Genial mann, som er superflink å forklare, han hadde også en "crossover" hund den gang jeg gikk kurs hos siddis, og han forklart om forskjellene mellom gammeldagse og mer positive metoder og hvordan det har forskjellig effekt på hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
14 minutter siden, Rocket skrev:

Jeg hadde selv et ekstremt bitemonster av en valp. Det aller beste er å bli passiv når bitingen skjer. Da blir du jo gørr kjedelig for valpen plutselig. Eventuelt tvangsroing, enten ved å fysisk holde valpen eller binde den fast i stuebordet eller noe. (Sånn at den er utenfor rekkevidde, men samtidig sammen med "flokken" sin) 
Gi lovlige alternativer å bite i som nevnt tidligere. Leker, tyggebein osv. Vi hadde alltid en oksemuskel liggende der han ble bundet fast når han kokte i toppen. Og også som nevnt, la valpen bite under lek på dine premisser, i leker. 

Dominans, lederskapsteorier og stygge metoder kan du godt snu det døve øret til. Det gjør ting værre, med mindre du virkelig klarer å gjennomføre straffbaserte metoder. Og det er stort sett lite hyggelig. Jeg prøvde, men klarte det ikke. Med en gang jeg fant positive metoder så snudde hele hundeholdet og det ble rett så hyggelig å ha valp! Jeg vil helst ha en hund som samarbeider med meg, ikke avlyder fordi den er redd meg. (Det er ikke dermed sakt at det ikke er lov å si nei osv, det handler bare om måten ting blir gjort på. Vold er ikke ok) Jeg snudde det negative jeg hadde gjort til noe positivt, så å dytte han vekk, ta i labber, litt røff håndtering osv det er lek nå. Med tannfekting og alt det innebærer. :lol: Men vi har en veldig fin "nå er det nok" kommando når jeg blei lei. 

Ka anbefale deg boken 100% positiv hverdagslydighet av Arne Arrestad! Genial mann, som er superflink å forklare, han hadde også en "crossover" hund den gang jeg gikk kurs hos siddis, og han forklart om forskjellene mellom gammeldagse og mer positive metoder og hvordan det har forskjellig effekt på hundene. 

Jeg har alltid lurt på hvordan en roer en hund ved å binne den fast i et stuebord. Mine valper hadde laget så mye styr og gjerne dratt boret avgårde. 

Biter dem hos meg så stapper jeg lovlig biteting i munnen. Men har hatt lite biting fra hunder. 

TS leker du mer med hunden enn det sambo gjør? Lettere for å bite ved leking så greit å gi lekingen et sted ute i første omgang sammen med det som ellers er skrevet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, lijenta said:

Jeg har alltid lurt på hvordan en roer en hund ved å binne den fast i et stuebord. Mine valper hadde laget så mye styr og gjerne dratt boret avgårde.

Man må bare ha liten nok hunderase, og heftig nok bord, så går det :lol:  Her i huset måtte jeg bruke selve ildstedet med innmurte stålstenger for å knyte fast pirajaen når hun fløy lavtflyvende under stuetaket og var 100% på en annen planet i de verste valperaptusene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, lijenta said:

Jeg har alltid lurt på hvordan en roer en hund ved å binne den fast i et stuebord. Mine valper hadde laget så mye styr og gjerne dratt boret avgårde. 

Biter dem hos meg så stapper jeg lovlig biteting i munnen. Men har hatt lite biting fra hunder. 

TS leker du mer med hunden enn det sambo gjør? Lettere for å bite ved leking så greit å gi lekingen et sted ute i første omgang sammen med det som ellers er skrevet

Liten nok hund og tungt nok bord. :P Det funker fordi den rett og slett ikke når noe og bite i og dermed blir tvunget til å roe seg ned. Rett og slett kjedelig miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rocket said:

Liten nok hund og tungt nok bord. :P Det funker fordi den rett og slett ikke når noe og bite i og dermed blir tvunget til å roe seg ned. Rett og slett kjedelig miljø.

Bortsett fra på de valpene som finner ut at det går an å tygge på inventaret i stedet for folk :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Ingidano said:

Bortsett fra på de valpene som finner ut at det går an å tygge på inventaret i stedet for folk :P 

Helt sant! :D Min tygget bittelitt på et hjørne, men det var ikke spennende nok. Dog kunne han ikke være alene med veden, den var spennende å tygge i stykker den. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rocket said:

Helt sant! :D Min tygget bittelitt på et hjørne, men det var ikke spennende nok. Dog kunne han ikke være alene med veden, den var spennende å tygge i stykker den. :lol: 

Heldig du da, min første groen gjorde stor skade på en trapp + spiste opp hjørnet på sengen min :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...
På 7/30/2017 at 10:37 AM, Titten skrev:

Etter hunden vår døde for et år siden var vi klare for ny valp. Har hatt hun i rett over en mnd. Det er en staffordshire bull terrier, tispe.

Hun er så og si stueren og sover aleine i buret hele natten. Problemet er at hun biter meg noe voldsomt. Hun har mye mer respekt for min samboer. Når han er hjemme så er hun ikke så gale mot meg. Men med engang vi er aleine hjemme, så bare angriper hun meg. Dette gjør meg veldig lei meg og frustrert. Hun er snart 12 uker og har vanvittig skarpe tenner alt så det gjør veldig vondt. Igår skulle jeg være aleine hjemme. Jeg og valpen gikk ut for hun skulle bæsje. Vi brukte nesten 30 min på det, hun bare bet meg på skoene og knurret og angrep meg. Ser ut som det er lek rellatert for hun, halen logrer. Jeg tar hun vekk og prøver avlede, men tar jeg et steg for å gå vekk, da hopper hun på meg og tar tak i skoen/leggen og biter og knurrer. Nekter å slippe.

Etter hun endelig bæsjet gikk vi inn. Hun bare hoppet på meg og bet. Over alt. Det er legger, armer, øre, håret. Jeg tar hun vekk og overser. Sier bestemt nei.. prøvd litt forskjellige ting. Fått tips om å ta hun i nakkeskinnet og legge hun ned, det har hjulpet til en viss grad når samboeren er hjemme, men føler hun blir mer aggressiv av det. Vet man ikke skal kjefte på en valp men når jeg står der og blør av bitt, eller hun bare angriper meg og nekter slippe foten så blir det veldig frustrerende å jeg hever stemmen. Samboeren min sier det er kroppsspråket mitt. Men jeg føler jeg gjør alt riktig der. Hun er ikke slik mot han. Nå gruer jeg meg bare til å være aleine med hun:( Jeg elsker hun SÅ mye og er Døds forelsket i hun, jeg bare er sliten av den oppførselen. 

Jeg øver med hun hver dag, med leke og slipp. Klikktrener og har god effekt av det, hun lyer meg på innkalling. Når jeg roper "kom hit" så kommer hun. Hun gir meg high five og sitter når jeg sier sitt. Men bitingen!!! Arg. Hva skal jeg gjøre? Hvordan få hun til å ha respekt for meg og?

Jeg legger hun i buret når hun er slik vill, da sovner hun. Hun er overtrøtt da. Men når hun våknet etter en time igår så var det på an igjen. Vi gikk en liten tur igår så hun fikk gå litt og andre inntrykk, oppfordre seg som en Gud på turen, var så snill og blir: med engang vi kom tilbake så hoppet hun på meg. Hun er kun slik mot meg, ikke samboeren. 

Dette er det jeg har prøvd: 

* hver gang hun bet så puttet jeg hun i buret og tok hun ut når hun ble stille. Men var en som sa jeg ikke måtte gjøre det for da kunne hun forbinne buret meg straff.

* jeg avleder hun og gir hun tyggeleke og går vekk. Så løper hun etter og biter meg i foten og nekter å slippe. Slik holder vi på lenge. 

* jeg sier bestemt nei og ser bestemt ut på hun i øynene.

* jeg roser når hun gir seg

* tar hun i nakkeskinnet og legger hun ned og sier nei.

* sier au og piper. Hun stopper bite og ser rart på meg med hodet på skakke. Men ettet et og to sekunder så fortsetter hun hoppe på meg.

Hei! Dette er noen år siden, men hvordan løste dette seg? Ga angripene seg, og hvor gammel var valpen da? Jeg sitter i samme situasjon med en fire måneder gammel valp, det er skikkelig slitsomt og ubehagelig med knurringen og de konstante angripene… Riktig nok en annen rase. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...