Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Skrevet

Jeg hadde alltid en liten leke i nærheten som jeg stappet i munnen på hunden hver gang han begynte å bite. Nå hadde jeg en veldig enkel valp (og unghund), men det funket for oss :) husker ikke helt når bitingen stoppet, men tror den var mer eller mindre borte når han var blitt 6 mnd.

Brukte en kong aktig leke med ugjevnheter ("tagger" ), den hjalp veldig når det klødde i munnen :)

 

  • Like 1
Skrevet

Stappet leke i munnen eller gikk vekk. Hun tok tegninga ganske kjapt, kan fortsatt bite (7mnd) men da bare når hun har fullstendig raptus og er overtrøtt. Da går jeg vekk så hu ikke har tilgang til meg. Er Dogo Canario. 

  • Like 1
Skrevet

hvis han beit fordi han fikk raptus, holdt jeg han bare fast på fanget til han roa seg ned. Utenom det prøvde jeg å ha leke eller ting han kunne bite i, i umiddelbar nærhet, eller gikk vekk :) Han er en amerikansk bulldog 

  • Like 1
Skrevet

Holdt henne fast på fanget til hun roet seg. Det virket av og til. Ellers prøvde jeg alltid å bytte med en leke, men hendene våre var mer populære.. sa jeg ga opp og tenkte at hun vokser det av seg. Tror hun sluttet når hun var 6-7 mnd. Men hun kan enda finne på å lekebite av og til

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig aldri gjort noe spesielt for å få valper til å slutte med bitingen. Å bite og tygge på ting er jo valpens måte å oppdage verden på, de fleste stopper helt fint av seg selv når de er modne for det - gjerne rundt 4-6 mnd alder. 

  • Like 6
Skrevet

Vi gjorde mye forskjellig, men det som ga best effekt var (i ulike situasjoner) time out eller holde fast eller binde han til et liggested. Men siden det bare er en ung valp, avled med en leke i starten. Den vet ikke hva som er lov eller ikke lov å tygge på:ahappy: 

Luiz sluttet å bite ved 1 - 1 1/2 års alderen. Han var rett og slett en biter, og kan enda ha drakamp med fingeren. Det tok lang tid før han sluttet å bite i stressende situasjoner (hilsing ol).

Det er nok ikke alle folk som skjønner det med langvarig biting som er vanskelig å trene bort, før de har hatt en sånn piraya selv. Jeg har ikke vokst opp med noen valp som var som Luiz (4 år til sommeren), og Zeta (11 mnd) hadde null biting av seg selv. Men siden valpen din bare er 10 uker, så er det ikke sikkert det varer så mange månedene før bitingen avtar av seg selv også. 

 

  • Like 1
Skrevet

Kommer litt an på situasjonen. Overtrøtt og giret valp i buksebenet = timeout. Aktiviserings/kjeder meg/klør i tenna-biting, gi en leke eller tyggebein, pip og snu ryggen til når valpen biter i meg.

Dette er som med det meste av trening ikke gjort på en dag. Valpebiting er helt naturlig, og uansett hvordan vi håndterer det så vil det vare til tennene slutter å klø og valpen har skjønt at dette ikke er greit lengre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte ikke så stort over valpebitingen egentlig, jeg tar det som en selvfølge at valper biter og bruker munnen til det meste. De fleste vokser det av seg uten mye dill og korreksjon fra eier. Når de biter så gir jeg dem en tyggeleke eller et annet alternativ i stedet, får de raptus og blir helt pirajaer gidder jeg ikke mer og reiser meg, og de får en timeout.  

Edit: Nå vet jeg ikke om min likegyldighet var så lur da, jenta mi på snart 7 år kan fortsatt lekebite i armene mine dersom hun blir litt het i hodet under lek. Jeg synes forsåvidt det er moro. :lol:

Skrevet

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste :P Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling :P Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt. :)

  • Like 1
Skrevet

Prøvde å overleve.

Ungikk å gå i kortbukse. Masse godbitsøk ute så fort det starta. Kontakt inne. Gjorde ALT for å ikke gire opp hunden slik at den begynte å bite.

Valpebitingen går over :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg gjør ikke sånn sett noe for å få slutt på valpebiting...den går over av seg selv med alderen. Men for å unngå biting på meg og ulovlige ting, så har jeg alltid stor tilgang på tyggesaker(griseøre, oksesener og annet tygg) og en hel del leker. Så blir det å bytte hendene mine med noe som er greit å tygge på. Har valpen biteraptus pga overtrøtt, så holder jeg fast og prøver å holde valpen sånn at den ikke får tak i meg til den roer seg og sovner. Har gjort dette med alle mine valper. Schäfer og whippet. Husker ikke når de stoppa, men minsten på 4,5 måned holder enda på og er tidvis ganske ekstrem. Nå har de fleste tennene falt ut, så vil regne med det roer seg litt mer etter hvert. Hjørnetennene er enda nåler, og de er igrunnen de verste :P 

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Skrevet

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Skrevet
Akkurat nå, Catgirl skrev:

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Hva med å lage en treningsøkt/lek for valpen av det? Når barnet trekker beina fort opp i sofaen eller fekter med armer, så får valpen godbiter av deg. Begynn gjerne først med å få barnet på laget og lage små bevegelser og så belønner du hunden når barnet gjør avtalte bevegelser.

Blir litt som å trene passeringstrening nesten. Hunden får belønning for å reagere riktig, og kobler situasjonen med mat og vil på sikt tigge etter mat når den opplever disse situasjonene. Det krever jo at du er konsekvent og tilstede hele tiden. For at barnet skal unngå ubehagelige opplevelser ville jeg nok unngå å ha de sammen om du ikke kan gå inn å styre med en gang. Ha valpen innenfor en grind eller lignende om du skal på do, ut og hente posten eller lignende som du ikke vil ha valpen med på. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Catgirl skrev:

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Ja, det er vel det samme. Biteraptus, som at de blir gira, løper rundt, biter hardt, kanskje knurrer og bjeffer. 

Biting er en måte å utforske verden på. Det vil gi seg. Man får ikke stoppa bitingen, men heller avlede og tilby alternativer som er lov å bite på. Jeg tror det vil skape stor frustrasjon for valpen hvis den ikke skal få lov å bite på noe som helst. Spesielt når det klør i tennene har den behov for noe å bite på.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gjorde slik som resten over her. Ellers anbefaler jeg å fylle kong med leverpostei el. Og legge den i fryseren før valpen får den. Diverse tygge leker og bein er også genialt. Godbitsøk både ute og inne er også grei avledning. 

Når han ble større sa jeg bestemt nei til han. Men plutselig er bitingen borte.

Jeg ville tatt hunden bort fra barnet når hunden blir prata! Barn er fryktelig moro for unge hunder ? 

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Catgirl skrev:

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc. 

Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt. 

Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ. 

Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ? 

  • Like 1
Skrevet

"Valpen" (på drøye året) biter meg fremdeles i tærne når jeg står opp om morran :P 

Men sånn generelt med småvalper så bruker jeg å stappe noe i munnen på valpen når det klør i tenna, men det kommer noen spontane reaksjoner som å lempe dem ned fra sofaen om det kommer overraskende føling med tenna også. 

Skrevet

Biter på meg: Hyler brått til og trekker meg unna eller går helt vekk.

Biter på ting, tar bort tingen og sier bestemt NEI og gir noe annet istedet som hunden kan tygge på. Holdt det ryddig og valpesikkert i huset.

Er hunden veldig vill, ta den ut i hagen eller gå en liten tur, tren litt smått med godbit.

Hvis veldig rastløs og ikke klare å roe seg ned, ta en timeout på plassen sin. Binde fast/ i bur en liten stund før man slipper ut igjen.

Har fungert bra på de valpene jeg har hatt ihvertfall, og har ikke hatt noe spesielt problemer med biting. Litt må man regne med.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...