Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal til dyrlegen med min katt på 14 år. Hun er kastrert, hun har for det meste vært utekatt de siste 4 år (etter vi fikk hund nr. 2), men har nå tilbrakt mer og mer tid inne (etter at hund nr. 2 ikke var her mer). Hun har alltid vært mye ute, vært aktiv jeger, helt til i det siste.

Jeg vet ikke når dette startet, fordi hun har vært mye ute, men har nå sett tegn på at hun drikker mye mer vann enn før. Tror ikke det har vart mer enn 1 måned eller 2, for hun har vært en del inne det siste året. Hun kan stadig stå opp fra søvn for å drikke, det har jeg aldri sett før. Hun er ellers i veldig god form, hun jakter, hun leker, de fleste som ser henne tror hun er kattunge eller litt eldre (alltid vært av liten størrelse). Pelsen er fin, men hun røyter litt (dog vanlig til å være våren).

Har prøvd å lese meg litt opp og ser at nyresykdom eller diabetes er vanlig. Med tanke på form, vekt og lite tissing tror jeg det heller kan være nyrene. Men, jeg har nok lest mer om nyrer enn om diabetes, så mulig jeg tar feil. Hun har gått på diverse for, vi har dessverre vært lite opptatt av for tilpasset eldre katter... Hun spiser mest tørrfor, men får også våtfor.

Noen som har erfaring med dette, hva det nå enn er - ev. nyresykdom på eldre katt? Hva er prognosene, hva kan jeg forvente? Jeg er villig til å forlenge livet hennes nærmest uansett pris, så lenge det ikke går utover livskvaliteten hennes.

Skrevet

Synes det høres veldig ut som nyrer ja. Har hatt flere katter med nyreproblemer, alt fra akutt nyresvikt (som det dessverre ikke var noe å gjøre med), til en med moderat nedsatt nyrefunksjon som nå er 18 år og går på spesialfor for nyrer og ellers er i fin form.

  • Like 1
Skrevet

Dra til dyrlegen og få undersøkt henne :) hadde nyresyk katt i flere år, fikk spesialfor fra Hills og ble mye bedre av det. Men min var veldig dårlig med spying osv. Levde i over tre år etter diagnose og var 19 når vi avliva han [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hva kan jeg forvente hos dyrlege?

Er det en vanlig blodprøve eller er det noe annet?

Klarer man ta blodprøve av en katt uten anestesi? (hun haaaater fremmede folk og at folk "plukker" på henne)

Skrevet
49 minutes ago, Minutt said:

Klarer man ta blodprøve av en katt uten anestesi? (hun haaaater fremmede folk og at folk "plukker" på henne)

Det kommer selvsagt ann på katten, men på mine har det alltid blitt gjort uten anestesi. 

Skrevet
5 timer siden, Minutt skrev:

Klarer man ta blodprøve av en katt uten anestesi? (hun haaaater fremmede folk og at folk "plukker" på henne)

Det burde man klare. Jeg hadde en sinnapus en gang som hatet veterinæren, den katten ble pakket inn i et håndkle mens vet + to assistenter tok blodprøve. Man får det til hvis man vil ;)

  • Like 1
Skrevet
19 hours ago, Snøfrost said:

Kan være veterinæren også vil ta urinprøve, i tillegg til blodprøve.  

 

 

Får spørre dem... Men, eh, hvordan får man tak i urinprøve fra en katt? Altså, jeg skjønner prinsippet i det, men... hvordan i all verden gjennomføre det? :huh:

Skrevet
Just now, Minutt said:

 

Får spørre dem... Men, eh, hvordan får man tak i urinprøve fra en katt? Altså, jeg skjønner prinsippet i det, men... hvordan i all verden gjennomføre det? :huh:

Min veterinær bare klemmer på blæra så han får nok, er jo ikke store mengden som skal til. 
Andre foretrekker at du tar med selv, det finnes da en spesiell "sand" som består av en slags gummikuler som gjør at du kan samle opp tisset. Men ikke alle katter er visst så begeistret for den "sanda". 
Ellers så er det jo noen katter som er så greie at de gjerne tisser i en tom do, da går det jo også fint å samle opp. 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Snøfrost said:

Min veterinær bare klemmer på blæra så han får nok, er jo ikke store mengden som skal til. 
Andre foretrekker at du tar med selv, det finnes da en spesiell "sand" som består av en slags gummikuler som gjør at du kan samle opp tisset. Men ikke alle katter er visst så begeistret for den "sanda". 
Ellers så er det jo noen katter som er så greie at de gjerne tisser i en tom do, da går det jo også fint å samle opp. 

Ok, litt mer letta nå, takk :) Må nok mye til før min går på do med rar sand eller ingen sand, eller noe rart med doen i det hele tatt. Hun er en sær og bestemt liten dame ;) 

Men det ordner seg vel på et vis, og jeg har blitt litt klokere av svarene deres, tusen takk:) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...