Gå til innhold
Hundesonen.no

Normal reaksjon?


BOP
 Share

Recommended Posts

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type?  


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominant er ikke et personlighetstrekk.

For meg høres det ut som at den andre hunden ble overrasket og skremt(og muligens fikk vondt) av at din kræsjet inn i den og det var dens reaksjon. Kanskje ikke den beste reaksjonen, men hvis den andre hunden i tillegg er usikker(noe jeg ikke vet) og kanskje har ressursforsvar(noe du nevner) så skjønner jeg at reaksjonen ble sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To pubertetslus der den ene uforvarende kommer flyvende inn i hverandre? Det er ihvertfall ikke uventet. De er i en alder der de begynner å bli voksne, og tester ut både seg selv og andre.

Det er vanskelig å si uten å ha sett situasjonen, men det kan ha vært både overraskelse, usikkerhet, smerte eller andre ting som trigget den andre hunden. Neppe fordi den er dominant.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Helt normalt at den reagerer med å bli sint i hvertfall. Å bite seg fast syns jeg ikke er greit, og de fleste hunder ville vel holdt seg til brøling, veiving med tenner og "dytting", men noen bruker tennene på alvor også. Husk at din hund var ekstremt uhøflig som løp rett på og smalt inn i den andre so. Ikke engang så på han. Det er ikke en spesielt dominant handling nei. Det er en reaksjon på å bli overraskende løpt ned som både dominante, lavere hunder  og mer usikre hunder kan ha. Men hadde hunden vært selvsikker nok, så hadde den nok ikke bitt seg fast og fortsatt når din lå nede og underkasta seg. Da hadde den brøla til og sagt fra at det ikke er grei oppførsel, og så hadde den registrert underkastelse og vært fornøyd med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, BOP said:

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type? 

Jeg vil si at det er helt innafor normal atferd ja. Det var kanskje en viss overdrivelse i reaksjonen (bitt), men det din hund gjorde var ekstremt frekt, og kom sannsynligvis veldig overraskende på den andre hunden. Med to hanner i kjønnsmoden alder kunne det fort ha gått mye verre, for å si det sånn.

De fleste hunder ønsker ikke bråk, men når de blir overrasket eller skremt, eller det er ressurser inne i bildet (eier, godbit, lek osv), så skal det mye mindre til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...