Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kan jeg hjelpe sulten kortison-hund?


SFX
 Share

Recommended Posts

Jeg har berner sennenhunder. De er by default matvrak, elsker mat, og er alltid klar for "second serving"; hvis de ikke vil ha maten sin så ringer jeg helt seriøst veterinær.

Og nå går stakkars Foenix på kortison, og hun holder på å sulte ihjel - dette eskalerte i helga etter at jeg doblet kortisondosen på fredag. Jeg vet sult er en bivirkning, og jeg vet at jeg ikke vil ha feite hunder. Før har selv mine matglade bernere vært fornøyd med å ha fått mat og slappet av - men nå maser hun mye etter mat. Men hun skal ikke og kan ikke få mer.

Er det noe annet jeg kan gjøre for å hjelpe henne? Hun får to måltider om dagen - vil det hjelpe å dele opp til flere måltider? Vil det hjelpe å legge til grønnsaker i de måltidene hun får, eller vil behovet for mat oppstå etter noen timer igjen likevel? Er det noe jeg kan gjøre? Jeg synes jo synd på henne, og håper selvfølgelig at sulten vil roe seg når vi kan trappe ned på kortisonen igjen (hun var mye roligere forrige uke, før vi doblet dosen) - men fram til det vil jeg gjerne gjøre noe for å hjelpe henne, om jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, MarieR skrev:

Kan det være et alternativ å supplere med lav-kalori fôr? Da kan du øke mengden/legge inn ekstra fôringer uten at hun går så mye opp i vekt? 

Spesialisten vi har gått til foreslo faktisk å bytte fôr i en periode, for å utelukke matallergi (jeg tviler på at en hund på nesten seks år, som har spist alt mulig rart hele livet uten noen gang å reagere, plutselig får matallergi) - og jeg ser at det hun foreslo har 15 prosent fett, mens det Foenix får nå har 20 prosent, så kanskje det kan hjelpe litt, for da kan jeg vel gi... Umm... 25 prosent mer mat? 

Det er verdt å forsøke, jeg kan handle inn i morgen. Da kan jeg for eksempel gi et ekstra måltid de dagene jeg ikke jobber - hun virker rolig når hun er hjemme alene, men maser når vi er sammen. Takk for påminnelse/tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tiltakene jeg tok med tolleren var å sette ham over på lavkalorifor så han kunne få mer - og flere måltider om dagen, tørrfor holdt seg også lengre i magen så han ble ikke så sulten. Jeg raspet gulerøtter opp i maten hans, så det ble større volum, han fikk også rå gulerøtter som tyggeting, jeg prøvde også ha mer eller mindre fri tilgang på tyggeting som hadde lavt kaloriinnehold eller ga maten i feks fireplug (bløtte opp tørrforet og moste det med vann til grøt, stappet det i fireplug og puttet i fryseren) eller kong, så det ble mer jobb å spise det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med sultne kortisonhunder er dessverre at uansett hvor mye de får, så vil de bare ha mer, mer og mer. Og desperasjonen etter mat gjør at de stadig vekk finner nye måter å få i seg "mat" på. Vår begynte å spise rådyrbæsj, og en dag spiste hun opp et smykkeskrin (i skinn). Hun var rett og slett konstant sulten, - desperat sulten - hele tiden!

Har selv gått på en medisin der økt sultfølelse var en bivirkning, og det var rett og slett helt forjævlig. Uansett hva jeg spiste, så var jeg sulten, og jeg kunne bare spise og spise og spise og fremdeles ville jeg ha mer. Jeg tenkte ikke på annet enn mat, og la på meg 20 kg (!) på få mnd, til jeg sluttet med medisinen, og sultfølelsen ble normal igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Turb skrev:

De tiltakene jeg tok med tolleren var å sette ham over på lavkalorifor så han kunne få mer - og flere måltider om dagen, tørrfor holdt seg også lengre i magen så han ble ikke så sulten. Jeg raspet gulerøtter opp i maten hans, så det ble større volum, han fikk også rå gulerøtter som tyggeting, jeg prøvde også ha mer eller mindre fri tilgang på tyggeting som hadde lavt kaloriinnehold eller ga maten i feks fireplug (bløtte opp tørrforet og moste det med vann til grøt, stappet det i fireplug og puttet i fryseren) eller kong, så det ble mer jobb å spise det. 

 

3 timer siden, Tuvane skrev:

Min erfaring med sultne kortisonhunder er dessverre at uansett hvor mye de får, så vil de bare ha mer, mer og mer. Og desperasjonen etter mat gjør at de stadig vekk finner nye måter å få i seg "mat" på. Vår begynte å spise rådyrbæsj, og en dag spiste hun opp et smykkeskrin (i skinn). Hun var rett og slett konstant sulten, - desperat sulten - hele tiden!

Har selv gått på en medisin der økt sultfølelse var en bivirkning, og det var rett og slett helt forjævlig. Uansett hva jeg spiste, så var jeg sulten, og jeg kunne bare spise og spise og spise og fremdeles ville jeg ha mer. Jeg tenkte ikke på annet enn mat, og la på meg 20 kg (!) på få mnd, til jeg sluttet med medisinen, og sultfølelsen ble normal igjen.

Takk for tilbakemeldinger!

Hun har virket tre hakk mer fornøyd etter at de fikk margbein i går, og hun sutter mye på det, men det er jo en viss mani over henne i suttingen, at hun stresser med å få i seg noe, hva som helst. Men det er kanskje ikke mulig å få henne mett og avslappet rundt mat nå. 

Tørrfôr er dessverre ikke et alternativ om jeg skal følge dietten som spesialisten har anbefalt - jeg har som sagt ingen tro på at hunden plutselig har matallergi, men samtidig så er jeg villig til å prøve alt for å få henne frisk, så da skal jeg gjøre som instruert. Men jeg kan jo gi henne måltidene frosne, og ikke tint som hun får nå. Da varer de jo kanskje fire sekunder lengre. Jeg skal sjekke om gulrot er greit, uten at jeg kan se at det skal være et problem.

Hun har - bank i bordet - ikke stjålet noe enda, men hun snuser på klær for å sjekke om det er godbiter i lommene - selv tørkestativet i stua er saumfart :P Mulig hun har spist mer jord og rådyrbæsj de siste dagene også, men nå er gårdsplassen et oppkjørt gjørmehull og rådyrene går bare meter fra husveggen, så det er jo lett tilgjengelig - og Glam som ikke går på kortison spiser like mye jord, og enda mer rådyrbæsj, så vanskelig å si hva som er medisiner og hva som er individene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, SFX said:

Hun har - bank i bordet - ikke stjålet noe enda, men hun snuser på klær for å sjekke om det er godbiter i lommene - selv tørkestativet i stua er saumfart :P Mulig hun har spist mer jord og rådyrbæsj de siste dagene også, men nå er gårdsplassen et oppkjørt gjørmehull og rådyrene går bare meter fra husveggen, så det er jo lett tilgjengelig - og Glam som ikke går på kortison spiser like mye jord, og enda mer rådyrbæsj, så vanskelig å si hva som er medisiner og hva som er individene...

Vær obs på mat i jakkelommer - vår spiste seg plutselig gjennom et par jakker for å finne godbitSMULER i lommene. :o Vår var dessverre allergisk mot alt mulig, det var derfor hun gikk på kortison, så det var litt begrenset hva hun kunne få, men hun pleide å få fylt margbein som hun måtte jobbe med. Dessverre ble hun jo ekspert på å "tømme" alt av margbein og leker for mat, så det tok aldri veldig lang tid for henne å spise det opp.

Hun var matvrak før hun begynte på kortison, og etterpå ble det egentlig bare progressivt verre. Hun brøt seg inn i skap, så vi måtte ha kroklås i hodehøyde på skap, samt lodd på søppelbøttene.

Hun levde jo et godt liv, men jeg ser jo i ettertid når vi fikk en "normalt sulten hund", at det var rimelig mye manisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Vær obs på mat i jakkelommer - vår spiste seg plutselig gjennom et par jakker for å finne godbitSMULER i lommene. :o Vår var dessverre allergisk mot alt mulig, det var derfor hun gikk på kortison, så det var litt begrenset hva hun kunne få, men hun pleide å få fylt margbein som hun måtte jobbe med. Dessverre ble hun jo ekspert på å "tømme" alt av margbein og leker for mat, så det tok aldri veldig lang tid for henne å spise det opp.

Hun var matvrak før hun begynte på kortison, og etterpå ble det egentlig bare progressivt verre. Hun brøt seg inn i skap, så vi måtte ha kroklås i hodehøyde på skap, samt lodd på søppelbøttene.

Hun levde jo et godt liv, men jeg ser jo i ettertid når vi fikk en "normalt sulten hund", at det var rimelig mye manisk...

Ja, det der høres jo helt ekstremt ut! Her har det ikke vært annet enn å snuse på jakka som henger på en krok i gangen når vi har gått gjennom gangen, og snuse ekstra der lomma er - ikke forsøk på å stjele eller tygge. Hun kan også være helt rolig i lange perioder - nå ligger hun på rygg i sofaen og sløver, til tross for at jeg har laget og spist mat selv. Så det er ikke kontinuerlig matmas, men det er likevel en markant økning fra normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg rasper gulerot og blander i lammevom til Aiko (det alternativet med lavest fettinnhold), sånn at hun skal føle at hun får mer mat i hver servering enn hun faktisk gjør. Hett tips! 

Det er lammevarianten hun er anbefalt, fordi hun har spist "alt annet" i sitt liv, så spesialisten vil teste henne på relativt ukjent proteinkilde for systemet. Jeg skal høre om gulrot er greit - hun har jo spist det når det har vært middagsrester, jeg vet ikke hvor "purt" det skal være i dietten.

Jeg er så lite overbevist om at hun har allergi at jeg synes det er litt teit å sette henne på diett, men by all means.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SFX said:

Det er lammevarianten hun er anbefalt, fordi hun har spist "alt annet" i sitt liv, så spesialisten vil teste henne på relativt ukjent proteinkilde for systemet. Jeg skal høre om gulrot er greit - hun har jo spist det når det har vært middagsrester, jeg vet ikke hvor "purt" det skal være i dietten.

Jeg er så lite overbevist om at hun har allergi at jeg synes det er litt teit å sette henne på diett, men by all means.

Nå er jo gjenstridige ørebetennelser eller sopp det "sikreste" tegnet på allergi, og at endringer kan inntreffe sjøl på godt voksne hunder føler jeg personlig på kroppen om dagen. :hmm: Lammevarianten er forøvrig ganske ekkel, den smelter veldig fort og blir rennende veldig raskt, akkurat som lammekjøttdeig ellers. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig letta over å se at denne fingernafsinga og bordsnokinga og evige matjaktinga til frøken terv er en mild form for kortison-sult. Hun spiser forøvrig jord om dagen, men det gjør de alle tre, hver vår. Eller, de spiser vel kanskje røttene? Samma det.. 

Men ja, raspet gulrot skal øke metthetsfølelsen, og frossen mat skal i teorien ta lenger tid å få i seg enn tint mat, så det kan hjelpe. Eller du kan gå andre veien og gi henne en suppe med utvanna V&H? Det vil dog øke tissinga da, veit ikke om dere trenger det oppå den økte tissinga pga økt drikking (jeg bør utvide ordforrådet mitt, ser jeg) pga kortisonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Nå er jo gjenstridige ørebetennelser eller sopp det "sikreste" tegnet på allergi, og at endringer kan inntreffe sjøl på godt voksne hunder føler jeg personlig på kroppen om dagen. :hmm: Lammevarianten er forøvrig ganske ekkel, den smelter veldig fort og blir rennende veldig raskt, akkurat som lammekjøttdeig ellers. :P 

Hun har ikke sopp. Hun har en bakteriell ørebetennelse, og den bakterien hun har er vanlig å se hos allergikere - men ikke utelukkende hos allergikere. Det er en jævelbakterie som spesialiserer seg på å opparbeide resistans mot medisiner, og vi har hatt superuflaks. Dette er en hund som aldri før har hatt ørebetennelse, hun har hatt våteksem en eneste gang i sitt liv, og for øvrig ikke vært syk eller slitt med immunforsvar - hun har vært en hund som kun drar til veterinær for vaksine, parringsrelaterte besøk og to skader (brukket klo og stoffleke som satt fast i tarm).. Jeg synes det er underlig om allergi skal holde seg i ett eneste øre, og ikke dukke opp andre steder på kroppen også. Jeg har heller ikke funnet noen historie med allergi eller øreproblemer bakover hos hennes foreldre, besteforeldre, søsken, avkom, etc. Veterinæren som vi har gått til siden hun var syv uker tror heller ikke at dette er allergi, og spesialisten er ikke bombastisk på det - men holder muligheten åpen. 

Du vet jo at jeg kan være rimelig hysterisk, hønemor og svartmalende når det kommer til mine hunder - og når JEG ikke tror på at hun har allergi, da bør det si noe ;) 

Jeg tenker hun kan få lammevomma rett fra fryseren, så varer måltidet litt lenger. Hun skal ha cirka et kilo om dagen, så da passer det jo å få ei pølse morgen og kveld.

@2ne - jeg har merket minimalt til økt drikking, det går ikke mye mer vann her i huset, og hun tisser sjeldnere enn Glam. Så det er en bivirkning vi har - bank i bordet - sluppet billig unna hittil. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perioden vi hadde pass/fôrhund på kortison i hus, økte vi mengden vann i maten (da tørrfôr) i tillegg til gulrot i mat og som tyggegodis. Han fikk også et fôr med lavere energiinnhold slik at han fikk større mengde. Lite så dog ut til å ha noen virkning på sultfølelsen over tid, dessverre, det fungerte i noen dager de periodene han stod på kortison. Ellers var det fortsatt uro rundt fôringsplass, ekstrem tigging/lang tunge ved vårt matbord, spising av alt mulig rart ute og sniffing av alle yttertøyplagg etter godis. Han ble lettere febrilsk vedrørende tyggeting, fôrleker og annet som skulle ta lengre tid å spise, så det måtte vi bare kutte fullstendig til fordel for rasktygde ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gresskar i maten er et tips fra min side. Det er veldig rikt på fiber og er lavkarbo (lite sukkerstoffer altså ikke noe de legger på seg så lett av som feks gulrot). Mye fiber gir tarmene mye å jobbe med og redusere sult samt er bra for å forebygge tarmkreft og magevondt. Et fòr med mye protein, litt mindre fett og skikkelig lavkarbo kan også gjøre at du kan gi større mengder mat uten har hun legger på deg.

Kjipt med manisk sulten hund.. Jeg har labrador og kjenner til greia, men kortisol-sult er mye mer heftig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Jeg leste, men rakk ikke å svare.

Jeg synes Foenix virker roligere, mer avslappet, mindre manisk - og i morgen skal vi ned til 1 16-gramstablett om dagen, etter å ha gått på 2 slike piller om dagen, så jeg håper dette vil fortsette å være overkommelig.

Hun får nå 1 kg mat om dagen, mot vanligvis 750 gram. Fettprosenten er så mye lavere enn ordinært fôr at jeg satser på at det går greit, hun er i fint hold nå i hvert fall. De dagene jeg jobber får hun måltid morgen og kveld, og de dagene jeg er hjemme holder jeg muligheten åpen for å dele kveldsmaten i to om hun virker sulten og stresset midt på dagen. I dag har hun ikke trengt et mellommåltid, men hun fikk en intens LP-økt midt på dagen som sikkert hjalp å dreie fokuset. Måltidene serveres også frosne, selv om det betyr at hun tar med seg pølsa i sofaen for å spise den der i fred - pleddene i sofaen kan vaskes, bare hun har det bra og blir friskmeldt :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4.4.2017 at 10:41 AM, borderen said:

Gresskar i maten er et tips fra min side. Det er veldig rikt på fiber og er lavkarbo (lite sukkerstoffer altså ikke noe de legger på seg så lett av som feks gulrot). Mye fiber gir tarmene mye å jobbe med og redusere sult samt er bra for å forebygge tarmkreft og magevondt. Et fòr med mye protein, litt mindre fett og skikkelig lavkarbo kan også gjøre at du kan gi større mengder mat uten har hun legger på deg.

Kjipt med manisk sulten hund.. Jeg har labrador og kjenner til greia, men kortisol-sult er mye mer heftig!

Gresskar er helt fantastisk, men overhodet ikke i sesong nå, så det utgår. Dessuten synes jeg at veldig mange av dem er så umodne at de blir vanskelig å tilberede (jeg rasper med råkostjern for å lett kunne blande det inn), mens de modne ofte blir skikkelig klinete. Heldigvis opplever jeg absolutt ikke at gulerot er noe en legger på seg lett av. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som hjalp her var å bytte fra prednisolon til medrol. Da kunne vi gå ned til normal dose igjen.

Minion er uoverkommelig sulten når hun går på prednisolon 10mg, så pass uoverkommelig at avliving ble vurdert hvis vi ikke fant en løsning. Og da var det for hennes del, hun var hysterisk, desperat! 
Hun kan også åpne dører, og skapdører, så ALT måtte sikres og låses. Pga kastrering og kortison, så begynte hun å gå opp i vekt, noe som ikke er aktuelt med en revmatisk hund. 
Så jeg prøvde å gjøre henne mentalt sliten med godbitsøk, fryse mat i kong, frosne tyggeting etc. Gi henne magre alternativer, hun kan spise ganske store mengder VOM taste med lam uten å gå opp i vekt.
Men sultfølelsen forsvant ikke. Desperasjonen forsvant ikke. 

Så jeg er evig glad i personen som anbefalte meg Medrol! Veterinær var skeptisk til effekt, men villig til å prøve. 
Fra 10 mg prednisolon, til 4 mg Medrol, og huden hennes ble bedre, leddene ble bedre, sultfølsesen ble "normal" igjen!! 
Hun ble mindre stiv i kroppen, og hun ble en gladere og mer energisk hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foenix får medrol, jeg har ikke en gang tenkt på om det er noen forskjell - piller er piller, og jeg gir det veterinær skriver ut, selv om prednisolon er det jeg har hørt mest om.

Og når jeg hører andre beskrive sine kortisonhunder, så skjønner jeg jo at vi har det veldig fint her. Hun har ikke stjålet en eneste ting inne (og hun har hatt plenty av muligheter), og hun er ikke kronisk manisk. Som sagt så har hun vært roligere de siste dagene også, og i dag halveres dosen igjen, så dette er jo veldig overkommelig satt i perspektiv.

For å vise et godt eksempel: I går tjente vi på ruta, med godbit i åpen boks. Jeg klarte å avbryte tjuvstarten hennes. Var hun helt desperat for mat, så ville hun ikke både avbrutt tjuvstarten og fullført fri ved foten. 

Hun har en intens stirring, og jeg har noen interessante kloremerker på armer og i fjeset når hun har brukt labben for å minne meg på at hun er sulten - men det er ikke hele dagen lenger. Akkurat nå ligger hun og slikker på et pledd i sofaen, for hun spiste 500 gram frossen vom oppå det, og det er sikkert en mikrosmule igjen. Men hun ligger rolig, logrer når jeg snakker til henne, og er "til stede" :P Glam er akkurat nå mer manisk på kjøkkenet, der han nislikker matskåla for å få ut siste fiber av smak :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
På 4/10/2017 at 1:04 PM, Taz skrev:

Eneste som hjalp her var å bytte fra prednisolon til medrol. Da kunne vi gå ned til normal dose igjen.

Minion er uoverkommelig sulten når hun går på prednisolon 10mg, så pass uoverkommelig at avliving ble vurdert hvis vi ikke fant en løsning. Og da var det for hennes del, hun var hysterisk, desperat! 
Hun kan også åpne dører, og skapdører, så ALT måtte sikres og låses. Pga kastrering og kortison, så begynte hun å gå opp i vekt, noe som ikke er aktuelt med en revmatisk hund. 
Så jeg prøvde å gjøre henne mentalt sliten med godbitsøk, fryse mat i kong, frosne tyggeting etc. Gi henne magre alternativer, hun kan spise ganske store mengder VOM taste med lam uten å gå opp i vekt.
Men sultfølelsen forsvant ikke. Desperasjonen forsvant ikke. 

Så jeg er evig glad i personen som anbefalte meg Medrol! Veterinær var skeptisk til effekt, men villig til å prøve. 
Fra 10 mg prednisolon, til 4 mg Medrol, og huden hennes ble bedre, leddene ble bedre, sultfølsesen ble "normal" igjen!! 
Hun ble mindre stiv i kroppen, og hun ble en gladere og mer energisk hund!

Hvor lenge tok det fra du byttet til den veldige matlysten gikk over til normal.? Vi byttet akkurat fra Prednisolon til Medrol, så er spent på hvor lenge det tar før han er på "normal" sult 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...