Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du latt en dommer gjøre dette?


Zitka
 Share

Recommended Posts

Kom over en tråd på Facebook der de spør om du hadde latt en dommer gjøre dette med hunden din, og jeg trodde dette var til tider normalt jeg for å sjekke om alle jekslene var på plass.. Jeg har opplevd dette mange mange ganger på rasespesialer, fordi de skal sjekke om den bakerste molaren er på plass.. 

mens i tråden på Facebook skriver folk "hell no" og vil henge ut dommeren med navn osv.. folk hadde forlatt ringen når de opplevde dette osv.. 

hva mener dere?

IMG_2610.thumb.JPG.c04454a4d80580dffe040e06464f2962.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra

Hvordan ser dere at dommeren bruker makt på det bildet? Jeg greier ikke å se det jeg. Jeg ser at det KAN være en ubehagelig måte for noen hunder å få åpnet munnen på, men ikke gitt at dommeren bruker

Av ren nysgjerrighet: Jeg har klart å avle fram en hund som mangler tenner. Jupp, i flertall. Foreldre og besteforeldre har komplett saksebitt, jeg vet ikke om tannmangel langt bakover på tispelinjen,

Posted Images

Ja, hvis dommer var interessert i å telle flere tenner skulle hen da få tittet på dem.

En dommer med en mild fremtoning som åpner munnen på en grei måte, på en hund som er trygg og medgjørlig, er helt ok. Jeg forventer at en hund som er godt nok skrudd sammen i hodet til å vises på utstilling, skal tolerere det.
Hadde derimot ikke satt pris på en dommer som buste fram og hardhendt brøt opp kjeften på hunden, men så tolererer jeg ikke hardhendt behandling av mine hunder fra noen, med mindre det er helt nødvendig.

Utfra bildet, hvordan dommeren holder og vinkelen på åpningen, tipper jeg det er snakk om førstnevnte scenario og ikke en hardhendt dommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det noen få ganger, men bare konstantert at endel dommere er litt overivrige på å telle tenner.. Det er neppe noen hund som liker det men jeg mener at hunder må da kunne tåle/akseptere dette enten det skjer i en utstillingsring eller på et veterinærkontor.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også være for å se om det er flekker på tungen ;) Har aldri opplevd det på akita da jeg føler de fleste dommerne er litt småredde for tennene deres, men jeg hadde ikke tatt med meg hunden og forlatt ringen i protest om en dommer ville sjekke så grundig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Mumle Mu skrev:

Nei, det hadde jeg ikke tilatt på mine.

Har du lyst å fortelle hvorfor du synes dette er ikke akseptabelt? 

Det er ikke for å få frem at du tar feil eller noe altså, det er kun nysgjerrighet fra min side :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det der er ikke greit. Sånn ville jeg ikke behandlet hunden min selv heller.

At hunden skal takle det er greit nok, men synes likevel at den bør slippe slik innvanderende behandling.

En dommer kan da telle tenner uten å gjøre det på den måten?



Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå har jeg tysk rase, og der SKAL alle tenner bakover telles. Så pluss i boka for dommere som gjør jobben sin. Så, ja selvsagt!

Ja, det er jo den holdningen jeg er vant med også. Så ble så satt ut at folk synes dette er uakseptabelt håndtering av hunden sin. 

Bare min erfaring er at eieren selv får åpne munnen og dommeren stikker ikke hodet SÅ nærme.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ja, det er jo den holdningen jeg er vant med også. Så ble så satt ut at folk synes dette er uakseptabelt håndtering av hunden sin. 

Bare min erfaring er at eieren selv får åpne munnen og dommeren stikker ikke hodet SÅ nærme.. 

Dachshundene står jo på bord, så dommeren slipper å bøye seg så fælt, men de skal og bør åpne munnen til bikkja helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Har du lyst å fortelle hvorfor du synes dette er ikke akseptabelt? 

Det er ikke for å få frem at du tar feil eller noe altså, det er kun nysgjerrighet fra min side :) 

Mine hunder ville syntes det var så innihelvette frekt at de hadde tatt ut generalstreik og boikottet utstilling for all framtid. Sånn utover det, så er jeg ikke veldig glad i sånn håndtering mer enn høyst nødvendig. Det er frøktelig ubehagelig for hunden, og på min rase, fullstendig unødvendig. Klarer du ikke telle jeksler i det lange nebbet uten å jekke, så bør man i grunn finne på noe annet å gjøre, for borzoi kan vedkommende tydeligvis ikke :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Mine hunder ville syntes det var så innihelvette frekt at de hadde tatt ut generalstreik og boikottet utstilling for all framtid. Sånn utover det, så er jeg ikke veldig glad i sånn håndtering mer enn høyst nødvendig. Det er frøktelig ubehagelig for hunden, og på min rase, fullstendig unødvendig. Klarer du ikke telle jeksler i det lange nebbet uten å jekke, så bør man i grunn finne på noe annet å gjøre, for borzoi kan vedkommende tydeligvis ikke :)

Men ser du den bakerste molaren lett uten å jekke på Borzoi? Jeg tror ikke man gjør det på whippet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Men ser du den bakerste molaren lett uten å jekke på Borzoi? Jeg tror ikke man gjør det på whippet.. 

Jada, du kan kjenne den også, så det er ikke nødvendig. Er nok ikke lett på whippet, men det er ikke nødvendig å jekke opp så voldsomt på de heller. Det er jo et par dommere som har gjort et tappert forsøk på sjekke tenner sånn på mynder i Norge, og det har blitt ramaskrik hver gang. Nå har jeg aldri vært borti en dommer som gjør sånn på borzoi, de fleste har lest BSI, og er mest opptatt av at riktige bitt er feil :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Jada, du kan kjenne den også, så det er ikke nødvendig. Er nok ikke lett på whippet, men det er ikke nødvendig å jekke opp så voldsomt på de heller. Det er jo et par dommere som har gjort et tappert forsøk på sjekke tenner sånn på mynder i Norge, og det har blitt ramaskrik hver gang. Nå har jeg aldri vært borti en dommer som gjør sånn på borzoi, de fleste har lest BSI, og er mest opptatt av at riktige bitt er feil :D

Nei, jeg har ikke sjekket så veldig på myndene mine.. er ikke helt samme fokus på tenner på de som feks rottis :P 

men ville du hatt et annet syn på jekking hvis du feks drev med en annen rase? Si rottis da.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Whippetene mine har ikke problemer med håndtering eller at folk titter dem i munnen, men jeg hadde ikke tillatt en random person å bruke makt for å titte i munnen deres (med mindre det var helt nødvendig). Det er unødvendig å bruke makt og jekke opp munnen på den måten. 

Dvergpinscheren min hadde hater det, og det hadde ikke vært mulig å holdt godt nok fast til å få sett noe uansett. Da jeg drev med utstilling på dvergene var det vanlig at dommerne brukte en finger for å sjekke om f.eks p1 var på plass, det er jo også en rase de gjerne teller tenner på. Du får sett de fleste tennene og bittet på en dvergpinscher ved bare å løfte på leppene, og det er enda enklere på whippet, så jeg kan ikke helt se nødvendigheten med å måtte åpne munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen av mine nåværende hunder hadde brydd seg så mye, så jeg hadde ikke lagd noe greie ut av det. På 2 tidligere hunder jeg har hatt ville dette imidlertid vært mer problematisk, og jeg hadde ikke utsatt de for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har schäfer - hvis bikkja ikke tåler at dommeren sjekker tennene, så er det over og ut. Ulike dommere har ulike preferanser for tannsjekk - jeg trener ham til å akseptere både den ene og den andre måten, og har aldri hatt noe problem med det på utstilling.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elisabeth00 skrev:

Nei. Whippetene mine har ikke problemer med håndtering eller at folk titter dem i munnen, men jeg hadde ikke tillatt en random person å bruke makt for å titte i munnen deres (med mindre det var helt nødvendig). Det er unødvendig å bruke makt og jekke opp munnen på den måten. 

Dvergpinscheren min hadde hater det, og det hadde ikke vært mulig å holdt godt nok fast til å få sett noe uansett. Da jeg drev med utstilling på dvergene var det vanlig at dommerne brukte en finger for å sjekke om f.eks p1 var på plass, det er jo også en rase de gjerne teller tenner på. Du får sett de fleste tennene og bittet på en dvergpinscher ved bare å løfte på leppene, og det er enda enklere på whippet, så jeg kan ikke helt se nødvendigheten med å måtte åpne munnen.

Men P1 vises jo greit med vanlig tannvisning også. Jeg snakker om M2 og M3.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommerene skal jo faktisk kunne SE og kjenne tennene til hunden, den overfladiske tannsjekken som skjer for mange raser i dag er jo en vits. Og mange hunder, særlig av enkelte raser, ville hatt problem med en ordentlig tannsjekk som må til for å faktisk se at det er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Krutsi skrev:

Nei, jeg har ikke sjekket så veldig på myndene mine.. er ikke helt samme fokus på tenner på de som feks rottis :P 

men ville du hatt et annet syn på jekking hvis du feks drev med en annen rase? Si rottis da.. 

Jepp! Jeg drev med regelmessig jekking selv av dalmisen, men jeg synes det får være grenser for hvor høyt man brekker opp kjeften på en hund alikevel, det går an å bøye seg, liksom :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Jepp! Jeg drev med regelmessig jekking selv av dalmisen, men jeg synes det får være grenser for hvor høyt man brekker opp kjeften på en hund alikevel, det går an å bøye seg, liksom :P

Ja, det er jeg enig i.. det ser absolutt ikke bra ut det bildet :P 

men jeg ble så overrasket da jeg så veldig mange aktive utstillere ville bare ha gått ifra ringen osv hvis dommeren ba (eller gjorde) dette.. så tenkte jeg måtte ta en reality check at jeg ikke var på bærtur :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi vet jo egentlig ikke om det er dommeren som brekker opp kjeften på bikkja, eller om det er bikkja som gaper selv...
Det burde selvsagt være helt unødvendig at den dommer brekker opp kjeften på hunden for å få telt tenner - det kan man da fint gjøre på andre måter, men en hund bør selvsagt kunne takle det også. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...