Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, juli!


Teserere
 Share

Recommended Posts

16 minutter siden, Kaisen skrev:

Takk for oppmuntrende ord. Jeg vet jo ikke helt i hvilken sammenheng dette skjedde, men broren ble i hvertfall avlivet når han var 9 mnd. Da hadde han bitt eierene til blods mange ganger, og til slutt var bitingen helt uprovosert. Også dyrlegen fikk gjennomgå. Dog har de hatt en oppdragelse jeg overhodet ikke synes noe om, så jeg tror de har litt skyld i selv at det ble så alvorlig som det ble. Hunden var jo åpentbart ikke god i hodet fra den var liten altså, men jeg tror ikke at nakkeristing og alpha-roll har hjulpet på problemet akkurat...

Og nei, jeg er jo egentlig ikke sånn kjempefornøyd med henne:lol: MEN hun fungerer i hverdagen og er så snill og hengiven mot de hun kjenner. Hun trenger bare litt tid på seg. Jeg tar lett litt usikkerhet og frykter, over aggressivitet. Og hun takler alt av håndtering både av oss og dyrlege. Sistnevnte er litt skummelt siden det er en fremmed. Halen er rett ned og hun står og peser, men hun godtar det. Til og med en finger oppi rompa var greit.:hug:

Et problem er jo om en hund er veldig usikker, men samtidig har motet til å forsvare seg om den blir presset. Så lenge en respekterer hundens usikkerheter, hjelper den å føle seg trygg, sosialiserer uten tvang og holder vedlike det hunden synes er greit, så kommer en langt med det. Jeg hadde litt å gjøre med en valp/unghund som var veldig redd, og hun trengte tålmodighet, samtidig som hun måtte eksponeres for det meste nettopp for å overkomme redslene. Men vi fant ut at mat ga henne så positive assosiasjoner at det kunne brukes i flere tilfeller - ting og steder som var skumle ble etter hvert helt okay, og senere kule, fordi hun fikk mat der. Ved behov kunne en presse henne gjennom ting fordi hun ikke hadde et fnugg aggresjon i seg. For eksempel var hun griseskitten da hun kom til oss, og måtte bare dusjes i håp om å få bort litt lukt og misfarge. Hun ble dermed plassert i dusjen og avledet med godbiter av en person mens den andre vasket henne, og når godbitene tok slutt holdt vi henne rolig for å bli fortere ferdig - men en redd hund med aggresjon og mot vil i en slik situasjon kunne bite om den føler seg presset og fanget. En må kjenne hunden og legge til rette for at den er trygg, samtidig som en jobber med usikkerheten. Hunden jeg snakker om er tre år om en måned, og mye, mye bedre nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg døøør Skilt ved fødselen:  

Alvin er nå røntget med HD:A og AD: 0  Nå trenger jeg hvertfall ikke å ha det i bakhodet videre framover i treninga 

Koselig kveldstur med gutta i dag og siden det er få jakthunder her så tåler dere vel et bilde av de flotte gutta mine. 

Posted Images

23 minutter siden, SFX skrev:

Et problem er jo om en hund er veldig usikker, men samtidig har motet til å forsvare seg om den blir presset. Så lenge en respekterer hundens usikkerheter, hjelper den å føle seg trygg, sosialiserer uten tvang og holder vedlike det hunden synes er greit, så kommer en langt med det. Jeg hadde litt å gjøre med en valp/unghund som var veldig redd, og hun trengte tålmodighet, samtidig som hun måtte eksponeres for det meste nettopp for å overkomme redslene. Men vi fant ut at mat ga henne så positive assosiasjoner at det kunne brukes i flere tilfeller - ting og steder som var skumle ble etter hvert helt okay, og senere kule, fordi hun fikk mat der. Ved behov kunne en presse henne gjennom ting fordi hun ikke hadde et fnugg aggresjon i seg. For eksempel var hun griseskitten da hun kom til oss, og måtte bare dusjes i håp om å få bort litt lukt og misfarge. Hun ble dermed plassert i dusjen og avledet med godbiter av en person mens den andre vasket henne, og når godbitene tok slutt holdt vi henne rolig for å bli fortere ferdig - men en redd hund med aggresjon og mot vil i en slik situasjon kunne bite om den føler seg presset og fanget. En må kjenne hunden og legge til rette for at den er trygg, samtidig som en jobber med usikkerheten. Hunden jeg snakker om er tre år om en måned, og mye, mye bedre nå. 

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Krutsi skrev:

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

Prøvd å gi henne frokosten på tur et par ganger. Kastet den ut over et lite område med gress. Men hun gadd ikke:shocked: hun hadde sikkert vært interessert hvis det var pølse eller noe annet godt, så det skal jeg prøve en gang. Hun er ikke så veldig begeistret for tørrfor. Men i 6 uker framover så kan hun ikke få noe annet enn foret sitt. Absolutt ingen godbiter. så da blir det vanskelig å få til med det første...

Men hun jobber greit nok for maten sin hvis vi øver litt på triks og sånn da. Hun liker jo det veldig godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke sitere dere, men :wub: Tusen takk for klemmer og gode ord. :hug::cry:  Sjokket har gitt seg litt, vi visste jo at Hottie antakeligvis ikke kom til å bli noen voldsomt gammel dame, det lå hjerteproblemer på linjene, og vi hadde god grunn til å tro at hjertet hennes ikke var helt 100%, men å miste henne sånn helt uten forvarsel, nå, i dag var det virkelig ingen som kunne forutsett. For hennes del var det antakeligvis den beste måten å gå på, for min del var det helt *****....  Min elskede Hottie er bare... borte. Jeg trodde hun fikk et epilepsianfall men så fort at dette var noe mer, og hun var antakeligvis død lenge før jeg starta med hjertekompresjoner, men jeg måtte bare prøve. :icon_cry: Kunne bare ikke... Bar henne etterhvert med meg inn i fjøset og gav avløseren halvt hjerteinfarkt med å rope "hjelp meg, hun dør!" (litt galgenhumor må man ha :lol: Ingen kan i det minste beskylde meg for å være overdramatisk, hun døde faktisk :aww:  ) Akkurat da kom Bonden, og vi konstaterte at hun var helt borte, jeg visste det allerede - men jeg klarte ikke gi opp før flere så det samme som meg. Herregud. Hottien min... Hun er borte... Aldri mer skal hun pipe i sofaen fordi hun ikke har teppe, aldri mer skal hun drive meg til vanvidd med å stjele fra kjøkkenbenken, aldri mer skal hun hoppe rundt som et rådyr ute, aldri mer... Fire år var alt vi fikk. Men det er fire år vi ikke ville vært for uten. Takk @Tøfflus for de fire årene vi fikk med henne.  

Gruer meg noe helt sykt til å ringe vet. i morgen for å få noen til å skrive dødsattest på henne... Lillemor så alt og har måttet snakke mye om det, hun er nå livredd for at jeg skal dø :( Så jeg lyver så det renner av meg og sier at jeg ikke skal dø. Hun er straks fire år, det er lov til å lyve om sånt til en fireåring. Så det så. :aww: Men vi forklarer at Hottie var gammel og syk inni hjertet sitt da. Og at mamma ikke er gammel og syk i hjertet sitt. Ikke hun heller. Så hverken hun eller mamma skal dø. Det er logikk som passer en fireåring. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søteste skjønneste Raksha i hele verden...Tusen takk for at Hottie fikk et så godt og kjærlig liv hos dere. Hun var så lykkelig i sin familie og det kan ingen ta fra dere. Nå springer hun med Qui, som allerede har vist henne de beste pølsetrærne, der jakter de grill og wiener, men gakker og kaniner får gå i fred. En skrekkelig opplevelse fikk du, men hun døde som hun levde, litt sånn passe skrullete, men lykkelig :heart: 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Det er ingen entydig definisjon på hva ei drittbikkje er ;) Hvis dere vil og kan leve med henne og hennes ting, så er det ikke en drittbikkje for dere (selv om det er lov til å si det av og til, jeg kalte en av mine det senest i går). Dere vet at hun ikke liker små barn - da tar dere de forbehold og tilrettelegger for at hun skal slippe å forholde seg til ham. Med mindre han er innom hver dag, så er det ikke alle kamper som er nødvendig å ta heller.

2 timer siden, Krutsi skrev:

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

Jeg skulle si det samme, også vil jeg legge til (jeg glemte å quote svaret til Kaisen), at det er snakk om at du gir henne en oppgave som hun kan løse. Godbitsøk på gressplenen er ikke nødvendigvis en oppgave, selv om de bruker nese og hode og får brukt seg. En ferdig definert og forberedt utfordring - legg ut et spor til henne, som dere løser sammen (du bak henne i lina), så du kan skryte av henne når hun er flink. Det er både mestringsfølelsen i å finne sporslutten og ditt skryt underveis som bygger selvtillit. Hunden må jobbe selvstendig, du kan ikke vise veien, så de vokser mye på det - men det må være en viss struktur; fjase rundt i hagen og lete etter godbiter gir ikke samme effekten. Og det sentrale er at du også er med, og forteller henne at hun var jaggu flink som fant veien når dere har rotet dere bort i skogen. "Mist" gjenstander hun kan finne på tur, meld deg på et smellerkurs eller sporkurs, tren lydighet - gjør ting som både bygger et tett og godt bånd mellom dere, og som hun får oppleve at er ting hun fikser. Hvis hun er usikker og sky, så trenger hun balanse i livet ved å få kompensert det med ting hun kan mestre. Tren på apport eller rulle rundt eller gå slalom mellom beina dine. Lær henne å åpne skuffen på kjøkkenet eller å løpe til ruta ti meter unna. Fordelen med spor og søksøvelser er at hunden må jobbe mye mer på eget initiativ og på egen forstand, det er vanskelig å shape inn et spor med mindre du går først og viser veien :P Og en er mye mer stolt over den genseren en har strikket selv, hver fordømte maske selv, enn om bestemor må hjelpe til med ribben, felling, montere armer og klippe til halsen.

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg orker ikke sitere dere, men :wub: Tusen takk for klemmer og gode ord. :hug::cry:  Sjokket har gitt seg litt, vi visste jo at Hottie antakeligvis ikke kom til å bli noen voldsomt gammel dame, det lå hjerteproblemer på linjene, og vi hadde god grunn til å tro at hjertet hennes ikke var helt 100%, men å miste henne sånn helt uten forvarsel, nå, i dag var det virkelig ingen som kunne forutsett. For hennes del var det antakeligvis den beste måten å gå på, for min del var det helt *****....  Min elskede Hottie er bare... borte. Jeg trodde hun fikk et epilepsianfall men så fort at dette var noe mer, og hun var antakeligvis død lenge før jeg starta med hjertekompresjoner, men jeg måtte bare prøve. :icon_cry: Kunne bare ikke... Bar henne etterhvert med meg inn i fjøset og gav avløseren halvt hjerteinfarkt med å rope "hjelp meg, hun dør!" (litt galgenhumor må man ha :lol: Ingen kan i det minste beskylde meg for å være overdramatisk, hun døde faktisk :aww:  ) Akkurat da kom Bonden, og vi konstaterte at hun var helt borte, jeg visste det allerede - men jeg klarte ikke gi opp før flere så det samme som meg. Herregud. Hottien min... Hun er borte... Aldri mer skal hun pipe i sofaen fordi hun ikke har teppe, aldri mer skal hun drive meg til vanvidd med å stjele fra kjøkkenbenken, aldri mer skal hun hoppe rundt som et rådyr ute, aldri mer... Fire år var alt vi fikk. Men det er fire år vi ikke ville vært for uten. Takk @Tøfflus for de fire årene vi fikk med henne.  

Gruer meg noe helt sykt til å ringe vet. i morgen for å få noen til å skrive dødsattest på henne... Lillemor så alt og har måttet snakke mye om det, hun er nå livredd for at jeg skal dø :( Så jeg lyver så det renner av meg og sier at jeg ikke skal dø. Hun er straks fire år, det er lov til å lyve om sånt til en fireåring. Så det så. :aww: Men vi forklarer at Hottie var gammel og syk inni hjertet sitt da. Og at mamma ikke er gammel og syk i hjertet sitt. Ikke hun heller. Så hverken hun eller mamma skal dø. Det er logikk som passer en fireåring. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men vi er her når du trenger å banne, gråte, mimre, le eller blåse ut :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kaisen skrev:

Prøvd å gi henne frokosten på tur et par ganger. Kastet den ut over et lite område med gress. Men hun gadd ikke:shocked: hun hadde sikkert vært interessert hvis det var pølse eller noe annet godt, så det skal jeg prøve en gang. Hun er ikke så veldig begeistret for tørrfor. Men i 6 uker framover så kan hun ikke få noe annet enn foret sitt. Absolutt ingen godbiter. så da blir det vanskelig å få til med det første...

Men hun jobber greit nok for maten sin hvis vi øver litt på triks og sånn da. Hun liker jo det veldig godt

Hun kan jo også lete etter både mennesker og leker ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Ja, fy fader, det er dyrt! Håper du får positive nyheter ut av undersøkelsen da, om ikke noe annet. 

Hele greia er bare for teit, for det er ikke sånn at jeg ikke skulle hatt en halvtårskontroll, så enten skulle det vært hos de på Ullevål, eller så skulle de henvist meg (som vi avtalte i januar) til Ahus. Det er for tidlig til å bare ha årskontroller, så dette er en feil de har gjort. 

Jeg er skikkelig glad for at vi har det velferdssystemet vi har for å si det sånn, mtp det økonomiske ... Fikk ikke dårlig nytt, men det kunne vel vært litt mer positivt. En vet det ikke er helt bra når gynekologen mumler "her var det mye rart" etter undersøkelsen. :lol: Er henvist til sykehuset for lapraskopi så blir vel greit igjen, i alle fall 2 av 3 ting. Den tredje vil vise seg om de kan gjøre noe med eller om det bare er sånn (ikke noe helsefarlig, bare noe som kan gjøre det litt vanskeligere å bli gravid). Håper ikke det er for lang ventetid på sykehuset. Om ikke annet så hadde jeg fine blodprøver, og jeg trengte ikke å ha "alderspanikk" enda. Så noe var jo på stell også. :aww:  

Ja, det der blir bare teit ... 

 

@Raksha kondolerer så mye! :console: Det er helt forferdelig når de dør på den måten, for oss i alle fall. Husker enda den følelsen når Vixen bare forsvant foran øynene på meg. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var greit med firhjulstrekk på bilen når vi ankom campingplassen i Malvik igår :lol: Har det regnet mye i Trondheim de siste dagene @Line og @Pippin&Symra:teehe:

Nuh straks avgårde til Hitra hvor vi skal være noen dager :D Tenkte å ta ferja ut til Gjæsingen en dag, men skjønner ikke rutetidene og vil ikke bli stucked utpå der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Raksha skrev:

Hottie er død :cry: 

20228482_10159183371625171_3754253711336

Jeg er knust. I ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt hun rundt og brøt båndtvangen sammen med meg og to av ungene her. Neste falt hun om i kramper og døde i armene mine. :cry:  Lillemor skjønte hva som skjedde og gråt og spurte "dør hun? Dør hun??" "ja, hun dør" svarte pedagogmammaen... og sendte fireåringene ned alene etter hjelp. Men var ingen som kunne hjelpe, var ingenting å gjøre - hun døde i armene mine :cry: Hottien min er borte... 

 

Så utrolig trist, kondolerer :console: Gråter en skvett her nå, selv om jeg aldri har møtt verken Hottie eller deg. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå håper jeg at YR har rett angående været. Jeg er drittlei av å fryse, og kommer det mer regn nå så utvikler jeg svømmehud og gjeller. :aww:  Kjipt å sitte på kontoret med en tjukk ullponcho og fortsatt være gjennomfrossen. 

I helga skal vi ligge et par netter i telt, og vi kjører sørover så da satser jeg på at vi blir kokt litt. :P Skal hente meg bil, som jeg har tatt opp lån for å kjøpe og som skal stå på meg og bare meg. :D Henry II, en knæsj rød Ford Mondeo (ja, klart han er døpt allerede :D ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sonen... Jeg er snart ferdig m årets andre hekk-klipp,sånn bare så dere vet det:ahappy:!

 

Sist uke besøkte Jäger og jeg Selbu eller noe i nærheten.Vi fikk oppleve trønderregn:|:|!! Vinka til Pippin og Symra,så Ladestien og vinka litt til Line også.Ikke at jeg så noen av dem da:D. Vi var i Hell også:D.

Endret av Toril
La til noe.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det går greit å gå fra han om morningen når jeg skal på jobb. Han kan fint være hjemme alene da. At jeg (vi alle) går om ettermiddagen setter han ikke pris på. Han vil være med meg mest mulig. - Lurer på om han har blitt mer sånn med alderen … 🤔 
    • Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.
    • Min hund skal være hjemme alene, og jeg liker det ikke. Og det gjør ikke hunden heller. Er redd det blir bjeffing og stressing. Får gå en god tur først, og gi han mat. Og håpe det ordner seg. Det blir heldigvis ikke så mange timene han skal være alene. Han har alltid vært med tidligere juleselskaper. Men en annen i besøket skal ha sin store hannhund med. Og jeg har absolutt ikke tenkt å la min hund måtte omgås den andre hunden.  Neste år blir vi nok hjemme.    En venninne lar hundene sitte i bilen mens hun er i juleselskap. Det er ikke et tema for meg.
    • De har vært hjemme når vi har feiret med familie i Oslo (der vi bor). Av ulike hensyn, og først og fremst fordi de ikke ville hatt noe ut av det. De fikk en god tur på formiddagen og kanskje litt ekstra mental aktivisering, og lufting igjen rett før vi har dratt. Det begrenser såklart hvor lenge man kan være borte, men hvis hunden(e) normalt er vant til å være alene en arbeidsdag så tåler de en julekveld også. Bånd, bur eller kompostgrinder kan være gode løsninger om man må ha med hunden og den må begrenses noe. Det kan jo innebære både mye folk og tilgang på mat i ulike høyder, og være behov for skjerming både for hunden og omgivelsene.
    • Har alltid tatt henne med, og hatt henne i bånd hvis det var steder det ikke passet at hun gikk fritt rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...