Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
40 minutter siden, enna skrev:

(Ikke sikta primært til deg @2ne - du har hatt huskier selv, bruker bare sitatet).

Jeg har hatt huskyer. De ble veldig trigga (jakt) av bevegelser til små hunder (ene spesielt av små krøllpelsede hunder-små pudler først av alt...). De fikk derfor ikke lov å leke med små hunder og jeg slapp dem aldri noengang i hundepark. Fordi jeg regna med jaktinstinktene kunne slå inn, og en liten hund bli drept om så skjedde.


Hadde jeg sluppet dem i hundepark (ev latt dem leke med små hunder) hadde jeg vært uansvarlig (det har forøvrig skjedd i byen her, at en huskyeier slapp hunden sin i hundepark og den drepte to og skadet en liten hund før de fikk tak i den). Hadde en av huskiene mine drept en annen hund hadde de agert på jaktinstinktene sine. Ikke aggresjon. Men JEG som eier hadde vært uansvarlig okke som. Og det hadde vært grunn til å stille spørsmål ved skikkethet som hunde-eier. Og hva en hund som angriper agerer på, er -igjen - uinteressant for den som rammes av det.


Avisartikler bør alltid leses med en viss skepsis ift hendelsesforløp og skyldfordeling. Men at eiere av enkelte raser må ta mer ansvar for å holde hunden sin helt under kontroll kommer man ikke bort fra. Og store voktere, som huskier med intens jaktlyst, hører med blandt de rasene. Og den stadige mangel på kontroll er grunnen til stadig innstramming av hundeloven, for folk som ikke liker hund og folk som er redd hund, blir skremt av slike historier om hunder som angriper. Igjen - de driter i grunnen til angrepet.

 

 

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

  • Like 1
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med

Ja, hva er poenget ditt? Jeg tryna, eier av den andre hannhunden som ikke tålte hannhunder tryna og de smalt sammen. Damir slet seg ikke, jeg glapp ikke båndet, og begge eiere var like "skyldige" i uh

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh,

Skrevet

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

Spoiler

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

  • Like 5
Skrevet

Jeg har ikke orket å lese alle innleggene. Vi vet at enkelte raser har kortere lunte enn andre og noen angriper tilsynelatende uten grunn.
Jeg har selv en rase som ofte ikke går overens med andre hunder av samme kjønn. Men, oftest er det mye støy og lite ull heldigvis. 

Jeg syns vel jeg har lest eller hørt om litt for mange historier om DC. Samme dag som denne saken her skjedde ble en bekjents hund angrepet av en DC på en annen kant av landet. Heldigvis ble skadene ubetydelige, men det var et uprovosert angrep som ikke burde skjedd. 

Skrevet
46 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

Som jeg skrev: uhell KAN skje. 

?

Skrevet
1 time siden, Mirai skrev:

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

  Skjul innhold

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

  • Like 8
Skrevet

Jeg ble nysgjerrig på noe som ble hevdet i diskusjonen, så jeg valgte å gjøre litt research for å sjekke fakta opp mot påstand.

Det er ikke krav om bruk av munnkurv på alle hunder i England når de er i det offentlige rom - selv om det ble sagt her. Jeg var nettopp i England i forbindelse med utstilling, og sjekket en del om regelverk før jeg reiste - som jeg alltid gjør før jeg skal til et annet land. Hadde munnkurv vært svært utbredt i England, vil jeg tro de hadde vært hyppig representert på stands også.

Når jeg så går til kilden og sjekker regelverket, så har de ikke noe slikt krav - men de har en klausul som gir rom for dispensasjon for de som eier ulovlige hunder.

 

Index of Exempted Dogs (IED)

If your dog is banned but the court thinks it’s not a danger to the public, it may put it on the IED and let you keep it.

You’ll be given a Certificate of Exemption. This is valid for the life of the dog.

Your dog must be:

  • neutered
  • microchipped
  • kept on a lead and muzzled at all times when in public
  • kept in a secure place so it can’t escape

As the owner, you must:

  • take out insurance against your dog injuring other people
  • be aged over 16
  • show the Certificate of Exemption when asked by a police officer or council dog warden, either at the time or within 5 days
  • let the IED know if you change address, or your dog dies

Det er fire spesifikke raser navngitt som "banned dogs" - men de inkluderer også hunder som ligner på disse hunderasene, forbudet er ikke begrenset til registrert rasenavn. 

Kilde.

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

  • Like 6
Skrevet
10 timer siden, SFX skrev:

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

???? ( tommel opp, usikker på om smileys fra andre kilder vises her?) Veldig enig her :)

Skrevet
11 timer siden, Pringlen skrev:

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Rasen tiltrekker seg en haug med idioter, ingen tvil om det, desverre. Et av problemene er jo at flere av oppdretterene har vært minst like store idioter, og da havner neppe valpene i rett hjem. Akkurat på det punktet er det faktisk en vesentlig bedring. Får bare håpe det fortsetter slik :)

 

Red: men ang. hva som havner i media, så er det neppe et godt bilde på hvilke hunder som gjør hva. Det er nok en langt lavere terskel for en journalist å ta i en sak, om hunden er stor og korthåret. Det skjer mye rart med hunder, som du aldri leser om, for å si det sånn. 

  • Like 4
  • 1 month later...
Skrevet

Det har som Pringlen sier vært mye useriøs avel tidligere på mindre bra hunder. Var blandet annet en hannhund som ble brukt i avel hos x antall oppdrettere før den siste oppdretteren som kjøpte han avlivde han pga dårlig mentalitet, og x antall valper etter han ble avlivd pga dårlig mentalitet. Det sier jo litt om kunnskapsnivået og seriøsiteten rundt rasen på den tiden.. men jeg har også inntrykk av at det har blitt mye bedre de siste åra. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...