Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det ble nok en tråd av meg om helse:icon_redface: Men nå lurer jeg på om hunden kan starte med kløving, kjettingtrekk etc. uten kjent HD/AD-status. Nå halter min hund, da, så det er åpenbart at jeg ikke kan starte nå, men tenkte når haltingen er borte og vi vet at den er 100% bra igjen. Jeg har veldig lyst å HD/AD-røntge, men jeg bor fremdeles med mamma og pappa, og de er himla opptatt av hvor mye dette koster...:huh:

Jeg har så lyst å starte treningen, men jeg vil jo være sikker på at det er bra for hunden.

Skrevet

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Jeg er helt enig med deg! Det er viktig å tenke langsiktig. Jeg får ta en prat med foreldrene mine (igjen...):ahappy: For jeg blir FRUSTRERT når de ikke forstår:thumbsdown:

Skrevet

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, jma skrev:

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mosjonerer yngste hygenen helt normalt (trekk opptil et par mil) selv om hun er for ung til rtg. En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Kløv må jo vente til hunden er utvokst, men det er jo din. Du må først og fremst finne ut av årsak til halthet, og så vurdere hvor mye trim bikkja skal få :)

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Jeg tenker at man optimaliserer innenfor de muligheter og begrensinger man har. Jeg tror ikke hunden har noe dårligere liv selv om man går mange relativt korte turer heller enn én lang, for eksempel (som er en av de tilpasningen jeg har gjort med min HD-hund). Aktivitetsmengden totalt blir jo den samme, om ikke høyere.

Guest lijenta
Skrevet

Svømming er også mosjon og fare for skader er liten.  Ellers variasjon, variasjon variasjon er viktig. Gå tur ute i naturen utenfor sti gir god trening. Mange går tur i snusetempoet og da blir det ikke trening av det, så klart skal hun få snuse men noen turer kan du godt forlange litt av damen og gå på så hun får trent litt.  Og som andre har nevnt over kløving ut fra helse, kondisjon og styrke. Det samme med trekking. Men da får dem brukt seg litt anderledes

Skrevet

Min yngste (nå to år) hadde på seg kløv før han ble røntget, han var vel 10 eller 11 måneder. Men jeg hadde ingen tyngde i veskene, det var for at han skulle bli introdusert for kløven, vende seg til at det var noe på ryggen, og at han skulle få lære å gå med noe som var bredere enn seg selv så han lærte seg å legge inn mer plass for å gå forbi etc. Jeg la oppblåste ballonger i veskene for å få volum, men ikke vekt. 

Jeg er sterk tilhenger av å røntgenfotografere, så en vet hvordan tilstanden er - mange arbeidsglade hunder klarer å undertrykke ubehag og smerter litt for lenge, fordi arbeidslysten er større enn smerteterskelen. Og jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet for å ha gjort ting med hunden som kanskje ble for mye. Men det er jo noe med fornuft og balansegang også, en pakker ikke inn hunden i bobleplast til den er røntget, og deretter lar den trekke tungt og langt fra første dag med kjent diagnose. 

Jeg har ei vogn til hundene, med hjul på sommerstid og meier på vinteren. Jeg er ikke sikker på om hannhunden hadde fylt et år da han prøvde den vogna første gang - men det var igjen for å prøve, ikke for å jobbe. En lett plastikk-vogn på hjul som triller etter ham en liten bit er neppe mer slitsomt og belastende enn når vi klatrer opp bratte skråninger i skogen. Vogna ble trukket en runde på en liten travbane - 400 meter, tror jeg (det var trekkdag som temadag i klubben). Det var for at han skulle teste, og for at jeg skulle se hvordan han tok det, og kunne få hjelp av andre om han trengte litt moralsk støtte, før vi fortsatte treningen alene hjemme senere. Om jeg hadde ment at han skulle trene fysisk fostring, hadde jeg lagt en sekk eller to med ved i vogna for å legge til vekt, eller gått mye lengre. Etter hvert avanserer en - både gå langt og med vektbelastning. I vinter kunne både han og tispa mi trekke vogn ganske langt, men da er de både røntgenfotografert, har grei turkondisjon, og er komfortabel i draget. Men en må jo gå dit gradvis; en slenger ikke 10 kilos kløv på hunden og begir seg innover fjellet for syv dager med telt og primus første gangen heller.

Avhengig av kløvmodellen, så er det mange som starter med tom kløv. Noen kløvmodeller har vesker som er mer løse, og dermed ikke ligger stabilt til hundens kropp, og dermed kan virke forstyrrende, og for de kløvene kan det være greit å starte med litt tyngde for å få stabilitet - og da må en vurdere hvor mye tyngde en vil teste på urøntget hund.

Dog ville jeg først og fremst fokusert på å finne ut av den haltingen til hunden din, om det er bruskløsning i skuldra eller kloskade eller noe der i mellom som påvirker. Det er store prisforskjeller på røntgenfotografering, så ta gjerne en ringerunde til ulike klinikker i området for å sammenligne priser - det kan fort skille en tusenlapp mellom billigst og dyrest for å ta bilder av hofter og albuer.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg overtok en hund på 7 måneder som jeg visste hadde HD. Var forhpndsrøntget - ikke uvanlig før, og jeg tok aldri noe hensyn til det. Han ble trent opp, og var med på lange skogsturer, joggeturer og sykkelturer (10 til 15 km), vi trente og konkurrerte i agility og lydighet. Han ble offisielt røntget 14 mnd gammel - HD D uten forkalkninger, og deretter røntget hvert år for status på utvikling. Null forkalkninger frem til han datt ned en trapp og skadet seg 7 år gammel. Da var det slutt. Lite trim grunnet skaden gjorde at forkalkningene kom på i racerfart. 

Mitt poeng, mosjon er alfa og omega for at en hund skal holde seg frisk. En hund som er klinisk frisk bør ikke ha restriksjoner i forhold til mosjon og trening. Jo bedre fysisk form, jo mindre sjanse er det for at hunden får problemer med eventuelk hd.

Men - om hunden halter nå så bør det utredes først, røntgen er jo da naturlig.  Forøvrig, om hunden har f.eks hd så vil du fortsatt kunne trene den, du må bare trene den opp over lenger tid, men en hd hund som ikke viser kliniske tegn, og som er i god fysisk form, har ingen restriksjoner på bruk, turer osv.

Skrevet

Helt enig med @Belgerpia

Har selv en hund med D hofter uten forkalkning. Han ble brukt som normalt både før og etter røntgen. Han viser ingen symtomer og han er med alt. Han bærer kløv (skal ikke hunder med HD det?) Eneste vi er forsiktig med er trening på fjellet i løs snø (vi driver med fuglehunder), så trening på fjellet er utenfor skiløyper. Han både snørekjører, sykler, trekker, kløver, jakter hele lange dager og lever et normalt liv.

Når det gjelder kløv så starter man jo forsiktig uansett. Men greit å sjekke hva haltheten skyldes først.
 

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå blir jeg sikkert oppfattet som fryktelig useriøs, men jeg ser ingen grunn til å røndke hundene før de trenes. Jeg har fem hunder. Bare en er røndka. Alle trenes hardere enn de fleste hunder familiehunder. Grunnen til at terven røndkes er at han er av en rase hvor det kartlegges og brukes aktivt som en del av avlsprogrammet. Ved å sjekke min hund også, så bidrar jeg til statistikken og kunnskapen videre i avlen. Selv om ikke min skal avles på, så blir søsken og annen slekt avla videre på. At alle røndkes bidrar til kunnskap om hva man avler på.  Alaska husky blir ikke røndka hvis det ikke er misstanke om at noe er galt. Avlsmessig har det ingen verdi at jeg (som ikke skal avle engang) HD-røndker mine hunder. De blir ikke en del av en statistikk, de blir bare tilfeldige enkeltindivider som er røndka.

Hvis min hund viser seg å ha HD, så vil jeg allikevel trene den såfremt den ikke viser smerter. Derfor har ikke røndken noen egennytte for hunden. Den vil bli brukt og trent helt likt så lenge den er synptomfri. Viser den smerter eller ubehag på noen måte vil det selvfølgelig sjekkes opp nøye. Uansett om den har kjent HD-status eller ikke. Så hvorfor skal jeg røndke de som ikke er av en rase hvor det kartlegges og er en del av avlsprogrammet? Hunden har jo ingen nytte av det? 

Haltinga må du finne ut av. Og kanskje HD/AD røndken er en del av prosessen med å finne ut av haltinga? Men generelt vil jeg si at det ikke er noen grunn til å røndke før aktiv trening. 

Skrevet

Min første hund ble iløpet av sine 11år aldri røntget, han ble brukt likevel han, han trakk kjetting, ski, sykkel, kløvet etc, det kan være nyttig å røntge, men man må jo ikke bli helt hysterisk heller, det er ingen vits i å begrense hundens liv pga en diagnose den kanskje ikke har i det heletatt, og selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Den andre hunden jeg hadde var røntget fri forran og bak, men skadet seg som valp og det ville gi forkalkninger på sikt, han ble brukt like hardt(nei, hardere, da han var en mer krevende hund) enn nr 1, og han fikk forkalkninger etterhvert også, men hos han var det en voksende svulst i halsen som ikke kunne fjernes som tilslutt gjorde at han måtte avlives 10år gammel.(og selvom han måtte avlives yngre av forkalkningene ville jeg fortsatt ikke endret på noe av det jeg gjorde, han storkoste seg med, og trengte å få jobbe, det ville ikke vært riktig ovenfor hunden å begrense han for å potensielt holde han i livet noe lengre).

 

Han jeg har nå vil bli røntget når han blir gammel nok, både pga avl(han blir neppe avlet på selv, men slekt blir nok avlet på) og for egen nysgjerrighets skyld, men det kommer ikke til å påvirke bruken av hunden, og han kommer også til å få oppleve både sykling og trekk av vekt før den tid, og før han i det heletatt rekker å bli året gammel.

Skrevet
32 minutter siden, Luma skrev:

selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Det er forhåpentligvis alle enige i. Det er jo ikke snakk om å pakke hunden inn i bobleplast og ha den til pynt på sofaen resten av livet, men de små tiltakene som reduserer risikoen for kroniske plager.

Skrevet

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, sidnajse skrev:

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med HD D, som jeg bruker helt som normalt. Han får glukosamin og BOT-dekken før og etter trening når det er kjølig ute, men det ville han nok fått om han hadde frie hofter også. Vi trener og konkurrerer aktivt i agility, og han brukes også jevnlig til diverse trekkarbeid. Så lenge han er symptomfri, bruker jeg ham som om han er frisk.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, SFX skrev:

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

 

 

Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Problemet er bare at når de først viser symptomer har det gått veldig langt, og da er det for seint med forebygging.

Skrevet
20 minutter siden, sidnajse skrev:

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Jeg skjønte det, men ville dobbeltsjekke - belastningen er der jo uansett årsak til halthet; om det er AD, OCD, FCP, knekt klo eller torne mellom tredeputene.

Jeg har forkalkninger i ankelen etter et gammelt brudd, og grad av smerter avhenger av underlaget. I vinter brakk jeg korsbeinet, og da var også smertene under bevegelse varierende alt ettersom underlag. Så det må ikke være poten, selv om underlaget kan se ut til å spille en rolle.

Skrevet
På 11. juli 2017 at 7:45 PM, sidnajse skrev:

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

Ja, og at man kan begynne med lette vekter. Altså ikke noe tung belastning, men at hunden kjenner at den jobber litt mer enn vanlig. Er som de andre sier, litt lett trening tåler dem nok uansett :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...