Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryter du båndtvangen?


Mirai
 Share

Bryter du båndtvangen?  

102 stemmer

  1. 1. Bryter du båndtvangen?

    • Aldri, selv om hunden min kan være løs
      22
    • Aldri, fordi hunden min ikke kan være løs
      11
    • Hele tiden, fra start til slutt
      52
    • Jeg overholder den i starten, men bryter etter en stund
      19


Recommended Posts

37 minutter siden, JeanetteH skrev:

+ jeg kjører han på sau og temmer han rett og slett. Vil nesten tro jeg får enda mer kontroll på han som forventer ett start signal før uthenting. 

Jeg trodde det, jeg også, med Yasmine... Vel - der tok jeg passe feil gitt :lol: Hun er dritivrig på sauene som går rundt her når de er på jordet f eks, og når vi møter dem i skogen. Det blir liksom en helt annen setting for henne, og de løper jo på veldig lang avstand og trigger nok ett eller annet jaktinstingt langt der inne hos henne :lol: 

Så ja, jeg overholder stort sett båndtvangen veldig nøye her hjemme - og forsåvidt andre steder også. Jeg bryter den når hundene skal svømme, men ellers går de nok i bånd (Willy går i bånd veldig mye hele året, for han har litt for lang avstand til meg når han går løs også, selv om han ikke jakter noe særlig - jeg er vel mer redd for at vi skal møte på folk som han kan bjeffe på og skremme). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mangler et alternativ, "noen ganger" eller noe sånt. Ja, det hender, ikke bare den som er nå fra april til august, men også den som gjelder hele året i sentrale strøk osv.  Det kommer veldig an på

Da har hun i mine øyne en hund som bør være i bånd hele året, hvis den løper etter og angriper andre hunder i nærheten.

Alternativet mitt er ikke med gitt ; av og til, om det passer seg slik.

Hvis man er like firkantet som loven egentlig er, så bryter jeg den ja.  Men tar mye mer hensyn og bruker bånd langt oftere i perioden enn ellers. Men bading og hundetrening med hundene løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke hvilket alternativ jeg skulle svare. Hun går alltid i bånd på tur i båndtvangen, og 80-90% av tiden hjemme. Men hender hun får gå løs f.eks til og fra bilen/hagen. Er mer nøye med båndtvangen nå enn når hun var yngre, fordi hun er mer interessert i fugl enn når hun var liten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel mer  nøye nå på våren... men ut som sommeren blir det som oftest  mer slipp igjen .  Ser ann plass og sted.  Og oftest der jeg føler jeg har god oversikt(kjent område) har ikke så stor radius enda.. men merker mer og mer hormoner og sånn slår  inn  og hørselen hans har blitt  litt selektiv. Og har ingen anelse hvordan han reagerer på sau eller vilt nå når han er litt eldre . Sau i fjor sommer var veldig spennende( da var han jo under året ), så slapp han aldri i områder der man viste det gikk sau !   Nå er det jo ikke så mye sau her vi går tur,  men vilt er det jo alltid i skogen. Har han heller ikke løs på veltråkka mye brukte turstier for folk heller. Pelsballen liker og enten  si ifra når det kommer folk og andre hunder, eller så kan han finne på og overøse folk med oppmerksomhet(.... som og stjæle en vott i forbifarten :icon_redface:)   ... ikke alle som setter pris på en slik hoppende pelsball , så det skal både folk og han slippe og ta stilling til :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter den hele tiden.
Ingen av mine har noe interesse for vilt. Blondie er til og med redd vilt. Tidi har jeg ikke observert rundt så mye vilt på samme måte som Blondie, men vi har møtt på hjort i skogen, riktignok når det var mørkt, og da var hun redd og gikk limt inntil foten min. Tidi var også tilfeldigvis og med et uhell løs på tur da vi gikk rett inn i en flokk med høns som tilhørte en gård. Hun ville bare bli venner med hønene (og generelt alt annet med puls ønsker hun skal bli hennes venner!).

Begge mine holder seg veldig nærme meg, så de forstyrrer ikke mer enn om de hadde gått i langline. De holder seg også alltid på turstiene og stikker ikke ut i skogen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, WelshenNemi skrev:

Visste ikke hvilket alternativ jeg skulle svare. Hun går alltid i bånd på tur i båndtvangen, og 80-90% av tiden hjemme. Men hender hun får gå løs f.eks til og fra bilen/hagen. Er mer nøye med båndtvangen nå enn når hun var yngre, fordi hun er mer interessert i fugl enn når hun var liten. 

Jeg tolker det ikke som å bryte båndtvangen å ha hunden løs fra huset og bort til bilen i hvert fall :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bc tispa fikk gå løs der det er minimale sjangser for vilt. Når jeg fikk henne gikk hun løs overalt, hun kom "alltid" på kommando, og jeg forsto nok ikke hvor viktig det var. 

Chien fotfølger meg i skauen, hår Max 2m unna, med andre hunder kan han derimot lukke ørene en sjelden gang. Han går så å si aldri løs i båndtvangen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele tiden. Hele året. Vi har rådyr, hjort og elg gående så og si oppå oss hele året både ved elva og oppi marka. Hundene er så vandt med å støte på vilt, at de løfter ikke ett blikk etter de engang. Holder seg alltid i nærheten, ikke opplevd at de ikke kommer på innkalling, så da velger jeg å gi de den friheten de har gjort seg fortjent :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser an hunden veldig. Med Twist blir jeg nok å overholde den i langt større grad enn jeg gjorde med de to forrige hundene jeg hadde. Han har alt for stor radius og alt for selektiv hørsel til at jeg stoler på han akkurat nå, så da blir det bånd :) Hunder jeg vet ikke tar opp spor, holder seg til stien og kommer på innkalling har jeg latt gå løse også under båndtvangen. 

Jeg tenker også over hvor vi er i båndtvangsperioden, og har ikke vært like nøye på slutten som på vårparten og like etter at kalver og andre unger er født. Går kun langs stiene når jeg er i skogen, og holder meg helt unna fjæreområder med bakkerugende fugl i båndtvangsperioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være partypooper, men er det greit å ha en tråd hvor de som bryter båndtvangen skriver det? Trodde det var imot sonens regler, å ikke oppfordre til lovbrudd. Husker det ble slettet bildetråder av løse hunder i båndtvangsperioden ifjor...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Teserere skrev:

Ikke for å være partypooper, men er det greit å ha en tråd hvor de som bryter båndtvangen skriver det? Trodde det var imot sonens regler, å ikke oppfordre til lovbrudd. Husker det ble slettet bildetråder av løse hunder i båndtvangsperioden ifjor...

Tull, det ble ikke slettet bildetråder med løse hunder i båndtvangperioden i fjor, tvert i mot sa moderatorer at de IKKE kom til å slette trådene, så folk kunne slutte å rapportere. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg trodde det, jeg også, med Yasmine... Vel - der tok jeg passe feil gitt :lol: Hun er dritivrig på sauene som går rundt her når de er på jordet f eks, og når vi møter dem i skogen. Det blir liksom en helt annen setting for henne, og de løper jo på veldig lang avstand og trigger nok ett eller annet jaktinstingt langt der inne hos henne :lol: 
 

Skal sies at om jeg går i kjent beiteområde så har jeg de alltid i bånd. Men jeg går kanskje i det 1-2 ganger i sesongen liksom :P Ellers blir det jo jogging og sykling og da får de gjøre jobben sin :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Teserere skrev:

Ikke for å være partypooper, men er det greit å ha en tråd hvor de som bryter båndtvangen skriver det? Trodde det var imot sonens regler, å ikke oppfordre til lovbrudd. Husker det ble slettet bildetråder av løse hunder i båndtvangsperioden ifjor...

Ser det ikke som en oppfordring til andre om å gjøre det samme, det at folk forteller hva de gjør? Tråder som er sånn "hvor kan jeg laste ned Photoshop gratis" og lignende blir fjernet. Det er nok en ganske hårfin linje å balansere på. Jeg valgte hvertfall å konkludere med at det ikke er å oppfordre til lovbrudd, så lenge ingen skriver "ps gå i denne skogen og slipp hunden din, der har aldri noen fått bot!".
Tror det bare var min tråd som ble fjernet og så satt en strek etter det, hehe.. :D 
Det eneste jeg finner nå (finner ikke den andre siden med regler, kanskje det bare er denne ene nå etter forumoppgradering??):

Sitat

 

5. Regler

I tillegg til reglene på forumet/siden gjelder Norsk lov. Finner vi brudd på loven gjort av deg vil vi anmelde deg med din IP-adresse til din internettleverandør (feks Telenor Online). Er det grove brudd vil det blir sendt anmeldelse til politiet, disse vil også få alle opplysninger.

 

Tviler på at eier av forumet har interesse av å bruke denne tråden til noe som helst slik :) . @RAH ?
 

Akkurat nå, Bananen skrev:

*minnes om at Pøbel ble flydd på av en løs hund som ble sluppet ut av bilen og skulle inn i huset*

Det kan jo skje, men tenker du at det har med båndtvang å gjøre eller eier som har vært uheldig/ikke tatt rette forutsetninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Bananen skrev:

Det var i bådtvangsperioden og eier fulgte ikke med fra bil til hus.

Da har hun i mine øyne en hund som bør være i bånd hele året, hvis den løper etter og angriper andre hunder i nærheten.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bananen skrev:

*minnes om at Pøbel ble flydd på av en løs hund som ble sluppet ut av bilen og skulle inn i huset*

Skal sies at vi bor veldig landling med 2 hus til i hele bygden som har hund. Men er ikke ofte hun går løs nå , særlig i begynnelsen av båndtvangen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine løp løse og plutselig så hørte jeg ett skrik fra en fugl. Jeg ble helt sjokka og i panikk fordi trodde hundene hadde gjort noe fælt med en fugl. Jeg så at alle fire hundene lukta på ett sted og jeg fikk tatt på bånd og bandt de til ett tre for å selv gå å se hva som hadde skjedd. Da jeg kom bort så jeg en levende fugle ungdom som hadde hengt vingen sin fast i ett stort gressstrå. Jeg tok bare opp roten til gresstrået og vips så fløy fuglen rett opp igjen. Så hundene mine redda den fuglen fordi jeg hadde aldri visst om den hvis ikke de så den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg "mista kontroll" over sort/hvitsaken, var hun faktisk i bånd. Men frem til det punktet hadde jeg hatt ein sabla god innkalling, og var nok mye mer på vakt når hun var løs en det jeg var nå. Satt meg ned med henne da hun plutselig buksa ut i vannet slik jeg mista båndet. Jeg sto å gaula uten den minste reaksjon fra hennes side. Jeg hadde ikke sjangs mot endene som var på andre siden av vannet, og med båndet hengende etter seg var jeg sikker på hun kom til å drukne/jeg måtte svømme uti etter henne.  

Den dagen bestemte jeg meg for å aldri bruke bånd nær ender/vilt igjen. Neida. 

Usikker på om dette skjedde i båndtvangen eller ikke, men utenom katter(som jeg klarte å stoppe henne på), hadde hun aldri vist slik jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...