Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene fikk ikke hilse - hundeeier sparket


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er hyggelig å slå av en hundeprat om noen SPØR først og deretter STOPPER - altså med oppegående folk (som en motbør til alle de ekstremt asosiale menneskene her inne....).

Absolutt. Jeg er ikke spesielt asosial, selv om du sikkert vil putte meg i den båsen, men når alle skal hilse på og dille med hundene mine så må jeg få lov til å si nei innimellom. Spesielt når det gjelder hilsing i stramt bånd på en stripe av et fortau, snute mot snute mot en ramsalt hannhund. Jeg ser ikke at det vil gi meg eller hundene mine så mye annet enn en konflikt. Men de er jo så festlige, et freakshow som kommer gående, så da er vi liksom allemannseie? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Maries skrev:

Jeg har blitt skjelt ut flere ganger... Både for at hunden ikke får hilse og at folk ikke får hilse på henne. Jeg har blitt kalt dyremishandler og andre hyggelige ting, så jeg er dessverre ikke så overrasket over dette... 

Altså, ja, jeg kan se at folk opplever sure kommentarer eller lignende når man ikke ønsker at egen hund skal hilse på den andre, men det er lang vei derfra og til å bli fysisk angrepet av en annen hundeeier...så jeg synes jo det er litt snodig at man ikke blir overrasket av sånt. Det vil jo si at det er nesten forventet at sånt skal kunne skje. Normalt oppegående mennesker gjør ikke sånn. Folk flest har mer sinnekontroll enn som så..

Edit:
Og så lurer jeg litt på hvor folk treffer alle disse galne hundeeierne. Jeg har selv aldri blitt verken skjelt ut eller fått sure kommentarer når jeg ikke vil at mine skal hilse. Jeg har opplevd type "tvangshilsing" noen ganger, men det holder som regel å gi beskjed om at vi ikke vil hilse, så blir vi respektert. Jeg bor forøvrig midt i sentrum i en passe stor by og treffer daglig hunder, både når vi går tur der de er løse og i bånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt Ot men..

 

Er det litt slik at statestikk messing at hundefolk er litt asosiale  til fremmede  mennesker( på tur ) ? Nå tenker jeg på de som er hakket mer hunde interessert enn hvermannsen..

Tanken slo meg litt med tanke på en del svar her...  for når jeg tenker etter, de jeg oftest møter på tur som har lyst og slå av en prat er de som bare har en hund.. familiehunden, som verker kjenner til forumer , trener aktivt i hundeklubber eller vet mer enn hva oppdretter og dyrlegen forteller dem. Den litt " naive" hundeeier, eller hva jeg skal kalle dem. De som smiler og syntes det er hyggelig og se andre hunder og folk med hunder.  

Den andre gruppen er ofte ikke den man møter så ofte på tur, de har iallefall oftest en sånn * dere er sett men oversett  holding*  men  det er mulig det er bare fordi man ellers treffer så mye folk med hund i sin hverdag,  på treninger og andre hundeaktiviteter?  At når man da treffer noen andre folk med hund. . På tur... er det rett og slett ikke interessant og si hei..  man er på tur fordi man vil koble av  alene ?

 

Jeg er nok den pratsomme   ( dog ikke "naive ") hundeeiere på tur...  men så liker jeg både folk og hunder og begge deler interesserer meg :ahappy:  Men de man kommer i prat med er jo som oftest likedan da..  og den andre parten får gjerne gå ifred for min del  :) vi er jo forskjellig... 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier hei, men stopper vanligvis ikke for å prate med andre som har hund, med mindre det er noen vi treffer ofte. Både fordi jeg ikke er så glad i å snakke med fremmede, og fordi min er veldig bouncy når hun treffer hunder, og ikke tåler det noe særlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg synes det er hyggelig å slå av en hundeprat om noen SPØR først og deretter STOPPER - altså med oppegående folk (som en motbør til alle de ekstremt asosiale menneskene her inne....).

Jeg stopper og prater med nesten alle jeg møter, enten de har hund eller ikke, men nå møter jeg jo ikke folk så himla ofte her på landet. Uansett er det kutyme her å hilse på de man møter, enten de kommer til fots, sykkel, til hest eller i bil. Men bikkja mi trenger jo ikke å hilse på alle vi stopper og prater med (selv om han har lyst), enten de har hund eller ikke. Jeg prøver liksom å innarbeide en "sitte ved siden av meg og slappe av"-ting mens jeg snakker med folk, og det virker som det begynner å fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
1 time siden, Sissi skrev:

Litt Ot men..

 

Er det litt slik at statestikk messing at hundefolk er litt asosiale  til fremmede  mennesker( på tur ) ? Nå tenker jeg på de som er hakket mer hunde interessert enn hvermannsen..

Tanken slo meg litt med tanke på en del svar her...  for når jeg tenker etter, de jeg oftest møter på tur som har lyst og slå av en prat er de som bare har en hund.. familiehunden, som verker kjenner til forumer , trener aktivt i hundeklubber eller vet mer enn hva oppdretter og dyrlegen forteller dem. Den litt " naive" hundeeier, eller hva jeg skal kalle dem. De som smiler og syntes det er hyggelig og se andre hunder og folk med hunder.  

Den andre gruppen er ofte ikke den man møter så ofte på tur, de har iallefall oftest en sånn * dere er sett men oversett  holding*  men  det er mulig det er bare fordi man ellers treffer så mye folk med hund i sin hverdag,  på treninger og andre hundeaktiviteter?  At når man da treffer noen andre folk med hund. . På tur... er det rett og slett ikke interessant og si hei..  man er på tur fordi man vil koble av  alene ?

 

Jeg er nok den pratsomme   ( dog ikke "naive ") hundeeiere på tur...  men så liker jeg både folk og hunder og begge deler interesserer meg :ahappy:  Men de man kommer i prat med er jo som oftest likedan da..  og den andre parten får gjerne gå ifred for min del  :) vi er jo forskjellig... 

 

 

 

 

 

 

Jeg har ikke noe behov for å snakke med andre hundeeiere på tur, og mye tror jeg ligger i det du skriver. Jeg er ofte omgitt av hundefolk, så det å møte folk med hund på tur tilfører meg liksom ikke så mye. Eneste gangene jeg stopper for å prate er typ hvis det er en veldig interessant hund, samme rase osv. Jeg smiler alltid til forbipasserende da, og sier hei sånn dersom det er langt mellom forbipasserende :) Må legge til at dersom noen tar kontakt med meg på tur så stopper jeg selvsagt, dog uten at hundene får hilse. 

Dersom jeg ikke hadde drevet aktivt med hund og kjent masse hundefolk så hadde jeg nok vært mye mer interessert i å stoppe for å prate litt, utveksle erfaringer/historier osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mine hilse hvis "motparten" tar initiativ - men det er sjelden at de faktisk gjør det når jeg kommer med 5-6 stykker i bånd.. Går jeg med én eller to får de alltid hilse på andre (igjen: hvis den andre tar initiativ til slikt da jeg gjør det aldri). Jeg kan gjerne prate "nonsens" med alle mulige hundeeiere. Jeg synes det er koselig å møte andre hundefolk og tenker alltid på det å være med på å gi min egen rase god PR for hvor trivelige, sosiale og hyggelige de er. Mine hunder takler "felles-slipp" med fremmende hunder og/eller hilsing i bånd på akkurat samme måte - hyggelige (eller god-luktende) hunder er kule, sinte gidder vi ikke å være nærme nok til at de biter oss...

Den samme gjengen av hunder jeg har kan også stå i en kø inn på en utstilling uten å nødvendigvis kaste seg over og hilse på de foran eller bak, og vi kan også gå forbi fremmende hunder på tur uten å "måtte" hilse hvis jeg gir dem beskjeden "Gå forbi!". Dvs - unntaket er andre beardiser, for sånne er bare fritt villt og MÅÅÅ hilses på uansett setting, tidspunkt, vær eller vind! Merkelig nok vekker ikke bostons samme over-glede av å hilse på, selv bostonsene mine "driter" i sånne hvis jeg sier ifra til dem.. Så jo, litt rasisme er det i flokken min tydeligvis...

Jeg har respekt for at andre ikke vil la sine hunder hilse på andre, men samtidig så synes jeg det er en del av stasen med å ha hund og labbe rundt på tur med den. Man kan møte virkelig koselige folk, finne nye venner eller bare turkamerater og hundene (mine) synes det er hyggelig å møte andre.

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brølaper, så ingen som vil hilse på oss :lol:  Men jeg syns det er, stort sett, hyggelig å skravle med folk jeg møter på tur om de vil. Så har jeg trivelige hunder så har de både fått hilse i bånd og skravlet med eier. Men jeg spesielt med valper er jeg ekstra obs. 

Men jeg er sånn som gjerne spør om å  få hilse på hunder jeg møter ute da. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg lar nok helst være å hilse på, og eg har teit hund som utagerer, men som ser "snill ut" (legg seg ned), så me har fått ein del uheldige opplevelsar av folk som slepp bort sine. Det har gått bra kvar gong altså, (ingen dødsfall så langt, juhuu!) men eg ønsker ikkje at min hund skal få fin oppleving ut av å drive og legge seg ned slik, og i dei tilfella det har vore ubehagelig så koplar han det veldig med hund = farlig, og legg seg ned til krampa tar han neste gong og. Og så er han brøleape når dei går forbi, på folk og dyr, så me jobbar ein del med dette forråsirresånn, og får tilbakegang kvar gong det kjem ei teit lausbikkje. Av litt samme grunn trener me ikkje fellesdekk, etter litt for mange "besøk". :P

 

 

Generelt prøver eg ellers å hilse på folk når me går i fjellet eller på bygda. Det er liksom generell høflighet, regelen er noko a la jo færre folk ein treff, jo meir helser ein på dei ein ser. Eller noko. Men kan styre min begeistring for dei som går av stien for å komme bort og sei hei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.4.2017 at 1:13 PM, Sissi skrev:

Litt Ot men..

 

Er det litt slik at statestikk messing at hundefolk er litt asosiale  til fremmede  mennesker( på tur ) ? Nå tenker jeg på de som er hakket mer hunde interessert enn hvermannsen..

Tanken slo meg litt med tanke på en del svar her...  for når jeg tenker etter, de jeg oftest møter på tur som har lyst og slå av en prat er de som bare har en hund.. familiehunden, som verker kjenner til forumer , trener aktivt i hundeklubber eller vet mer enn hva oppdretter og dyrlegen forteller dem. Den litt " naive" hundeeier, eller hva jeg skal kalle dem. De som smiler og syntes det er hyggelig og se andre hunder og folk med hunder.  

Den andre gruppen er ofte ikke den man møter så ofte på tur, de har iallefall oftest en sånn * dere er sett men oversett  holding*  men  det er mulig det er bare fordi man ellers treffer så mye folk med hund i sin hverdag,  på treninger og andre hundeaktiviteter?  At når man da treffer noen andre folk med hund. . På tur... er det rett og slett ikke interessant og si hei..  man er på tur fordi man vil koble av  alene ?

 

Jeg er nok den pratsomme   ( dog ikke "naive ") hundeeiere på tur...  men så liker jeg både folk og hunder og begge deler interesserer meg :ahappy:  Men de man kommer i prat med er jo som oftest likedan da..  og den andre parten får gjerne gå ifred for min del  :) vi er jo forskjellig... 

 

 

 

 

 

 

Mye kan ha med å gjøre atter 3-4 hunder i bånd er ikke sååå kult å møte andre hunder med.. det blir stort sett bare kaos.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer så å si aldri andre hunder her jeg bor nå - har kun møtt spann med åtte-ti hunder i trekk, og verken deres eier eller jeg vil hilse da :D 

Men det slo meg mer enn en gang da jeg bodde i Oslo med én hund at det er mye kørka folk der ute - jeg kunne for eksempel gå på en brei gangvei med min hund SOM DRO VOGN, og likevel syntes folk det var greit å slippe ut lina så deres hund kunne hilse på min. I hvilken verden er det aktuelt for en hund som sitter fastspent i et drag å leke med annen hund? Jeg opplevde det også i lysløypa om hun dro kjetting, at folk syntes det var greit at de skulle leke. For fire-fem kilo kjetting slengende rundt kan jo ikke skade noen... 

Hun gikk aldri løs når hun trakk vogn eller kjetting, men i lenke ved min side eller rett foran meg, og den tispa var i så arbeidsmodus når hun fikk trekke at hun ignorerte andre hunder. Hun sto rolig og ventet til vi kunne gå forbi. Men det sier jo en del om eierne, når de ikke skjønner at ikke alle hunder er i posisjon til å leke, og en diger rockyvogn burde jo være et synlig tegn for dem.

Det er ikke rart det blir krøll av og til, når det ikke er krav til IQ for å ferdes offentlig med hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke asosial, snarere tvert i mot. Men jeg liker ikke alt og alle bare fordi de har en bikkje for det om. Jeg har ikke noe til felles med noen bare fordi vi går med hver vår bikkje i et snøre. Det er ikke sikkert at mine bikkjer er så hyppe på å hilse på møtende hund heller bare fordi at det er en annen hund. Jeg har f.eks ei tispe som lukter godt, hele tiden, og jeg gidder ikke å forklare nok en hannhundeier at hun skal faktisk få slippe å "si fra selv" samme hvor mye hannhunden hans har godt av det - hun har ikke godt av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser ikke på hunder ute vi heller. Jeg trener såpass mye sammen med andre hundefolk/går felles turer, så når det bare er meg og hunden på tur liker jeg og lade litt. Det gjør jeg ikke ved å skravle med fremmede.

Om noen snakker med meg, så svarer jeg selvsagt. Men sånn stå og hilse for og hilse synes jeg ikke er så veldig interessant.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har du de hundeeierne som sier: de må hilse, det er jo flokkdyr. Når jeg svarer:" jada de er flokkdyr, men din og min hund tilhører jo ikke samme flokk" ser de bare dumt på meg, og gjentar regla om flokkdyr... Vi kan godt hilse vi, om det både eier og hunder virker trivelige, men vi vil jo velge selv, føle at det er frivillig, liksom. Ellers så møter vi utrolig mange hunder når vi går tur, at hele turen ville blitt ødelagt om vi skulle hilse på alle. (ikke er jeg så god på small talk heller, når det er på tvang) Jeg er såpass egoistisk at en god tur for meg, er en tur der hunden min og jeg har det kjekt sammen, har god kontakt, og finner på noe gøy underveis, som hunden koser seg med. Skal vi treffe andre, så avtaler vi det på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Nemi1 said:

Og så har du de hundeeierne som sier: de må hilse, det er jo flokkdyr. Når jeg svarer:" jada de er flokkdyr, men din og min hund tilhører jo ikke samme flokk" ser de bare dumt på meg, og gjentar regla om flokkdyr...

Det er sånne som oss beardiseiere som tror slikt - for mine hunders flokk er hele planeten, liksom.. LOL Uteliggere som lukter "høgg" for oss er kjempestas fordi de sitter jo allerede nede på bakken og sikkert bare venter på å bli hilst på! Fine damer i kåpe har aldri tilstrekkelig ed potespor oppover kåpen, barnefamilier eller større grupper folk (gjerne nye landsmenn) er jo som lagd for å beine imellom dem og spre de for alle vinder, syklister MÅ jo bare stoppe og hilse - ellers funker det ofte godt med et lite napp eller to i buksebenet (det samme med skiløpere), barnevogner bare MÅ jo ha noe kult i seg, osv..  Så etter noen år med prøving og feiling så går mine ALLTID i bånd på gangveien.

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SusanneL skrev:

Uteliggere som lukter "høgg" for oss er kjempestas fordi de sitter jo allerede nede på bakken og sikkert bare venter på å bli hilst på! Fine damer i kåpe har aldri tilstrekkelig ed potespor oppover kåpen, barnefamilier eller større grupper folk (gjerne nye landsmenn) er jo som lagd for å beine imellom dem og spre de for alle vinder, syklister MÅ jo bare stoppe og hilse - ellers funker det ofte godt med et lite napp eller to i buksebenet (det samme med skiløpere), barnevogner bare MÅ jo ha noe kult i seg, osv..  Så etter noen år med prøving og feiling så går mine ALLTID i bånd på gangveien.

For ikke å snakke om tiggere - de har garantert noe spennende i koppen! Vi går ikke tur i sentrum lengre foråsidetsånn :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser ikke. Punktum. 

På Toddy bruker jeg unnskyldningen om at han må lære å ikke bry seg om hunder pga trekk siden folk flest ikke forstår at hilsing i bånd har lite for seg.  De som spør da. Forbausende mange slipper bikkja si rett bort,  men jeg klarer stort sett å få de til å rulle inn snella si rimelig kjapt ved hjelp av blikket.  Jeg har ikke tålmodighet til å smile høflig og bruke stemme og ord lengre. 

Nico får heller aldri hilse når hun går med meg. Hun bråker så mye at ingen vil hilse heller :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.4.2017 at 1:20 PM, SFX skrev:

I hvilken verden er det aktuelt for en hund som sitter fastspent i et drag å leke med annen hund? 

Vi hadde noen som kom bort og skulle hilse da vi trente dekk og bli :sleep: Moro! Heldigvis fikk jeg belønnet hunden rett før de kom helt bort, idet de spør om det er tispe eller hannhund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Rapper Mud's erklæring her..Hilser ikke! Likevel er det enkelte som ikke har så pass sosiale antenner at de ikke fatter/bryr seg om at man krysser veien og holder seg i grøfta, når man møter på andre hundeeiere. De slipper da gjerne ut flexilina, så dyret deres skal få hilse på mine, som absolutt ikke er interessert i å hilse.. 

Litt utenfor emnet men i samme gate.. Like irriterende er det med de som passerer hagen og absolutt skal la sin hund hilse på mine, selv om de gir meget klart uttrykk for, at de slett ikke er interessert i å 'hilse på' .. De fleste tar dog poenget når den minst like lite 'hilseinteresserte' eieren kommer ut..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe problem med å la gutta mine hilse på andre hunder :) De er trivelige og veldig sosiale hunder som aldri bråker i møtesituasjoner, så det er bare koselig :ahappy: Men det er klart, de får ikke hilse på alt som kryper og går heller. Har hendt mer enn en gang at det kommer en sinna liten mini flyvende i trynet på Banzai, men han elsker minihunder, så det ender alltid med at den lille har fått opplevelse med en trivelig større hund og Banzai går videre lykkelig over den lille minihunden som ville hilse :lol:

Med bråkebøttene vi hadde før, så strena vi forbi temmelig kjapt, de hverken likte eller hadde interesse av hilsing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko vil ikke hilse, mens Imouto godt kan søke kontakt. Om den andre hunden da ser snill og interessert ut, så hilser de. Eller er jeg sier jeg bare at vi ikke hilser, og går videre. Ferdig snakka. Jeg er ikke så opptatt av hvorvidt de jeg møter på gata får følelsene sine støtt av det, altså. :P Vi hilser også på fryktelig mange mennesker uten hund, både fordi jentene vil hilse på alle og fordi alle vil hilse på dem. Det synes jeg er mer slitsomt. :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg og bikkja klatrer opp en nærmest 90 graders bratt skråning for å unngå en passering, og folkene kommer etter meg opp for at hundene skal få hilse - da begynner jeg jammen å lure på hvordan de klarer å knyte sine egne sko...

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Når jeg og bikkja klatrer opp en nærmest 90 graders bratt skråning for å unngå en passering, og folkene kommer etter meg opp for at hundene skal få hilse - da begynner jeg jammen å lure på hvordan de klarer å knyte sine egne sko...

BTDT... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Wilhelmina skrev:

Når jeg og bikkja klatrer opp en nærmest 90 graders bratt skråning for å unngå en passering, og folkene kommer etter meg opp for at hundene skal få hilse - da begynner jeg jammen å lure på hvordan de klarer å knyte sine egne sko...

Borrelås :D 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...