Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, juli!


Teserere
 Share

Recommended Posts

16 minutter siden, Kaisen skrev:

Takk for oppmuntrende ord. Jeg vet jo ikke helt i hvilken sammenheng dette skjedde, men broren ble i hvertfall avlivet når han var 9 mnd. Da hadde han bitt eierene til blods mange ganger, og til slutt var bitingen helt uprovosert. Også dyrlegen fikk gjennomgå. Dog har de hatt en oppdragelse jeg overhodet ikke synes noe om, så jeg tror de har litt skyld i selv at det ble så alvorlig som det ble. Hunden var jo åpentbart ikke god i hodet fra den var liten altså, men jeg tror ikke at nakkeristing og alpha-roll har hjulpet på problemet akkurat...

Og nei, jeg er jo egentlig ikke sånn kjempefornøyd med henne:lol: MEN hun fungerer i hverdagen og er så snill og hengiven mot de hun kjenner. Hun trenger bare litt tid på seg. Jeg tar lett litt usikkerhet og frykter, over aggressivitet. Og hun takler alt av håndtering både av oss og dyrlege. Sistnevnte er litt skummelt siden det er en fremmed. Halen er rett ned og hun står og peser, men hun godtar det. Til og med en finger oppi rompa var greit.:hug:

Et problem er jo om en hund er veldig usikker, men samtidig har motet til å forsvare seg om den blir presset. Så lenge en respekterer hundens usikkerheter, hjelper den å føle seg trygg, sosialiserer uten tvang og holder vedlike det hunden synes er greit, så kommer en langt med det. Jeg hadde litt å gjøre med en valp/unghund som var veldig redd, og hun trengte tålmodighet, samtidig som hun måtte eksponeres for det meste nettopp for å overkomme redslene. Men vi fant ut at mat ga henne så positive assosiasjoner at det kunne brukes i flere tilfeller - ting og steder som var skumle ble etter hvert helt okay, og senere kule, fordi hun fikk mat der. Ved behov kunne en presse henne gjennom ting fordi hun ikke hadde et fnugg aggresjon i seg. For eksempel var hun griseskitten da hun kom til oss, og måtte bare dusjes i håp om å få bort litt lukt og misfarge. Hun ble dermed plassert i dusjen og avledet med godbiter av en person mens den andre vasket henne, og når godbitene tok slutt holdt vi henne rolig for å bli fortere ferdig - men en redd hund med aggresjon og mot vil i en slik situasjon kunne bite om den føler seg presset og fanget. En må kjenne hunden og legge til rette for at den er trygg, samtidig som en jobber med usikkerheten. Hunden jeg snakker om er tre år om en måned, og mye, mye bedre nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg døøør Skilt ved fødselen:  

Alvin er nå røntget med HD:A og AD: 0  Nå trenger jeg hvertfall ikke å ha det i bakhodet videre framover i treninga 

Koselig kveldstur med gutta i dag og siden det er få jakthunder her så tåler dere vel et bilde av de flotte gutta mine. 

Posted Images

23 minutter siden, SFX skrev:

Et problem er jo om en hund er veldig usikker, men samtidig har motet til å forsvare seg om den blir presset. Så lenge en respekterer hundens usikkerheter, hjelper den å føle seg trygg, sosialiserer uten tvang og holder vedlike det hunden synes er greit, så kommer en langt med det. Jeg hadde litt å gjøre med en valp/unghund som var veldig redd, og hun trengte tålmodighet, samtidig som hun måtte eksponeres for det meste nettopp for å overkomme redslene. Men vi fant ut at mat ga henne så positive assosiasjoner at det kunne brukes i flere tilfeller - ting og steder som var skumle ble etter hvert helt okay, og senere kule, fordi hun fikk mat der. Ved behov kunne en presse henne gjennom ting fordi hun ikke hadde et fnugg aggresjon i seg. For eksempel var hun griseskitten da hun kom til oss, og måtte bare dusjes i håp om å få bort litt lukt og misfarge. Hun ble dermed plassert i dusjen og avledet med godbiter av en person mens den andre vasket henne, og når godbitene tok slutt holdt vi henne rolig for å bli fortere ferdig - men en redd hund med aggresjon og mot vil i en slik situasjon kunne bite om den føler seg presset og fanget. En må kjenne hunden og legge til rette for at den er trygg, samtidig som en jobber med usikkerheten. Hunden jeg snakker om er tre år om en måned, og mye, mye bedre nå. 

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Krutsi skrev:

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

Prøvd å gi henne frokosten på tur et par ganger. Kastet den ut over et lite område med gress. Men hun gadd ikke:shocked: hun hadde sikkert vært interessert hvis det var pølse eller noe annet godt, så det skal jeg prøve en gang. Hun er ikke så veldig begeistret for tørrfor. Men i 6 uker framover så kan hun ikke få noe annet enn foret sitt. Absolutt ingen godbiter. så da blir det vanskelig å få til med det første...

Men hun jobber greit nok for maten sin hvis vi øver litt på triks og sånn da. Hun liker jo det veldig godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke sitere dere, men :wub: Tusen takk for klemmer og gode ord. :hug::cry:  Sjokket har gitt seg litt, vi visste jo at Hottie antakeligvis ikke kom til å bli noen voldsomt gammel dame, det lå hjerteproblemer på linjene, og vi hadde god grunn til å tro at hjertet hennes ikke var helt 100%, men å miste henne sånn helt uten forvarsel, nå, i dag var det virkelig ingen som kunne forutsett. For hennes del var det antakeligvis den beste måten å gå på, for min del var det helt *****....  Min elskede Hottie er bare... borte. Jeg trodde hun fikk et epilepsianfall men så fort at dette var noe mer, og hun var antakeligvis død lenge før jeg starta med hjertekompresjoner, men jeg måtte bare prøve. :icon_cry: Kunne bare ikke... Bar henne etterhvert med meg inn i fjøset og gav avløseren halvt hjerteinfarkt med å rope "hjelp meg, hun dør!" (litt galgenhumor må man ha :lol: Ingen kan i det minste beskylde meg for å være overdramatisk, hun døde faktisk :aww:  ) Akkurat da kom Bonden, og vi konstaterte at hun var helt borte, jeg visste det allerede - men jeg klarte ikke gi opp før flere så det samme som meg. Herregud. Hottien min... Hun er borte... Aldri mer skal hun pipe i sofaen fordi hun ikke har teppe, aldri mer skal hun drive meg til vanvidd med å stjele fra kjøkkenbenken, aldri mer skal hun hoppe rundt som et rådyr ute, aldri mer... Fire år var alt vi fikk. Men det er fire år vi ikke ville vært for uten. Takk @Tøfflus for de fire årene vi fikk med henne.  

Gruer meg noe helt sykt til å ringe vet. i morgen for å få noen til å skrive dødsattest på henne... Lillemor så alt og har måttet snakke mye om det, hun er nå livredd for at jeg skal dø :( Så jeg lyver så det renner av meg og sier at jeg ikke skal dø. Hun er straks fire år, det er lov til å lyve om sånt til en fireåring. Så det så. :aww: Men vi forklarer at Hottie var gammel og syk inni hjertet sitt da. Og at mamma ikke er gammel og syk i hjertet sitt. Ikke hun heller. Så hverken hun eller mamma skal dø. Det er logikk som passer en fireåring. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søteste skjønneste Raksha i hele verden...Tusen takk for at Hottie fikk et så godt og kjærlig liv hos dere. Hun var så lykkelig i sin familie og det kan ingen ta fra dere. Nå springer hun med Qui, som allerede har vist henne de beste pølsetrærne, der jakter de grill og wiener, men gakker og kaniner får gå i fred. En skrekkelig opplevelse fikk du, men hun døde som hun levde, litt sånn passe skrullete, men lykkelig :heart: 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Ja, det er vel akkurat det du nevner her jeg syns er veldig viktig. Vi har brukt godbiter fra dag en. En periode måtte vi snu når vi møtte folk på tur fordi hun klikka helt på dem. Men vi har kommet ganske langt med godbiter. Hun er veldig lett å distrahere. De fleste mennesker går vi nå forbi uten problem. Men jeg må alltid snakke med henne mens vi passerer. Folk snur seg ofte å ser rart på meg mens jeg roper FLINK JENTE!!:lol: så plukker hun seg noen få fremmede som hun vil bort å hilse på, og det hadde jeg aldri turt å håpe på en gang.

det største problemet vi har er barn. Vi har prøvd flere ganger med nevøen min på 3 år men vi kommer desverre ingen vei. Sist gang så satt hun på fanget mitt og flekket tenner når han kom litt for nært. Da syns jeg det var nok og la henne i bilen..jeg er ganske sikker på at hun kunne bitt han hvis hun følte seg presset nok. Så det har vi vel nærmest gitt opp fordi hun er så innmari redd. Men jeg ble skikkelig gira når det viste seg å gå bra når vi var ute. Da prøvde hun å stjele maten hans liksom. Mens inne er det no go.

 Nå er hun jo bare 1 år og veldig ung, men jeg har vel så og si godtatt at hun er som hun er, og lagt mest mulig til rette. Hun har kommet langt på disse 10 mnd vi har hatt henne og vi jobber med det hver dag, men hvis det skulle vise seg å bli enda bedre så tar jeg det som en bonus. Det ser ut som vi har hatt flaks i uflaksen og fått den "beste" valpen i kullet.

Jeg kaller henne ofte for drittbikkja, og det er noen dager jeg er skikkelig frustrert og nesten vil gi henne bort. Heldigvis er det flere gode dager enn dårlige. Men så blir man så veldig glad i disse dyrene da. Drittbikkje, eller ei:wub:

Og forresten; har du (eller noen andre forsåvidt) tips til gode øvelser for å bygge opp selvtilliten hennes?

Det er ingen entydig definisjon på hva ei drittbikkje er ;) Hvis dere vil og kan leve med henne og hennes ting, så er det ikke en drittbikkje for dere (selv om det er lov til å si det av og til, jeg kalte en av mine det senest i går). Dere vet at hun ikke liker små barn - da tar dere de forbehold og tilrettelegger for at hun skal slippe å forholde seg til ham. Med mindre han er innom hver dag, så er det ikke alle kamper som er nødvendig å ta heller.

2 timer siden, Krutsi skrev:

Spor og søksøvelser er fine ting for å styrke selvtillit :) i utgangspunktet gi henne oppgaver hun mestrer :) 

Jeg skulle si det samme, også vil jeg legge til (jeg glemte å quote svaret til Kaisen), at det er snakk om at du gir henne en oppgave som hun kan løse. Godbitsøk på gressplenen er ikke nødvendigvis en oppgave, selv om de bruker nese og hode og får brukt seg. En ferdig definert og forberedt utfordring - legg ut et spor til henne, som dere løser sammen (du bak henne i lina), så du kan skryte av henne når hun er flink. Det er både mestringsfølelsen i å finne sporslutten og ditt skryt underveis som bygger selvtillit. Hunden må jobbe selvstendig, du kan ikke vise veien, så de vokser mye på det - men det må være en viss struktur; fjase rundt i hagen og lete etter godbiter gir ikke samme effekten. Og det sentrale er at du også er med, og forteller henne at hun var jaggu flink som fant veien når dere har rotet dere bort i skogen. "Mist" gjenstander hun kan finne på tur, meld deg på et smellerkurs eller sporkurs, tren lydighet - gjør ting som både bygger et tett og godt bånd mellom dere, og som hun får oppleve at er ting hun fikser. Hvis hun er usikker og sky, så trenger hun balanse i livet ved å få kompensert det med ting hun kan mestre. Tren på apport eller rulle rundt eller gå slalom mellom beina dine. Lær henne å åpne skuffen på kjøkkenet eller å løpe til ruta ti meter unna. Fordelen med spor og søksøvelser er at hunden må jobbe mye mer på eget initiativ og på egen forstand, det er vanskelig å shape inn et spor med mindre du går først og viser veien :P Og en er mye mer stolt over den genseren en har strikket selv, hver fordømte maske selv, enn om bestemor må hjelpe til med ribben, felling, montere armer og klippe til halsen.

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg orker ikke sitere dere, men :wub: Tusen takk for klemmer og gode ord. :hug::cry:  Sjokket har gitt seg litt, vi visste jo at Hottie antakeligvis ikke kom til å bli noen voldsomt gammel dame, det lå hjerteproblemer på linjene, og vi hadde god grunn til å tro at hjertet hennes ikke var helt 100%, men å miste henne sånn helt uten forvarsel, nå, i dag var det virkelig ingen som kunne forutsett. For hennes del var det antakeligvis den beste måten å gå på, for min del var det helt *****....  Min elskede Hottie er bare... borte. Jeg trodde hun fikk et epilepsianfall men så fort at dette var noe mer, og hun var antakeligvis død lenge før jeg starta med hjertekompresjoner, men jeg måtte bare prøve. :icon_cry: Kunne bare ikke... Bar henne etterhvert med meg inn i fjøset og gav avløseren halvt hjerteinfarkt med å rope "hjelp meg, hun dør!" (litt galgenhumor må man ha :lol: Ingen kan i det minste beskylde meg for å være overdramatisk, hun døde faktisk :aww:  ) Akkurat da kom Bonden, og vi konstaterte at hun var helt borte, jeg visste det allerede - men jeg klarte ikke gi opp før flere så det samme som meg. Herregud. Hottien min... Hun er borte... Aldri mer skal hun pipe i sofaen fordi hun ikke har teppe, aldri mer skal hun drive meg til vanvidd med å stjele fra kjøkkenbenken, aldri mer skal hun hoppe rundt som et rådyr ute, aldri mer... Fire år var alt vi fikk. Men det er fire år vi ikke ville vært for uten. Takk @Tøfflus for de fire årene vi fikk med henne.  

Gruer meg noe helt sykt til å ringe vet. i morgen for å få noen til å skrive dødsattest på henne... Lillemor så alt og har måttet snakke mye om det, hun er nå livredd for at jeg skal dø :( Så jeg lyver så det renner av meg og sier at jeg ikke skal dø. Hun er straks fire år, det er lov til å lyve om sånt til en fireåring. Så det så. :aww: Men vi forklarer at Hottie var gammel og syk inni hjertet sitt da. Og at mamma ikke er gammel og syk i hjertet sitt. Ikke hun heller. Så hverken hun eller mamma skal dø. Det er logikk som passer en fireåring. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men vi er her når du trenger å banne, gråte, mimre, le eller blåse ut :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kaisen skrev:

Prøvd å gi henne frokosten på tur et par ganger. Kastet den ut over et lite område med gress. Men hun gadd ikke:shocked: hun hadde sikkert vært interessert hvis det var pølse eller noe annet godt, så det skal jeg prøve en gang. Hun er ikke så veldig begeistret for tørrfor. Men i 6 uker framover så kan hun ikke få noe annet enn foret sitt. Absolutt ingen godbiter. så da blir det vanskelig å få til med det første...

Men hun jobber greit nok for maten sin hvis vi øver litt på triks og sånn da. Hun liker jo det veldig godt

Hun kan jo også lete etter både mennesker og leker ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Ja, fy fader, det er dyrt! Håper du får positive nyheter ut av undersøkelsen da, om ikke noe annet. 

Hele greia er bare for teit, for det er ikke sånn at jeg ikke skulle hatt en halvtårskontroll, så enten skulle det vært hos de på Ullevål, eller så skulle de henvist meg (som vi avtalte i januar) til Ahus. Det er for tidlig til å bare ha årskontroller, så dette er en feil de har gjort. 

Jeg er skikkelig glad for at vi har det velferdssystemet vi har for å si det sånn, mtp det økonomiske ... Fikk ikke dårlig nytt, men det kunne vel vært litt mer positivt. En vet det ikke er helt bra når gynekologen mumler "her var det mye rart" etter undersøkelsen. :lol: Er henvist til sykehuset for lapraskopi så blir vel greit igjen, i alle fall 2 av 3 ting. Den tredje vil vise seg om de kan gjøre noe med eller om det bare er sånn (ikke noe helsefarlig, bare noe som kan gjøre det litt vanskeligere å bli gravid). Håper ikke det er for lang ventetid på sykehuset. Om ikke annet så hadde jeg fine blodprøver, og jeg trengte ikke å ha "alderspanikk" enda. Så noe var jo på stell også. :aww:  

Ja, det der blir bare teit ... 

 

@Raksha kondolerer så mye! :console: Det er helt forferdelig når de dør på den måten, for oss i alle fall. Husker enda den følelsen når Vixen bare forsvant foran øynene på meg. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var greit med firhjulstrekk på bilen når vi ankom campingplassen i Malvik igår :lol: Har det regnet mye i Trondheim de siste dagene @Line og @Pippin&Symra:teehe:

Nuh straks avgårde til Hitra hvor vi skal være noen dager :D Tenkte å ta ferja ut til Gjæsingen en dag, men skjønner ikke rutetidene og vil ikke bli stucked utpå der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Raksha skrev:

Hottie er død :cry: 

20228482_10159183371625171_3754253711336

Jeg er knust. I ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt hun rundt og brøt båndtvangen sammen med meg og to av ungene her. Neste falt hun om i kramper og døde i armene mine. :cry:  Lillemor skjønte hva som skjedde og gråt og spurte "dør hun? Dør hun??" "ja, hun dør" svarte pedagogmammaen... og sendte fireåringene ned alene etter hjelp. Men var ingen som kunne hjelpe, var ingenting å gjøre - hun døde i armene mine :cry: Hottien min er borte... 

 

Så utrolig trist, kondolerer :console: Gråter en skvett her nå, selv om jeg aldri har møtt verken Hottie eller deg. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå håper jeg at YR har rett angående været. Jeg er drittlei av å fryse, og kommer det mer regn nå så utvikler jeg svømmehud og gjeller. :aww:  Kjipt å sitte på kontoret med en tjukk ullponcho og fortsatt være gjennomfrossen. 

I helga skal vi ligge et par netter i telt, og vi kjører sørover så da satser jeg på at vi blir kokt litt. :P Skal hente meg bil, som jeg har tatt opp lån for å kjøpe og som skal stå på meg og bare meg. :D Henry II, en knæsj rød Ford Mondeo (ja, klart han er døpt allerede :D ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sonen... Jeg er snart ferdig m årets andre hekk-klipp,sånn bare så dere vet det:ahappy:!

 

Sist uke besøkte Jäger og jeg Selbu eller noe i nærheten.Vi fikk oppleve trønderregn:|:|!! Vinka til Pippin og Symra,så Ladestien og vinka litt til Line også.Ikke at jeg så noen av dem da:D. Vi var i Hell også:D.

Endret av Toril
La til noe.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...