Gå til innhold
Hundesonen.no

Omstridt bruk av plotthund i Norge


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 246
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@2ne @Kangerlussuaq Dere burde seriøst putte hverandre på ignore. 

Jeg spiser kun norskprodusert kjøtt. Så kan man begynne å snakke om dyrevelferd ved importkjøttet...

Fantastisk hvor liten kunnskapen er om drivende hunder... Plotter er støvere, som driver med los, som alle andre støvere. I Norge bruker man dem til rev og gaupe, da de er avlet for å ha stor rovvilti

Posted Images

13 timer siden, Luma skrev:

Til første delen her så er jeg igrunn mye enig med deg jeg, jeg har tenkt alle de tingene der, samtidig som jeg ser at vi mennesker er jo endel av naturen vi og, det vil være vanskelig å la den 100% være, vi er avhengig av den for så mange ting, så jeg tror på en gyllen middelvei jeg da, uten at jeg har noen svar på nøyaktig hva som er rett å gjøre i alle saker.

Til del 2, joda, folk kommer med forslag, men vet du hva? det er ikke et eneste av de forslagene folk har kommet med i disse diskusjonene som ikke allerede er blitt tenkt på og prøvd ut av bønder. Bønder beskyldes gjerne for å ikke tenke nytt og ikke gjøre endringer, men det er ikke helt riktig, det har vært gjort forsøk på så mange ting, rovdyrsikre gjerder, innmarksbeiting, andre raser, gjetere, vokterhunder, lama, geitproduksjon, enkelte bønder har byttet til f.eks ku i utsatte områder, det kom for få år siden radiobjeller(gps) som gjør det enklere å følge med dyrene på utmark, disse er blitt kjempepopulære! Kameraovervåkning i fjøs for å kunne følge med på dyrene utenfor foringstid/bedre tilsyn i lamminga er også blitt en kjempehit. Bønder stiller villig opp i forskning og forsøk. Det er begynt å bli interesse for en ny rase her i landet, Dorper, som sies å være en bedre sau på flere punkter enn NKS, samtidig som man beholder en god slaktevekt, det importeres endel embryo og avles på rasen nå, noen bønder har reist til australia blant annet for å lære mer om disse. Etcetc. Det bare vises ikke så godt i media, og ingen gidder faktisk å ta seg tiden til å sjekke hva bøndene har gjort, det er så enkelt å slenge av seg "bøndene bør lære mer av bruk av vokterhund i utlandet" f.eks, også sitter vi sauebøndene her frustrerte og sier "jommen, vi HAR jo prøvd det", for mange år siden, men ingen ser ut til å høre. Evt sier vi som det er, hvordan skal vi kunne gjennomføre dette praktisk, eller hvordan skal vi ha råd til dette da?

Og hvis "deres side" er oppgitte og går lei, hvordan tror du bønder som har fått dritt slengt etter seg i masse år, som får høre fra folk midt i oslogryta som aldri har tatt i et gårdsdyr at "det er baaaare å gjøre sånn da, serru, så enkelt å bare ...." også er det noe som bønder har prøvd og avskrevet for 10år siden? Hvordan ville dere følt det om noen som ikke hadde den fjerneste aning om deres jobb fortalte dere hvordan dere skulle gjøre den? Hvordan tror dere det er å bli beskyldt for dyremishandling når man gjør sitt aller beste innenfor de rammene man har for at dyrene skal ha det bra? Hvordan ville dere følt det om dere ble rakka ned på, hver eneste dag, enkelte har mottatt trusler, blir nedringt av folk, det er gjort herverk etc, når det dere gjør er å ordne folk mat på bordet, for luselønn? 

Da er det kanskje ikke så rart at bøndene også begynner å bli frustrerte og sinte tilbake og kanskje avspiser dere med et kort "det har dere ikke greie på", eller hva?

Er det ikke bra at folk kommer med forslag, selv om de viser seg å ha vært prøvd før? Er ikke alle som får med seg alt, og det viser jo at folk er interessert i å løse problemet slik at færrest mulig dør. 

Nå kan jeg bare snakke for meg og min deltakelse i debatten. Den har stort sett foregått på nettet. Og stort sett har ulvemotstanderne én løsning: Utryddelse. Jeg har flere ganger prøvd å komme med tanker, ideer og forslag. Jeg vet nok for lite om hva som er forsøkt, når, hvor og hvem, men jeg kan jo tenkte litt likevel. Det kan jo være at noen som ikke er så inni i alt det tekniske ved sauedrift kan komme på noe som er utenfor boksen, noe som kan inneholde nøkkelen til løsningen. Sier ikke at det er meg, men jeg prøver meg likevel med å slenge ut tanker og ideer. Som regel får jeg tilbake at jeg ikke har peiling, og at ulven må dø. Da blir jeg litt irritert, for inntrykket jeg får er at jeg ikke er verdt å høre på fordi jeg ikke selv er sauebonde, og det blir for dumt. Da er det bedre å gjøre som du gjør, forklare at det er prøvd tidligere, og linke til mer informasjon. At noe er prøvd før, betyr ikke at det ikke kan funke med en lite tweak eller to ;) På den andre siden, så er det alt for mange som mener at sauebøndene ikke skal få uttale seg fordi de kun er opptatt av sauene, og det er ikke noe bedre, det. 

I det hele tatt så bør bøndene åpne for at også ikke-bønder kan ha verdifulle innspill i saken, og den andre siden må innse at bøndene kjenner sine husdyr best, og dermed kan bidra fra den siden. Jeg tror ikke at løsningen ligger i utrydding av verken rovdyr eller husdyrbeiting, jeg tror svaret ligger i sameksistens, og da må det samarbeid til, ikke en drakamp mellom sau og ulv. 

(sånn for ordens skyld, om det ikke har kommet tydelig frem tidligere: Trusler, mobbing, hærverk og trakassering hører ingen steder hjemme, verken fra den ene eller den andre siden. Det samme gjelder snikskyting av rovdyr, "velmente" frislipp av pelsdyr osv. Det er tilnærmet terrorisme, og fungerer omtrent like dårlig. Altså, alle blir bare mer trangsynte, sta og irrasjonelle, og det tjener ingen på.)

11 timer siden, Luma skrev:

Og når jeg først sitter her og fjåser på natta så kan jeg jo slenge inn noen linker, for de som faktisk er interessert i å vite mer om hva som er prøvd og hvordan det gikk.

Bruk av lama:

Litt om risiko ved bruk av lama som vokter for sau: https://www.fag.nsg.no/artikkel_vedlegg_serve.cfm?artikkel_id=247 

Og her er blant annet resultatet etter en lamas møte med ulv:

http://www.nationen.no/landbruk/lama-ludvik-skremt-etter-ulveangrep/?share=XXt8NISUj8wlwEQwZ5YI7UgU1aUu0Ita44KrwtbJLihNKU%2FIxb4pF54AIuW4wHihtY2fLiA3%2F2eZXjpgR7lt2aK77GFpZhf7eEx1ytyDsxqJzDnqAwcrMHlf6%2FhooHIJPBTLFM9RwJOObehURSwd3Kk3FpV0%2BdAC9CWLS6gm8dA%3D

 

Sollia prosjektet med slovakisk gjeter og vokterhunder:

http://www.sollia.net/nytt-fra-bygd-og-fjell/vokterhunder-og-lammetap

Bruk av vokterhund:

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/25561/t_1_18_hansen.pdf

Legg merke til at første forsøket med vokterhund her var allerede i år 2000:

http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2005/141.pdf

Bjørn innenfor rovdyrsikkert gjerde:

http://www.bondebladet.no/nyhet/sauebonde-i-lierne-fikk-bjarn-i-saueinnhegningen/

 

En skikkelig lefse om rovdyrsikre gjerder(denne er fra 2004, legg merke til at et av gjerdene de har sett på var satt opp allerede i 1998):

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/89806/GKe_vol8_105_erfaringer_med_rovdyrsikre_gjerder.pdf

Takk for informative og lærerike linker.

Jeg ser at et fellestrekk ved årsakene til at ulike tiltak ikke har fungert, er at sauene er for spredt. Og da tenker jeg, uten at jeg har så mye greie på sau, at her er det et potensiale som kan komme begge sider til gode. For en uviten dott som meg, så ligger den åpenbare løsningen her; å holde sauene mer samlet. Personlig er jeg litt overrasket over dette (skadd av diverse tv-programmer og filmer, antar jeg), for jeg trodde sauer var flokkdyr, som fulgte bjellesauen, men da er det vel forskjell på saueraser? Så hvordan kan sørge for at sauene holder seg mer samlet? Vel, det er her de som har greie på den biten har avgjort mest å bidra med, ikke vi som ser mest til sau og lam i form at pinnekjøtt, lammestek til påske og ullsokker. Men er det veldig feil å tenke at det kunne løst problemet?

Forøvrig synes jeg spesielt den rapporten fra UMB var mest interessant. Der står det om fire ulike metoder å bruke vokterhund. De hadde fordeler og bakdeler ved seg, men hvis ikke jeg oppfatter helt feil, så virker Metode 2 som en fullt brukbar løsning, og har vært forsøkt med godt resultat i Ulvådalen i Rauma kommune. Etter stedsnavnet å dømme, så var jo dette en ypperslig testområde :P Metoden forhindrer ikke alle rovdyrangrep, men senker forekomsten ned til såkalt normalnivå på 2-3%, og det må vel kunne kalles akseptabelt, med tanke på at rovdyr er mer enn bare ulv? Metoden krever litt arbeidsinnsats, som etter eksempelområdets størrelse vil si 3x5 timer eller 15 timer per uke. Og såpass tid må vel en saueeier spandere på dyrene sine, ser jeg for meg. Eller er ikke det normalt?

Jeg ser at denne rapporten er noen år gammel. Så da lurer jeg på hvorfor et slikt tiltak ikke regnes som godt nok, eller blir tatt i bruk? 

2 timer siden, Luma skrev:

Jeg tenker vel ikke spesielt på at rein og andre rovdyr ikke er nevnt akkurat i denne ene tråden, men heller det generelle engasjementet, det finnes såvidt meg bekjent ikke en eneste diskusjon om reinnæringa på sonen, og det er ikke diskusjoner om reinnæringa man ser plastret utover media, FB etc. Til tross for at deres tapstall er helt sjokkerende høyt i prosentandel iforhold til sauenæringa. Og når vi snakker om bruk av hund i jakt, hvorfor engasjerer man seg i plotthund mot ulv, men bjørnehunder(som er mye mer utbredt i bruk) får gå ifred?(ser ingen store diskusjoner om det heller.?)

Grunnen til at rein ikke engasjerer er vel i stor grad fordi det slett ikke er stuerent å være kritisk mot samene. Det er ikke like PK som å være imot saubøndene og alt de gjør. Og det er ikke like interessant når det ikke gjelder ulven.  Jeg har ingen tro på at alle ulvevernerne er så rivende interessert i reinen, da må de være skap-reinvernere hele gjengen da, for det er jommen meg ikke en het debatt noe sted. 

Jeg skal ikke påberope meg å være skap-reinverner. Jeg har i det hele tatt fått med meg veldig lite av den saken. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men det handler om både personlig interesse og tid. Jeg kan rett og slett ikke engasjere meg i alt, selv om veldig mange ting opprører meg, og som jeg gjerne snakker om og uttaler meg om når anledningen byr seg, men som jeg ikke har muligheten til å gjøre mer ut av. Jeg skulle gjerne ha gjort mer for ulike apearter, som snart dør ut pga menneskers uvørenhet. Jeg er opptatt av geparder, deres sykdomsproblem, og bevaringsarbeidet som pågår, men har ikke anledning til å engasjere meg mer enn å bli forbanna på deres vegne.

Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, for det finnes knapt en dyreart på denne kloden jeg ikke finner interessant på en eller annen måte. Men jeg har begrenset med muligheter, og må velge meg noen saker jeg kan kjempe hardere for, på de måtene jeg er i stand til. En av de er ulven. Løskatter, kastrering og alt som har med det å gjøre, er en annen. Og naturen som helhet, balanse og habitatbevaring er også en viktig sak for meg. I tillegg har jeg fulgt med på gaupa her i landet i en del år, siden kona skrev en oppgave om gaupebestanden for 16-17 år siden. Da skjønte jeg hvor ille det sto til, og her har heldigvis bestanden tatt seg opp siden den gang. Mer enn dette sliter jeg med å rekke over. Det tar tid å sette seg inn i saker, samt å lese seg opp på de ulike artene. Men jeg prøver å gjøre min lille del for de saken jeg har valgt meg. Så får andre kjempe for andre saker.

Når det gjelder samer og reindrift, så ser jeg ingen grunn til at de skal unntas fra dyrevelferdslover, samme hva som er tradisjoner, kultur og annet visvas. Og jeg blåser en lang marsj i om det er PK eller ei. På samme måte som jeg er helt for at rituell slakting ikke er lovlig. På de aller fleste andre områder blander jeg meg ut av hva religioner driver med, men går det ut over dyr eller barn, da er jeg så upolitisk korrekt at du aner ikke. 

2 timer siden, Luma skrev:

 

Og forresten, jeg har hatt både gaupe og jerv på innmarka mi, bjørn på utmarksbeite, og jeg har hatt flere rødrever som løp på innmark og rundt husene her så og si daglig i årevis(har ikke sett de i år dessverre), revene tok en del av kaninene, og ALLE disse dyrene lever i beste velgående såvidt meg bekjent. Jeg har aldri skutt et dyr(har ikke håndtert våpen overhodet, og kan derfor ikke skyte), har aldri søkt om rovdyrerstatning, og mine sauer går på innmark og på "kontrollert utmarksbeiting"(blir tatt inn på innmark om kvelden). Jeg bor ikke i ulvesone heller(bor i nord-norge), så jeg har ingen egeninteresse der iforhold til sau overhodet.

Synes du høres veldig fornuftig ut, jeg, hvis jeg forstår deg rett her. Jeg tolker deg dithen at du aksepterer enn viss risiko, at du forstår at rovdyr eksisterer og at de forsyner seg av enkle middager når anledningen byr seg. Det er jo ingen som liker det, alle blir jo både lei seg og fortvila når de mister dyr, enten det er på den ene eller den andre måten. Men du virker å forstå at dyr som allerede er drept ikke kommer til live igjen om du hadde begynt å flakse skauen rundt med hagle. 

Når vi mennesker har dyr, utendørs så er det jo med en risiko. Men ofte får jeg inntrykk av at en del bønder mener det skal være risikofritt å ha dyr på beite. Mulig jeg oppfatter dem feil, men når mennesker putter dyr som ikke har gode nok utvikla evner til å beskytte seg best mulig mot rovdyr (ingen er helt sikre, selvfølgelig) i situasjoner der de risikerer å bli utsatt for rovdyr, så er man jo nødt til å akseptere risikoen som følger med, tenker jeg. Hvis man skal plassere ansvaret et sted, så må det jo være hos menneskene. Verken byttedyra eller rovdyra har noe ansvar. Merk at jeg ikke beskylder noen for noe som helst her, men jeg tenker som så at ingen er ansvarlige for rovdyrene, men mennesker er ansvarlige for beitedyra. Og da må himmel og jord settes i bevegelse for å lette situasjonen for de dyrene de har ansvaret for, og sikre de best mulig. Helst da uten å flakse skauen rundt med hagle. Og da er vi tilbake til sameksistens, hvor beitedyra er bedre rustet, med hjelp og assistanse fra de som er ansvarlige for dem, og rovdyrene ikke får de enkle måltidene, men må jakte de dyrene de egentlig skal leve av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lene_S skrev:

Er det ikke bra at folk kommer med forslag, selv om de viser seg å ha vært prøvd før? Er ikke alle som får med seg alt, og det viser jo at folk er interessert i å løse problemet slik at færrest mulig dør. 

Nå kan jeg bare snakke for meg og min deltakelse i debatten. Den har stort sett foregått på nettet. Og stort sett har ulvemotstanderne én løsning: Utryddelse. Jeg har flere ganger prøvd å komme med tanker, ideer og forslag. Jeg vet nok for lite om hva som er forsøkt, når, hvor og hvem, men jeg kan jo tenkte litt likevel. Det kan jo være at noen som ikke er så inni i alt det tekniske ved sauedrift kan komme på noe som er utenfor boksen, noe som kan inneholde nøkkelen til løsningen. Sier ikke at det er meg, men jeg prøver meg likevel med å slenge ut tanker og ideer. Som regel får jeg tilbake at jeg ikke har peiling, og at ulven må dø. Da blir jeg litt irritert, for inntrykket jeg får er at jeg ikke er verdt å høre på fordi jeg ikke selv er sauebonde, og det blir for dumt. Da er det bedre å gjøre som du gjør, forklare at det er prøvd tidligere, og linke til mer informasjon. At noe er prøvd før, betyr ikke at det ikke kan funke med en lite tweak eller to ;) På den andre siden, så er det alt for mange som mener at sauebøndene ikke skal få uttale seg fordi de kun er opptatt av sauene, og det er ikke noe bedre, det. 

I det hele tatt så bør bøndene åpne for at også ikke-bønder kan ha verdifulle innspill i saken, og den andre siden må innse at bøndene kjenner sine husdyr best, og dermed kan bidra fra den siden. Jeg tror ikke at løsningen ligger i utrydding av verken rovdyr eller husdyrbeiting, jeg tror svaret ligger i sameksistens, og da må det samarbeid til, ikke en drakamp mellom sau og ulv. 

(sånn for ordens skyld, om det ikke har kommet tydelig frem tidligere: Trusler, mobbing, hærverk og trakassering hører ingen steder hjemme, verken fra den ene eller den andre siden. Det samme gjelder snikskyting av rovdyr, "velmente" frislipp av pelsdyr osv. Det er tilnærmet terrorisme, og fungerer omtrent like dårlig. Altså, alle blir bare mer trangsynte, sta og irrasjonelle, og det tjener ingen på.)

Takk for informative og lærerike linker.

Jeg ser at et fellestrekk ved årsakene til at ulike tiltak ikke har fungert, er at sauene er for spredt. Og da tenker jeg, uten at jeg har så mye greie på sau, at her er det et potensiale som kan komme begge sider til gode. For en uviten dott som meg, så ligger den åpenbare løsningen her; å holde sauene mer samlet. Personlig er jeg litt overrasket over dette (skadd av diverse tv-programmer og filmer, antar jeg), for jeg trodde sauer var flokkdyr, som fulgte bjellesauen, men da er det vel forskjell på saueraser? Så hvordan kan sørge for at sauene holder seg mer samlet? Vel, det er her de som har greie på den biten har avgjort mest å bidra med, ikke vi som ser mest til sau og lam i form at pinnekjøtt, lammestek til påske og ullsokker. Men er det veldig feil å tenke at det kunne løst problemet?

Forøvrig synes jeg spesielt den rapporten fra UMB var mest interessant. Der står det om fire ulike metoder å bruke vokterhund. De hadde fordeler og bakdeler ved seg, men hvis ikke jeg oppfatter helt feil, så virker Metode 2 som en fullt brukbar løsning, og har vært forsøkt med godt resultat i Ulvådalen i Rauma kommune. Etter stedsnavnet å dømme, så var jo dette en ypperslig testområde :P Metoden forhindrer ikke alle rovdyrangrep, men senker forekomsten ned til såkalt normalnivå på 2-3%, og det må vel kunne kalles akseptabelt, med tanke på at rovdyr er mer enn bare ulv? Metoden krever litt arbeidsinnsats, som etter eksempelområdets størrelse vil si 3x5 timer eller 15 timer per uke. Og såpass tid må vel en saueeier spandere på dyrene sine, ser jeg for meg. Eller er ikke det normalt?

Jeg ser at denne rapporten er noen år gammel. Så da lurer jeg på hvorfor et slikt tiltak ikke regnes som godt nok, eller blir tatt i bruk? 

Jeg skal ikke påberope meg å være skap-reinverner. Jeg har i det hele tatt fått med meg veldig lite av den saken. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men det handler om både personlig interesse og tid. Jeg kan rett og slett ikke engasjere meg i alt, selv om veldig mange ting opprører meg, og som jeg gjerne snakker om og uttaler meg om når anledningen byr seg, men som jeg ikke har muligheten til å gjøre mer ut av. Jeg skulle gjerne ha gjort mer for ulike apearter, som snart dør ut pga menneskers uvørenhet. Jeg er opptatt av geparder, deres sykdomsproblem, og bevaringsarbeidet som pågår, men har ikke anledning til å engasjere meg mer enn å bli forbanna på deres vegne.

Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, for det finnes knapt en dyreart på denne kloden jeg ikke finner interessant på en eller annen måte. Men jeg har begrenset med muligheter, og må velge meg noen saker jeg kan kjempe hardere for, på de måtene jeg er i stand til. En av de er ulven. Løskatter, kastrering og alt som har med det å gjøre, er en annen. Og naturen som helhet, balanse og habitatbevaring er også en viktig sak for meg. I tillegg har jeg fulgt med på gaupa her i landet i en del år, siden kona skrev en oppgave om gaupebestanden for 16-17 år siden. Da skjønte jeg hvor ille det sto til, og her har heldigvis bestanden tatt seg opp siden den gang. Mer enn dette sliter jeg med å rekke over. Det tar tid å sette seg inn i saker, samt å lese seg opp på de ulike artene. Men jeg prøver å gjøre min lille del for de saken jeg har valgt meg. Så får andre kjempe for andre saker.

Når det gjelder samer og reindrift, så ser jeg ingen grunn til at de skal unntas fra dyrevelferdslover, samme hva som er tradisjoner, kultur og annet visvas. Og jeg blåser en lang marsj i om det er PK eller ei. På samme måte som jeg er helt for at rituell slakting ikke er lovlig. På de aller fleste andre områder blander jeg meg ut av hva religioner driver med, men går det ut over dyr eller barn, da er jeg så upolitisk korrekt at du aner ikke. 

Synes du høres veldig fornuftig ut, jeg, hvis jeg forstår deg rett her. Jeg tolker deg dithen at du aksepterer enn viss risiko, at du forstår at rovdyr eksisterer og at de forsyner seg av enkle middager når anledningen byr seg. Det er jo ingen som liker det, alle blir jo både lei seg og fortvila når de mister dyr, enten det er på den ene eller den andre måten. Men du virker å forstå at dyr som allerede er drept ikke kommer til live igjen om du hadde begynt å flakse skauen rundt med hagle. 

Når vi mennesker har dyr, utendørs så er det jo med en risiko. Men ofte får jeg inntrykk av at en del bønder mener det skal være risikofritt å ha dyr på beite. Mulig jeg oppfatter dem feil, men når mennesker putter dyr som ikke har gode nok utvikla evner til å beskytte seg best mulig mot rovdyr (ingen er helt sikre, selvfølgelig) i situasjoner der de risikerer å bli utsatt for rovdyr, så er man jo nødt til å akseptere risikoen som følger med, tenker jeg. Hvis man skal plassere ansvaret et sted, så må det jo være hos menneskene. Verken byttedyra eller rovdyra har noe ansvar. Merk at jeg ikke beskylder noen for noe som helst her, men jeg tenker som så at ingen er ansvarlige for rovdyrene, men mennesker er ansvarlige for beitedyra. Og da må himmel og jord settes i bevegelse for å lette situasjonen for de dyrene de har ansvaret for, og sikre de best mulig. Helst da uten å flakse skauen rundt med hagle. Og da er vi tilbake til sameksistens, hvor beitedyra er bedre rustet, med hjelp og assistanse fra de som er ansvarlige for dem, og rovdyrene ikke får de enkle måltidene, men må jakte de dyrene de egentlig skal leve av.

Vet du, det er ingenting galt med å komme med forslag, men tenker dere over HVORDAN dere gjør dette?

Jeg kan jo ta deg som et eksempel, du sa noe sånt som:

"om bøndene bare hadde passa på dyrene sine ville ikke rovdyr vært noe problem"

en annen gjenganger er "bøndene har noe å lære om bruk av vokterhund av utlandet ja"

"det er jo bare å gjete de/ha de på innmark/i gjerde"

"hvorfor passer dere ikke på dyra deres?"

og andre mye verre kommentarer. Virker det som en ok måte å foreslå ting på? Det er jo stortsett ikke egentlig forslag eller ideer, men heller å slenge frekke kommentarer, spør du meg, det man antyder er stortsett at det finnes enkle løsninger, men at bøndene ikke gidder/bryr seg nok til å gjøre noe.

Hvorfor ser man så fryktelig sjeldent noen som sier:

"hva med vokterhunder da? Kunne det kanskje vært en løsning?"

"har det vært prøvd ut å bruke gjetere, hvordan gikk evt. det prosjektet?"

Stort sett er det en veldig lite ydmyk holdning til noe man ikke har veldig mye greie på og VELDIG bombastiske uttalelser som om man faktisk satt på en universsalløsning man VET fungerer. Det kan jo være verdt å tenke på, hvordan man ordlegger seg iforhold til hvordan noe blir mottatt av den andre siden. Du ville ikke gått inn i flyet og sagt til kapteinen "SÅNN skal du fly flyet ditt din ukompetente latsabb!" om du hadde en ide om hvordan flyvning kunne vært gjort på en bedre måte, ville du vel? Og hvordan ville DU reagert om du mottok en slik kommentar? 

 

Ang. flokkende sau, så ja, det er forskjell på raser, NKS(den vanligste rasen) er avlet for å IKKE gå i flokk, fordi det er mer fordelaktig i norsk utmark som ikke er særlig frodig generelt sett. Lammene vokser dårligere når de går i flokk. Det finnes raser som flokker godt, men problemet med samtlige av disse er at de er små og gir dårlige slaktevekter, det tjener man dårlig med penger på, og enda dårligere økonomi har de fleste bønder overhodet ikke råd til. Løsningen her er selvfølgelig høyere tilskudd, eller høyere kjøttpriser slik at bøndene hadde hatt råd til å ha slike raser, men hvor mange er interessert i det da? de fleste ser jo helst at bøndene får mindre enn i dag.

Når det kommer til metode 2 i den umb linken så er det der svært begrenset i bruk, se Sollia prosjektet, der gikk en gjeter med 2hunder i marka dag og natt, men de hadde ingen reduksjon i tapene til jerv overhodet. Og i tilfellet med denne ulven går det 5gjetere + bøndene selv i marka og ulven river sau på samme tid. Metoden er ikke blitt populær fordi den ofte rett og slett ikke fungerer. Du må også huske ang tidsbruken at det ikke kun gjelder den tiden du bruker i marka, du skal trossalt trene og ta deg av en diger vokterhund i tillegg, de bør jo tas vare på som alle andre hunder, med stell, mosjon og trening, også utenfor beiteperioden, det er ikke alle som har hverken lyst, kompetanse eller mulighet til det, det er trossalt hverken små eller spesielt enkle hunder å holde. Hvis du ser lengre ned der så måtte de avlive hele 8 av 25 hunder pga atferd.

 

EDIT:

Ja, jeg er for rovdyr i norge, og ser ingen grunn til å jakte de ned uten grunn, det sagt, så mener jeg så absolutt at man må kunne gjøre noe med problemdyr, og forvalte bestandene. I dette tilfellet med denne ulven så kan vi jo mene hva vi vil om hvordan dette bør gjøres, men endring er ikke gjort på en dag, om vi enten skal bruke vokterhunder eller omplassere ulven eller hva pokker man gjør, så må det planlegging og tid til for å få gjennomført slikt, det er planer og løsninger man må ha på plass før det rives masse sau daglig. I dag har vi igrunn få muligheter når det gjelder denne ulven. Mange av dyra går nå på innmark og spiser opp vinterforet sitt, det vil få store konsekvenser, skal dyra slaktes ned setter man en hel gruppe mennesker på bar bakke og tar fra de jobb og inntekt på dagen. Og selv om vi her snakker "bare" sau og bønder, så syns jeg ikke det er korrekt å slakte ned tusenvis av dyr og røske inntektsgrunnlaget til en hel gruppe mennesker fra de på dagen, for å bevare denne ene ulven. Og jeg vet dere liker å poengtere at ulven ikke skjønner seg på soner, det er heller ingen som sier at den gjør det, men når det lages forskrifter her til lands som lover bøndene, og gir de rett til å drive med sau i enkelte områder, og man sier at her skal det ikke være ulv, så må også bøndene kunne leve etter det, det er helt greit om man ikke ønsker å ha soner, men da må man også gjøre endringer som sier at det ikke skal være sånn, ikke bare komme når en ulv er der forskriftene sier den ikke skal være å si at "dette må bøndene bare fikse sjæl", det er ikke riktig å love folk ting, og gi de rettigheter via forskrifter, lover og regler, også bare drite i de forskriftene når man føler for det. Det er altså ikke snakk om at man skylder på dyret, eller mener at den skal vite hvor grensene går. Det er snakk om at vi mennesker har sagt at sånn skal det være, og da må vi også stå for det som er lovet frem til man evt får gjort endringer i lovverket og gir bøndene tid til å omstille seg til det. Man røsker ikke folks jobber ut av henda på de i andre yrker på den måten, man har rettigheter, fortjener ikke bøndene det samme? (Og en liten "fun fact": bønder har stortsett enkeltpersonsforetak, og da har man faktisk ikke rett på dagpenger om man blir arbeidsledig)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ser ut som de kan ha tatt den..  

Slik ble Ringebu-ulven tatt

 

Sitat

 

Løp inn i døden

– Etter at vi ventet en stund, fikk to jegere ulven i kikkertsiktene. Ulven fulgte etter en saueflokk som sprang i vill panikk mot en åpen port langs et gjerde. En av jegerne satt på post der, men ulven løp for raskt til at jegeren mente det var trygt å løsne skudd.

– Plutselig, da den var 50 meter unna, bråstoppet ulven. Da så jegeren en mulighet til å skyte, og ulven falt død om, sier Kleven.

– Hvorfor bråstoppet ulven?

– Ulven er veldig var. Den skjønte nok at den ikke var alene. Den er vanskelig å felle. Vi jegere har for eksempel fullstendig radiotaushet under jakten. Du røper deg raskt hvis du skravler i radioen, sier Kleven.

Han anslår ulven til å være en hannulv, rundt halvannet år gammel.

 

Det var da rart, var? Varulv? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
26 minutter siden, 2ne skrev:

var

was (ʋɑːɾ) 
adjektiv

1. forsiktig, varsom vare bevegelser
2. oppmerksom være var på noe
3. følsom, sart være var for kritikk
4. sky være var overfor fremmede

Takk for oppklaringen, 

23 minutter siden, Stine skrev:

 

@Lene_SSS får ikke fjernet quoten, og noe rart skjer med s'ene :P

Feil ulv @Kåre Lise

Hadelandsulven var på ferde igjen inatt, nå spekuleres det i om den har lagd eget revir her.

Kan vel trygt si jeg bomma litt på geografien der ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Takk for oppklaringen, 

Kan vel trygt si jeg bomma litt på geografien der ja. 

Fort gjort, Oppland er Oppland liksom :D

Det er forresten Gammalnorsk spel blandt de døde sauene og... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Total digresjon; men har en nabo som har blandingsflokk mellom NKS, gammelnorsk spel og villsau. Han sier aldri mer villsau :lol: De er vistnok et helt lite ******* å holde på innmark, lar seg ikke stoppe av NOE av gjerder, kunne likegodt hatt geiter. De er veldig pene da :wub: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Raksha skrev:

Total digresjon; men har en nabo som har blandingsflokk mellom NKS, gammelnorsk spel og villsau. Han sier aldri mer villsau :lol: De er vistnok et helt lite ******* å holde på innmark, lar seg ikke stoppe av NOE av gjerder, kunne likegodt hatt geiter. De er veldig pene da :wub: 

 

GNS er også et lite mareritt å gjerde inne. Men geiter er værre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vi" har hatt gammelnorsk sau i alle år på innmarksbeite, kan ikke si det har vært noen flere problemer med å holde villsauen innenfor gjerdene enn det var med kvitsauen i sin tid. :icon_confused:

Liker villsauen mye bedre enn NKS, da de er selvstendige og går ute hele året. Minuset er den lave slaktevekta som med dagens satser gjør at det knapt nok er verdt bryet å holde dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn skutt i Stor Elvdal/Ringebu og fellingstillatelse på enda en ulv der. 

Hvisomatte den dagen kommer da jeg får drømme bruket (håpet svinner for hver dag som går....) så blir det gns, lavere slaktevekt og færre lam per søye, men "mindre" arbeid siden de er mer lettdrevent enn nks, føder enklere og har færre kopplam (siden de får færre lam) så opp i opp blir timeprisen ca det samme. Også er de jo tusen ganger penere enn den hvite :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

GNS er også et lite mareritt å gjerde inne. Men geiter er værre :lol:

:lol: GNSene til naboen er greie, men villsauen hadde springfjærer istede for bein. :lol: 

42 minutter siden, CrazyTerrierLady skrev:

"Vi" har hatt gammelnorsk sau i alle år på innmarksbeite, kan ikke si det har vært noen flere problemer med å holde villsauen innenfor gjerdene enn det var med kvitsauen i sin tid. :icon_confused:

Liker villsauen mye bedre enn NKS, da de er selvstendige og går ute hele året. Minuset er den lave slaktevekta som med dagens satser gjør at det knapt nok er verdt bryet å holde dem.

Sikkert forskjeller på linjer og dyr der og ja, men villsauen hans var/er helt horrible  å holde inne :lol: GNSene var greie.  

Elsker utseende på både GNS og villsau, så skal jeg ha sau etterhvert blir det noe sånt, jeg må bare bli sprek først så jeg orker å løpe etter dem. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: GNSene til naboen er greie, men villsauen hadde springfjærer istede for bein. :lol: 

Sikkert forskjeller på linjer og dyr der og ja, men villsauen hans var/er helt horrible  å holde inne :lol: GNSene var greie.  

Elsker utseende på både GNS og villsau, så skal jeg ha sau etterhvert blir det noe sånt, jeg må bare bli sprek først så jeg orker å løpe etter dem. 

 

Trikset er vel å luke ut de oppfinnsomme søyene, uansett rase :) Vi hadde såpass få, at vi prøvde å unngå det. Slikt blir det mye jobb av. Ei som hoppet over, og ei som krøp under... Begge nedarvet dette til lammene sine, og begge tok med seg andre på tur. Et år hadde vi fått låne et flott innmarksbeite. Hun som hoppet over forsvant først med lammet sitt. Så krøp resten under, og ble borte resten av sommeren. Hver gang flokken ble observert, hadde de rukket å forsvinne langt av gårde før vi kom dit. Hun som hoppet over ble hanket inn ganske raskt, da, hun gikk ikke så langt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Trikset er vel å luke ut de oppfinnsomme søyene, uansett rase :) Vi hadde såpass få, at vi prøvde å unngå det. Slikt blir det mye jobb av. Ei som hoppet over, og ei som krøp under... Begge nedarvet dette til lammene sine, og begge tok med seg andre på tur. Et år hadde vi fått låne et flott innmarksbeite. Hun som hoppet over forsvant først med lammet sitt. Så krøp resten under, og ble borte resten av sommeren. Hver gang flokken ble observert, hadde de rukket å forsvinne langt av gårde før vi kom dit. Hun som hoppet over ble hanket inn ganske raskt, da, hun gikk ikke så langt :lol:

:lol::lol: festlig...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Det er en velkjent problemstilling hos dem som driver med dette at villsau tar seg lettere ut av innhegninger enn feks. NKS, det er vell knapt noe å diskutere.

Forsåvidt lite relevant for tråden siden sauen som tas av ulv er sluppet ut i skogen som en bevisst handling fra mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...