Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Skrevet
41 minutter siden, Deadline skrev:

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Haha er som å høre mine egne tanker om utseende til jakt vs. showversjonen :P Jeg synes og det ser ut som mange show har "smeltet." Liker ikke blodhundlooken mange får.

Forskjjelene følger nok linjene dessverre. :P Er samme på cocker, show vs. jaktversjonen. Jeg har har en cocker.blanding som ligner veldig på jaktcocker, og falt da såklart pladask for jaktcocker da jeg møtte en første gang. Ble helt forelsket i rasen men fant ut at de dessverre nok blir for mye hund for meg da jeg ikke jakter og ikke er aktiv nok tror jeg. Samtidig som at jeg syntes showcockeren har for "smeltet" look, for tunge øyne og ører...

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer. Så jeg gikk for en valp fra kombinasjon  mellom to av den mer lette, pene typen :P (samtidig som jeg tok helse og gemytt på alvor ogsåsåklart!) På bildene ser du field spaniel, så utseende varierer alt fra den kraftige på bilde nr 1, til den ganske nette på bilde nr 2, mammaen til min. Nå er såkalrt hannene typisk kraftigere, men det siste bidlet viser kullbror til nr 2, så hannene kan også ha moderate lepper og ikke-hengende øyne. Bilde nr 4 er far til min. Bilde nr 5 er av min egen på 9 mnd. Hun er ung så hun vil bli kraftigere med årene da men.

Jeg tror og det har mye med hvordan man klipper ørene å gjøre og da... Til utstilling skal springer, field og cocker klippes på ørefestet, og mange barberer den øverste tredjedelen på øret, og sparer den nederste, og dette forsterker denne "smeltede" looken. Selv har jeg foreløpig valgt å ikke klippe toppen av ørene da jeg synes det ser rart ut :P

Men på springer har du jo dual purpose som er noe litt midt imellom show og working da, tror de har et noe lettere utseende med ikke så hengete øyne og tunge ører som vanlig show? Sikkert flere her inne som kan svare på det  :)

Ellers har du jo welsh springer spaniel som ikke har verken delte jakt-showlinjer, eller dette kraftige utseendet du ikke liker. Jeg synes welshen er nydelig. :)

stock-photo-field-spaniel-sitting-on-white-background-373338130.jpg

iss.jpg

15423624_10157842851810147_1504797511_n.jpg

Charlie2.jpg

IMG_6695-2.jpg

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

En betraktning er jo at en working springer spaniel har sinnsykt lettere pelsstell :)

Skrevet

Der er stor forskjell også mellom ulike linjer av "vanlig" engelsk springer. (En forskjell mellom "vanlig" og working er også eksteriøre trekk som spesielt skuldre. Så og si omtrent alle working har steile skulderledd med dertil større risiko for atrose og andre belastningsplager, og mentalt flyr en del av dem veldig høyt). Du får tak i lettere hunder også blandt den vanlige "dual" springeren. Her er feks søsteren til min hund (hun hadde nettopp kull). Heldigvis ser det ut som om enkelte dommere på utstilling nå premierer lettere hunder, og at trenden går i retning lettere springer spaniel. De er jakthunder som skal tåle fysisk aktivitet og bør derfor ikke bli for tunge. Her er et par bilder av min - hun er lett i kroppen, har normale øyne som ikke på noen måte henger, og trenger begrenset med pelsstell.
Kluet er rett og slett å velge hvem du kjøper fra og hva slags fokus den oppdretteren har.

Skrevet
8 timer siden, Orca skrev:

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer.

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Skrevet
5 hours ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

55 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Skrevet
Just now, enna said:

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

 

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Skrevet
Just now, Deadline said:

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Ja, der er noen oppdrettere med fokus på MH. Kennel Engsoleia, der min kommer fra, og kennel Mi-Mio, som også ligger i Trøndelag.

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Det stemmer dessverre. Er en del usikkerhet/skyhet ute og går, som er veldig synd. Jeg synes Lotta er veldig "spanielsk", mye energi og glede men veldig myk. Hun er sånn passe interessert i fremmede da, hun kaster seg ikke over dem med mindre hun kjenner dem, men hilser veldig rolig med logrende hale :) Håper hun holder seg slik , fordi jeg vet om flere som har utviklet usikkerhet mot mennesker som unghund. Veldig synd. Men jeg har tro på at man kan finne en god field om man får kjennskap til miljøet.
 

2 timer siden, enna skrev:

 

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Stemmer det. Tror de blandet inn springer for å få lengde på bena igjen. Lotta har amerikansk far så det er jo positivt genetisk sett, og de ser noe annerledes ut der og. Lottas oppdretter har luftet ideen om krysningsprosjekt for å øke genpoolen men foreløpig blitt møtt med skepsis fra raseklubben... Beklager dette ble litt off topic!

TS jeg ville sjekket ut welsh springer spaniel og :) Eneste negative med dem synes jeg er at separajsonsangst visstnok er utbredt.

Skrevet

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Working Springer Spaniel. Sjekk ut Kennel Ometyst - møtt masse trivelige fine hunder derfra.

http://kennelometyst.dinstudio.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...