Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Skrevet
41 minutter siden, Deadline skrev:

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Haha er som å høre mine egne tanker om utseende til jakt vs. showversjonen :P Jeg synes og det ser ut som mange show har "smeltet." Liker ikke blodhundlooken mange får.

Forskjjelene følger nok linjene dessverre. :P Er samme på cocker, show vs. jaktversjonen. Jeg har har en cocker.blanding som ligner veldig på jaktcocker, og falt da såklart pladask for jaktcocker da jeg møtte en første gang. Ble helt forelsket i rasen men fant ut at de dessverre nok blir for mye hund for meg da jeg ikke jakter og ikke er aktiv nok tror jeg. Samtidig som at jeg syntes showcockeren har for "smeltet" look, for tunge øyne og ører...

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer. Så jeg gikk for en valp fra kombinasjon  mellom to av den mer lette, pene typen :P (samtidig som jeg tok helse og gemytt på alvor ogsåsåklart!) På bildene ser du field spaniel, så utseende varierer alt fra den kraftige på bilde nr 1, til den ganske nette på bilde nr 2, mammaen til min. Nå er såkalrt hannene typisk kraftigere, men det siste bidlet viser kullbror til nr 2, så hannene kan også ha moderate lepper og ikke-hengende øyne. Bilde nr 4 er far til min. Bilde nr 5 er av min egen på 9 mnd. Hun er ung så hun vil bli kraftigere med årene da men.

Jeg tror og det har mye med hvordan man klipper ørene å gjøre og da... Til utstilling skal springer, field og cocker klippes på ørefestet, og mange barberer den øverste tredjedelen på øret, og sparer den nederste, og dette forsterker denne "smeltede" looken. Selv har jeg foreløpig valgt å ikke klippe toppen av ørene da jeg synes det ser rart ut :P

Men på springer har du jo dual purpose som er noe litt midt imellom show og working da, tror de har et noe lettere utseende med ikke så hengete øyne og tunge ører som vanlig show? Sikkert flere her inne som kan svare på det  :)

Ellers har du jo welsh springer spaniel som ikke har verken delte jakt-showlinjer, eller dette kraftige utseendet du ikke liker. Jeg synes welshen er nydelig. :)

stock-photo-field-spaniel-sitting-on-white-background-373338130.jpg

iss.jpg

15423624_10157842851810147_1504797511_n.jpg

Charlie2.jpg

IMG_6695-2.jpg

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

En betraktning er jo at en working springer spaniel har sinnsykt lettere pelsstell :)

Skrevet

Der er stor forskjell også mellom ulike linjer av "vanlig" engelsk springer. (En forskjell mellom "vanlig" og working er også eksteriøre trekk som spesielt skuldre. Så og si omtrent alle working har steile skulderledd med dertil større risiko for atrose og andre belastningsplager, og mentalt flyr en del av dem veldig høyt). Du får tak i lettere hunder også blandt den vanlige "dual" springeren. Her er feks søsteren til min hund (hun hadde nettopp kull). Heldigvis ser det ut som om enkelte dommere på utstilling nå premierer lettere hunder, og at trenden går i retning lettere springer spaniel. De er jakthunder som skal tåle fysisk aktivitet og bør derfor ikke bli for tunge. Her er et par bilder av min - hun er lett i kroppen, har normale øyne som ikke på noen måte henger, og trenger begrenset med pelsstell.
Kluet er rett og slett å velge hvem du kjøper fra og hva slags fokus den oppdretteren har.

Skrevet
8 timer siden, Orca skrev:

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer.

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Skrevet
5 hours ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

55 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Skrevet
Just now, enna said:

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

 

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Skrevet
Just now, Deadline said:

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Ja, der er noen oppdrettere med fokus på MH. Kennel Engsoleia, der min kommer fra, og kennel Mi-Mio, som også ligger i Trøndelag.

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Det stemmer dessverre. Er en del usikkerhet/skyhet ute og går, som er veldig synd. Jeg synes Lotta er veldig "spanielsk", mye energi og glede men veldig myk. Hun er sånn passe interessert i fremmede da, hun kaster seg ikke over dem med mindre hun kjenner dem, men hilser veldig rolig med logrende hale :) Håper hun holder seg slik , fordi jeg vet om flere som har utviklet usikkerhet mot mennesker som unghund. Veldig synd. Men jeg har tro på at man kan finne en god field om man får kjennskap til miljøet.
 

2 timer siden, enna skrev:

 

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Stemmer det. Tror de blandet inn springer for å få lengde på bena igjen. Lotta har amerikansk far så det er jo positivt genetisk sett, og de ser noe annerledes ut der og. Lottas oppdretter har luftet ideen om krysningsprosjekt for å øke genpoolen men foreløpig blitt møtt med skepsis fra raseklubben... Beklager dette ble litt off topic!

TS jeg ville sjekket ut welsh springer spaniel og :) Eneste negative med dem synes jeg er at separajsonsangst visstnok er utbredt.

Skrevet

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Working Springer Spaniel. Sjekk ut Kennel Ometyst - møtt masse trivelige fine hunder derfra.

http://kennelometyst.dinstudio.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...