Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av sjelden rase


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Jeg vil nok alltid ha terv, men jeg ønsker også en hund av annen type, og har en stund sett på kandidater. Jeg har mer eller mindre landet på en rase som har de egenskapene og kvalitetene jeg ser etter, men "problemet" er at det ikke fins så utrolig mange av de. 

Hva må man være obs på når man kjøper en rase det ikke "florerer" av? Flere av de som har rasen er veldig engasjerte og legger ut både positive og negative ting ved rasen, og svarer gjerne på spørsmål. De som har rasen skjønner ikke hvorfor flere ikke har åpnet øynene for den, samtidig som de setter pris på at det ikke produseres valper over lav sko.

Jeg har vært så heldig å få møte et individ av rasen, noe som gjorde at både jeg og kjæresten falt enda mer pladask. Skal jeg ha valp er jeg nødt til å importere, men akkurat den delen er jeg ikke skeptisk til da jeg følger flere oppdrettere som eksporterer valper fra hvert kull, og kunne fint latt en valp være igjen hos oppdretter til den lovlig kan importeres. Før dette evnt blir noe av skal jeg selvfølgelig prøve å få møtt flere hunder, snakke med flere folk - både oppdrettere og eiere, samt grave dypere.

Det jeg er ute etter med denne tråden er positive og negative ting med å kjøpe en rase som ikke er så tallrik. Rasen virker som et godt valg for meg/oss, men må innrømme at jeg holder litt tilbake og blir litt usikker i og med at det er så få av den til tross for oppdrettere og rasemiljø utenlands å støtte seg på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet så lenge man faktisk bruker god tid på å sette seg inn i en rase..

det er jo vesentlig lettere å finne Ut hvordan en vanlig rase er, for du kan møte 10 bare på en bytur. Men det kan være på mange måter mye enklere med en sjeldnere rase for da har man ikke alle de useriøse aktørene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
5 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg ser ikke problemet så lenge man faktisk bruker god tid på å sette seg inn i en rase..

det er jo vesentlig lettere å finne Ut hvordan en vanlig rase er, for du kan møte 10 bare på en bytur. Men det kan være på mange måter mye enklere med en sjeldnere rase for da har man ikke alle de useriøse aktørene.. 

Jeg tror jeg har lest alt jeg har kommet over ang rasen - problemet her er jo at det ikke er så vanvittig mange treff. Derfor jeg må grave dypere blandt de som allerede har rasen. Det er jo ikke så utrolig mange å velge blandt, men ser allerede nå hvem som virkelig engasjerer seg i rasen og prøver å holde oversikt over individene som fins. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Hvis det er en bra rase, med god mulighet for å få gode individer, ser jeg ikke problemet. Vi har jo to av verdens minste raser i hus, alle supre hunder (selv om den ene av rasene skylder egenskaper, da :P )

Jeg syns rasen nesten er litt sånn for god til å være sann (mulig fordi den er midt i blinken for meg :aww:), men det strømmer inn tilbakemeldinger fra fornøyde valpekjøpere og eiere av rasen. Gode egenskaper, sosiale og trivelige hunder, samt lite trøbbel med helse. De som har den spør seg som sagt hvorfor det ikke fins mer interesse for den, men jeg ser interessen begynner å øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk god tid, bli kjent med miljøet i Norden om mulig, ulike oppdrettere osv. Jeg har siste 3 - 4 årene blitt godt kjent med en rase her er få av i Norge, fått en del venner som eier rasen, både i Norge og Sverige, og til sommeren importerer jeg valp fra en oppdretter som har fokus på nettopp sosialitet, helse og gemytt, OG bruksegenskaper. I Norge fant jeg ikke tilsvarende oppdretter, bla fordi her er så veldig få. Det gjør også at enkelte av de veldig få da oppdretter fra kreti og pleti av rasen, noe man må være obs på.  Spesielt mtp gemytt, men sansynligvis også helse.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Christine skrev:

Jeg tror jeg har lest alt jeg har kommet over ang rasen - problemet her er jo at det ikke er så vanvittig mange treff. Derfor jeg må grave dypere blandt de som allerede har rasen. Det er jo ikke så utrolig mange å velge blandt, men ser allerede nå hvem som virkelig engasjerer seg i rasen og prøver å holde oversikt over individene som fins. 

Jeg syns rasen nesten er litt sånn for god til å være sann (mulig fordi den er midt i blinken for meg :aww:), men det strømmer inn tilbakemeldinger fra fornøyde valpekjøpere og eiere av rasen. Gode egenskaper, sosiale og trivelige hunder, samt lite trøbbel med helse. De som har den spør seg som sagt hvorfor det ikke fins mer interesse for den, men jeg ser interessen begynner å øke.

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har funnet. Og det kan jo selvsagt være både og. Det finnes jo nok av eksempler på "mindre" raser som ikke er sååå rosenrøde som en del vil ha det til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg kjenner flere som har brent seg på det - sørg for å få vite mye om hvordan valpen har det de fire månedene før den kan komme til Norge. Det vi ser på som normalt og minimum av sosialisering av valper er ikke nødvendigvis på radaren for oppdrettere i visse andre land. Det å overta en valp som bare har stått i kennel kan være mer krevende enn moro er. Noen av de oppdretterne som driver stort og gjerne eksporterer har rett og slett ikke mulighet til å gi individuell oppfølging, erfarer jeg, slik at valpen kan trenge ekstra mye miljøtrening og sosialisering - til og med "sivilisering", altså lære seg å bo inni et norsk hjem etter bare å ha kjent til kennelanlegg. En sårbar valp kan få ødelagt mye på fire måneder.

Jeg mener ikke å sortmale, men det er så dumt at andre skal oppleve det samme, derfor advarselen. Nå vet jeg jo ikke hvilke(t) land du ser for deg å importere fra - det er jo forskjell på om det er Finland som har rimelig likt syn på hund som vi har, eller om det er østeuropeiske land som ikke ser på hund som et familiemedlem vi har i sofaen. Jeg har hjulpet til på en import fra et østeuropeisk land, og den valpen er to og et halvt år og fremdeles usikker - helt klart noe i den genetiske pakka også, men valpen var pisseredd det meste da hun kom til Norge, og det viste seg at "oppdretter fikk det så travelt" at hun bare hadde stått i en hundegård med andre hunder til hun ble kjørt på flyplassen. Det til tross for at vi understreket at vi ikke hadde hundegård, og at hun måtte være miljøtrent. Kanskje kunne hun vært en annen hund med en annen start på livet.

Needless to say, så vil jeg aldri noensinne samarbeide med den oppdretteren igjen, og jeg føler vi ble lurt når alle brutte løfter ble avfeid med "I got busy". Derimot var det null problem å hente Glam fra Finland, og oppdretter gjorde en kjempejobb med ham - og vi var veldig, veldig enig om hvordan en valp skal ha det. Vel, han fikk ikke gå i sofaen der, men det lærte han seg fort hos meg :D 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at for en del raser så er det en grunn til at rasen er sjelden. Blant annet ett par av de mer sjeldne retriever-rasene. Nå har jeg eid curly selv, og kjenner ett par chessier. Og det er nok ikke hunder som alle vil trives med, og hunder som det er mye rusk på (både helse og mentalitet). Spesielt i curly-miljøet opplever jeg at en del ildsjeler nekter å innse realitetene, og legger ut i det vide og det brede om hvor fantastisk rasen er (til tross for at de selv eier individer som er så reserverte at de ikke får hilse på folk). Og som blir nevnt over her blir det fort avlet på creti og pleti.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, SFX skrev:

Fordi jeg kjenner flere som har brent seg på det - sørg for å få vite mye om hvordan valpen har det de fire månedene før den kan komme til Norge. Det vi ser på som normalt og minimum av sosialisering av valper er ikke nødvendigvis på radaren for oppdrettere i visse andre land. Det å overta en valp som bare har stått i kennel kan være mer krevende enn moro er. Noen av de oppdretterne som driver stort og gjerne eksporterer har rett og slett ikke mulighet til å gi individuell oppfølging, erfarer jeg, slik at valpen kan trenge ekstra mye miljøtrening og sosialisering - til og med "sivilisering", altså lære seg å bo inni et norsk hjem etter bare å ha kjent til kennelanlegg. En sårbar valp kan få ødelagt mye på fire måneder.

Jeg mener ikke å sortmale, men det er så dumt at andre skal oppleve det samme, derfor advarselen. Nå vet jeg jo ikke hvilke(t) land du ser for deg å importere fra - det er jo forskjell på om det er Finland som har rimelig likt syn på hund som vi har, eller om det er østeuropeiske land som ikke ser på hund som et familiemedlem vi har i sofaen. Jeg har hjulpet til på en import fra et østeuropeisk land, og den valpen er to og et halvt år og fremdeles usikker - helt klart noe i den genetiske pakka også, men valpen var pisseredd det meste da hun kom til Norge, og det viste seg at "oppdretter fikk det så travelt" at hun bare hadde stått i en hundegård med andre hunder til hun ble kjørt på flyplassen. Det til tross for at vi understreket at vi ikke hadde hundegård, og at hun måtte være miljøtrent. Kanskje kunne hun vært en annen hund med en annen start på livet.

Needless to say, så vil jeg aldri noensinne samarbeide med den oppdretteren igjen, og jeg føler vi ble lurt når alle brutte løfter ble avfeid med "I got busy". Derimot var det null problem å hente Glam fra Finland, og oppdretter gjorde en kjempejobb med ham - og vi var veldig, veldig enig om hvordan en valp skal ha det. Vel, han fikk ikke gå i sofaen der, men det lærte han seg fort hos meg :D 

I sånne tilfeller vil jeg nok skylde langt mer på genetikk, og hvilke krav (eller ikke) de har til slikt i andre land, enn oppstalling. En mentalt bra valp tåler fint å stå oppstallet i gård til den er 2-3-4 mnd, uten at det gir følger i livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode råd over her. 
Jeg vurderer også en sjelden rase som en maskot i fremtiden. 
Det jeg gjør er å ha kontakt med flere som har rasen, over nett hovedsaklig da det ikke er noen i nærheten som har den overhodet. To ulike har jeg snakket mye med. Jeg har lest alt jeg har kommet over på både skandinavisk, engelsk og (med en del problemer) tysk (tysken min er ikke super). 
Mennesket jeg kommer til å kjøpe den potensielle valpen av har et lignende syn som meg på hund og dermed er jeg trygg på at hun gjør sin oppgave som oppdretter bra for hvordan jeg ønsker at ting skal være personlig. Nå er dette i Sverige, så der vil det jo i teorien være mange som deler mitt syn på hund og hundehold. Men jeg har også importert en hund fra Serbia fra oppdretter med tilsvarende syn, så de finnes i land lengre vekk også (men her var ikke rasen sjelden på noe som helst vis). Det må bare leites litt bedre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har funnet. Og det kan jo selvsagt være både og. Det finnes jo nok av eksempler på "mindre" raser som ikke er sååå rosenrøde som en del vil ha det til...

Helt klart, derfor jeg umiddelbart ikke tenker go for it. Har et land det er aktuelt å importere fra, og de er heldigvis veldig åpne og ærlige, og folk som mer enn gjerne stiller opp for folk som vil møte individer. Selvfølgelig vil det finnes grums, og jeg håper jeg finner noe når jeg nå skal forsøke å grave litt dypere. 

13 minutter siden, SFX skrev:

Fordi jeg kjenner flere som har brent seg på det - sørg for å få vite mye om hvordan valpen har det de fire månedene før den kan komme til Norge. Det vi ser på som normalt og minimum av sosialisering av valper er ikke nødvendigvis på radaren for oppdrettere i visse andre land. Det å overta en valp som bare har stått i kennel kan være mer krevende enn moro er. Noen av de oppdretterne som driver stort og gjerne eksporterer har rett og slett ikke mulighet til å gi individuell oppfølging, erfarer jeg, slik at valpen kan trenge ekstra mye miljøtrening og sosialisering - til og med "sivilisering", altså lære seg å bo inni et norsk hjem etter bare å ha kjent til kennelanlegg. En sårbar valp kan få ødelagt mye på fire måneder.

Jeg mener ikke å sortmale, men det er så dumt at andre skal oppleve det samme, derfor advarselen. Nå vet jeg jo ikke hvilke(t) land du ser for deg å importere fra - det er jo forskjell på om det er Finland som har rimelig likt syn på hund som vi har, eller om det er østeuropeiske land som ikke ser på hund som et familiemedlem vi har i sofaen. Jeg har hjulpet til på en import fra et østeuropeisk land, og den valpen er to og et halvt år og fremdeles usikker - helt klart noe i den genetiske pakka også, men valpen var pisseredd det meste da hun kom til Norge, og det viste seg at "oppdretter fikk det så travelt" at hun bare hadde stått i en hundegård med andre hunder til hun ble kjørt på flyplassen. Det til tross for at vi understreket at vi ikke hadde hundegård, og at hun måtte være miljøtrent. Kanskje kunne hun vært en annen hund med en annen start på livet.

Needless to say, så vil jeg aldri noensinne samarbeide med den oppdretteren igjen, og jeg føler vi ble lurt når alle brutte løfter ble avfeid med "I got busy". Derimot var det null problem å hente Glam fra Finland, og oppdretter gjorde en kjempejobb med ham - og vi var veldig, veldig enig om hvordan en valp skal ha det. Vel, han fikk ikke gå i sofaen der, men det lærte han seg fort hos meg :D 

Amen! Og dette er veldig viktig for meg i den grad jeg nesten har bestemt meg for oppdretter uten å være helt bastant på at jeg skal ha den rasen enda. Den jeg fikk møte var importert fra denne oppdretteren og til annet skandinavisk land, og vi brukte en del tid på å snakke om oppdretter. Vedkommende legger ut mange bilder fra de kullene han har, tar de med overalt og lar de være med på det som skjer. Følger de flyplassen og sørger for at de får en bra flytur. Heldigvis bor vedkommende bare en kort flytur unna, så det vil nok være muligheter for besøk før evnt kull, samt mens evnt valp vokser opp :) 

4 minutter siden, Vilje skrev:

Min erfaring er at for en del raser så er det en grunn til at rasen er sjelden. Blant annet ett par av de mer sjeldne retriever-rasene. Nå har jeg eid curly selv, og kjenner ett par chessier. Og det er nok ikke hunder som alle vil trives med, og hunder som det er mye rusk på (både helse og mentalitet). Spesielt i curly-miljøet opplever jeg at en del ildsjeler nekter å innse realitetene, og legger ut i det vide og det brede om hvor fantastisk rasen er (til tross for at de selv eier individer som er så reserverte at de ikke får hilse på folk). Og som blir nevnt over her blir det fort avlet på creti og pleti.

Ja, dette er noe som også selvfølgelig skal graves dypere i :) 

Glemte å sitere @enna - å bli kjent med miljøet er alfa og omega. Har fått litt inside-informasjon om at det meget mulig blir født et kull nærmere enn der jeg har sett, men det føles ikke rett ut ifht magefølelsen min. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I sånne tilfeller vil jeg nok skylde langt mer på genetikk, og hvilke krav (eller ikke) de har til slikt i andre land, enn oppstalling. En mentalt bra valp tåler fint å stå oppstallet i gård til den er 2-3-4 mnd, uten at det gir følger i livet.

Joda, som jeg skrev - det er helt klart genetisk også på denne valpen. Men noen raser krever mer sosialisering enn andre raser for å bli en allright familiehund, og det kan være greit i det minste å ha snakket med oppdretter om hvilke forventninger en har. En berner som står i en hundegård uten noen andre impulser enn levering av matskål to ganger om dagen (og utenom det så ser den ikke mennesker, altså i dette tilfellet) vil lett utvikle usikkerhet, nervøsitet, redsler. Det er neppe den eneste rasen som vil få en dårlig start på livet om den ikke får noe input. Det å stå på kennel/i hundegård er jo heller ikke en universell pakkeløsning hvor en vet nøyaktig hva det innebærer. Derfor er det greit å avklare på forhånd hva oppdretter er villig til å få til, og hva som er normalen for en valp i den heimen. Jeg tror slettes ikke at alle østeuropeiske oppdrettere tenker likt om hund, og jeg håper virkelig at de fleste gjør mer med sine valper enn det vedkommende gjorde med denne valpen - h*n uttalte for øvrig at deres erfaring var at de vokste seg trygge etter hvert, bare vent til hunden ble ett år. Vel, to og et halvt år, og fremdeles usikker. Kanskje ikke så dumt å gjøre en jobb i valpekassa likevel. Ja, jeg er fryktelig bitter over denne valpen, over å ha blitt lurt, over å ha blitt med på et samarbeid som ikke lignet på det vi så for oss. Men jeg opplever ikke meg selv som helt naiv og blåøyd, og likevel fikk vi et slikt helvetesopplegg hvor ingenting var som det skulle. Jeg unner ingen å gå gjennom det vi måtte med den valpen. Derfor har det vel blitt en liten fanesak for meg å sørge for at folk som skal importere vet hva slags bakgrunn valpen har hatt. Det går som regel bra. Men, det er de tilfellene hvor det ikke går bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SFX skrev:

Joda, som jeg skrev - det er helt klart genetisk også på denne valpen. Men noen raser krever mer sosialisering enn andre raser for å bli en allright familiehund, og det kan være greit i det minste å ha snakket med oppdretter om hvilke forventninger en har. En berner som står i en hundegård uten noen andre impulser enn levering av matskål to ganger om dagen (og utenom det så ser den ikke mennesker, altså i dette tilfellet) vil lett utvikle usikkerhet, nervøsitet, redsler. Det er neppe den eneste rasen som vil få en dårlig start på livet om den ikke får noe input. Det å stå på kennel/i hundegård er jo heller ikke en universell pakkeløsning hvor en vet nøyaktig hva det innebærer. Derfor er det greit å avklare på forhånd hva oppdretter er villig til å få til, og hva som er normalen for en valp i den heimen. Jeg tror slettes ikke at alle østeuropeiske oppdrettere tenker likt om hund, og jeg håper virkelig at de fleste gjør mer med sine valper enn det vedkommende gjorde med denne valpen - h*n uttalte for øvrig at deres erfaring var at de vokste seg trygge etter hvert, bare vent til hunden ble ett år. Vel, to og et halvt år, og fremdeles usikker. Kanskje ikke så dumt å gjøre en jobb i valpekassa likevel. Ja, jeg er fryktelig bitter over denne valpen, over å ha blitt lurt, over å ha blitt med på et samarbeid som ikke lignet på det vi så for oss. Men jeg opplever ikke meg selv som helt naiv og blåøyd, og likevel fikk vi et slikt helvetesopplegg hvor ingenting var som det skulle. Jeg unner ingen å gå gjennom det vi måtte med den valpen. Derfor har det vel blitt en liten fanesak for meg å sørge for at folk som skal importere vet hva slags bakgrunn valpen har hatt. Det går som regel bra. Men, det er de tilfellene hvor det ikke går bra.

Skjønner du er preget av den valpen, som åpenbart hadde noen løse skruer :) Jeg ville nok tenkt en gang eller to, om jeg skulle importert feks en dogo fra en hundegård etter 4 mnd alder. Men en berner skal jo ikke være helt der. Uansett, liksom? Og selv dogoer og liknende raser tåler jo å vokse opp "så der". Jeg våger å påstå at om det ikke går bra, så behøver man ikke skylde på oppveksten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
33 minutter siden, Snøfrost skrev:

Du har fått mange gode råd over her. 
Jeg vurderer også en sjelden rase som en maskot i fremtiden. 
Det jeg gjør er å ha kontakt med flere som har rasen, over nett hovedsaklig da det ikke er noen i nærheten som har den overhodet. To ulike har jeg snakket mye med. Jeg har lest alt jeg har kommet over på både skandinavisk, engelsk og (med en del problemer) tysk (tysken min er ikke super). 
Mennesket jeg kommer til å kjøpe den potensielle valpen av har et lignende syn som meg på hund og dermed er jeg trygg på at hun gjør sin oppgave som oppdretter bra for hvordan jeg ønsker at ting skal være personlig. Nå er dette i Sverige, så der vil det jo i teorien være mange som deler mitt syn på hund og hundehold. Men jeg har også importert en hund fra Serbia fra oppdretter med tilsvarende syn, så de finnes i land lengre vekk også (men her var ikke rasen sjelden på noe som helst vis). Det må bare leites litt bedre :) 

Ganske likt som i mitt tilfelle ja. Jeg føler jeg nesten overanalyserer filmer osv som blir lagt ut, for jeg prøver bare å få med meg mest mulig. Var så heldig og fikk møte en som var her på ferie (fikk ikke kjøpe den selv om jeg spurte :aww:) og merket at det var godt å få snakke med eier direkte for å grave og stille alle spørsmål man kanskje ikke kommer på over facebook. Det fine med fly er jo at det er mulig å ta seg en liten ferie for å besøke oppdretter for å se om magefølelsen stemmer irl også, og ikke bare på mail. For sånn som SFX skriver - jeg kjøper ikke meg en valp av lite tallrik rase (eller valp generelt) uten å være sikker på at jeg faktisk er trygg på å ha den stående hos oppdretter frem til import. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne små raser har ofte sterke ildsjeler bak seg og ofte et veldig tett rasemiljø på tvers av landene.    Det synes jeg  er positivt. 

Jeg har hatt to sjeldne raser , og det er sant som sagt:  Det er ofte en grunn til at de er sjeldne. Jeg har vært fryktelig heldig med begge mine kjøp ( selv om Laekenoisen ble litt vel heftig for meg og Norske forhold var det ingenting i veien med bikkja. Hun var en vanvittig bra laekenois, laekenois var bare ikke noe for meg og mitt liv allikevel ) , begge er/var mentalt robuste hunder , med rasens iboende vakteegenskaper inntakt . 

Det var hovedfokuset mitt i jakten på valp begge gangene,  å gå etter oppdrettere som har fokus på mentalitet som nr1, og gjerne 2 og 3. Nettopp fordi det ofte er gemytt som gjør en rase sjelden.  Oppdrettere som var blinde for rasens utfordringer og ikke hadde avlet noen dårlige hunder har  jeg sett helt bort i fra.

Nå skal det sies at hos spesielt Puli har mye blitt gjort med gemyttet .

 Hos Laekenois var det verre å finne en oppdretter som var dønn ærlig og nevnte gemytt som hovedårsak til at rasen er sjelden. 

Det er også viktig å huske at sosial betyr noe annet i andre deler av verden enn her på berget.  En sosial hund i mange andre land biter ikke folk den kjenner,  men gjerne alle andre.  Lyra fikk mye kritikk i Belgia etter salg fordi hun tillot håndtering av fremmede i en utstillingssetting.  Det var helt feil og å ødelegge rasen hvis man avlet på. De skulle ikke være som en labrador:blink:

Samme hunden var livsfarlig å gå inn til uten meg tilstede med mindre du kjente henne fra før, så jeg så ikke helt labradoren i henne..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @Pringlen, @SFX. Det er ikke nødvendigvis den manglende sosialiseringa som er hovedproblemet, selv om det er uheldig at de ikke har fått det de skal, men en godt sammenskrudd hund kommer seg som regel med miljøtrening og erfaring, sånn at den manglende sosialiseringa ikke er spesielt synlig etter litt tid. Har man en hund som er svak mentalt derimot, så hjelper ikke miljøtrening og erfaringer stort. 

Det er vel et av de problemene jeg har med odde raser og små rasemiljø, må man importere fra land der hundeholdet ikke er tilnærma likt det vi har i Norge, så er det veldig vanskelig for oppdretter å si noe om de har hunder som egner seg til et hundeliv som vi har i Norge også. Sleng på det at hva god mentalitet er er svært variabelt ut fra ikke bare rase, men rasemiljø (det er det i Norge også), så ville jeg vært skeptisk til alt jeg ikke hadde fått hilst på og blitt tålig godt kjent med sjøl. At de sier at rasen er enkel og grei og ikke skjønner hvorfor den ikke er mer populær, betyr ikke at rasen er enkel og grei, og det kan hende det er forståelig at rasen ikke er mer populær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik rase, så kjenner til dette. Det er ikke mange å velge i, og man må kanskje se litt utover landegrensene til andre land for å få et større utvalg. Jeg selv har satt meg godt inn i rasen og pratet med flere oppdrettere, høre deres syn på ting, det er slik man gjør på alle raser, men på de få, så sparer man litt tid og arbeid. Du får mindre valgfrihet, men som nevnt kan man se til andre land.
I små rasemiljø er det veldig god oversikt og alle kjenner alle, og det kan være positivt.  Hvis man ikke bare hører på sladder og fjas. Har rasen helseproblemer etc kan det være en ulempe med få kontra mange med tanke på valgfrihet, men ofte kan man se at de mer sjeldne rasene også har mindre problemer enn på de superpopulære som avles mye på for å mette etterspørselen. Men i små miljø kan det lett bli lite genetisk mangfold, noe som ikke alltid er så bra.  Greit å være litt bevisst på det.

Og så er det litt kjedelig å aldri møte andre med rasen, eller ha et aktivit rasemiljø.  Det er størst sjangs i storbyene. Men facebook er en super ting hvor man blir kjent med alle med rasen og bli kjent i miljøet.  Og så må man være forberedt på mye nysgjerrighet fra folk når man har en sjelden rase, netopp fordi folk ikke ser slike hunder så ofte (eller ever)

Vil anbefale og ta kontakt med de oppdretterne som finnes og snakke med dem. Få et bilde over dem. Hvis mulighet, møt rasen. Og bruk litt tid på å sette deg inn i rasen, delta på facebook, grupper etc. Og spør mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Pringlen skrev:

Skjønner du er preget av den valpen, som åpenbart hadde noen løse skruer :) Jeg ville nok tenkt en gang eller to, om jeg skulle importert feks en dogo fra en hundegård etter 4 mnd alder. Men en berner skal jo ikke være helt der. Uansett, liksom? Og selv dogoer og liknende raser tåler jo å vokse opp "så der". Jeg våger å påstå at om det ikke går bra, så behøver man ikke skylde på oppveksten :)

 

5 timer siden, 2ne skrev:

Jeg er enig med @Pringlen, @SFX. Det er ikke nødvendigvis den manglende sosialiseringa som er hovedproblemet, selv om det er uheldig at de ikke har fått det de skal, men en godt sammenskrudd hund kommer seg som regel med miljøtrening og erfaring, sånn at den manglende sosialiseringa ikke er spesielt synlig etter litt tid. Har man en hund som er svak mentalt derimot, så hjelper ikke miljøtrening og erfaringer stort. 

Jeg vet ikke hva som er høna og egget for denne hunden, men jeg er sikker på at ting ville vært annerledes i valpetiden om hunden hadde fått opplevd noe før hun kom til Norge. Hunden var redd dørkarmer, dørterskler og dører, for crying out loud. Svaret fra oppdretter var at de ikke hadde dører i hennes hus, hvilket er pisspreik, selv et telt har en døråpning. Det var så mye grunnleggende den hunden måtte tilvennes og bli trygg på, slik at det en vanligvis gjør med en valp var det ikke tid til før senere. Det er ingen som har lyst til å importere en valp hvor en må lære den at et hus ikke er farlig - og reaksjonen da hun fikk bli med på tur var at hun løp og løp og løp i skrekk til hun kræsjet i en halmball, fordi hun antageligvis ikke har vært vant til en verden utenfor hundegården. 

Den valpen kom helt klart med mye genetisk tull også, men jeg ville vært skuffet uansett om jeg fant ut i ettertid at oppdretter løy om hva slags sosialisering og miljøtrening valpen ville få. Berner er en rase som kan utvikle usikkerhet både sosialt og for miljø om den ikke får et godt grunnlag som valp; det er et standpunkt mange store og seriøse oppdrettere deler.

Poenget mitt var dog ikke å fraråde import fra en del av Europa, men å ta opp temaet med oppdretter framfor å bli overrasket - ikke ta for gitt at hundeholdet er som i Norge. Som det har blitt diskutert i andre tråder, så er jo bare fenomenet "å gå på tur med hunden" forskjellig fra land til land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å få være en liten motvekt her så er det ikke gitt at bare fordi en rase er sjelden så betyr det at de er dårlige mentalt og/eller fysisk. Jeg har selv en relativt sjelden rase som er i det store og hele veldig friske med god mentalitet. Det kan vi nok på mange måter takke engasjerte og fornuftige ildsjeler for og jeg har ingen problem med å skjønne at dersom det hadde vært færre av de kunne rasen fort utviklet seg i feil retning (jmf. Unaiten). Det sagt, fins det opdrettere innen rasen jeg ikke ville tatt i med ildtang engang.. Men det gjelder heldigvis et lite mindretall. 

Det fine med å velge hund fra en liten rase er at rasemiljøet gjerne er veldig engasjert og imøtekommende. Det har aldri vært sure miner når jeg har møtt andre Schipperker på utstilling slik du av og til hører om større raser (typ, "ånei, enda en konkurrent"), alle er bare kjempeglade for å få møte en Schipperke til og spør og graver og hjelper hverandre. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, netpuppy skrev:

Det fine med å velge hund fra en liten rase er at rasemiljøet gjerne er veldig engasjert og imøtekommende. Det har aldri vært sure miner når jeg har møtt andre Schipperker på utstilling slik du av og til hører om større raser (typ, "ånei, enda en konkurrent"), alle er bare kjempeglade for å få møte en Schipperke til og spør og graver og hjelper hverandre. :) 

Høres helt ut som min erfaring med field-miljøet :) Alle kjenner alle og alle er imøtekommende og glade for økt interesse for rasen. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Detektiv Kangie skjønner ikke helt hvor dette kan være, bare en kort flytur unna Trondheim og utlandet?? Hmmmm :P 

Kort er jo relativt og ikke noe nevnt om hvor mange mellomlandinger.. det går jo fly til Amsterdam, og derfra har man jo hele verden ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Krutsi skrev:

Kort er jo relativt og ikke noe nevnt om hvor mange mellomlandinger.. det går jo fly til Amsterdam, og derfra har man jo hele verden ;) 

En kort flytur fra Trondheim er til Rørvik :P  Amsterdam er jo relativt langt... 

(men det er på siden av tråden, sorry :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

En kort flytur fra Trondheim er til Rørvik :P  Amsterdam er jo relativt langt... 

(men det er på siden av tråden, sorry :P )

Svarer deg nå så hjernen din får fred, så svarer jeg resten i morgen :lol: 

For meg er en kort flytur typ alt fra 1-3 timer i lufta, så dekker en del land på den tiden. Forstår at du som flyr en del tenker i retning Rørvik, men er altså ikke der jeg vurderer å importere hund fra, selv om de snakker et litt annet "språk" :aww: 

(For meg som kjører en del er jo stevner typ 4 timer kjøretur unna "luksus" og rett rundt hjørnet, så mulig det er der jeg har en litt forvridd tidsoppfatning fra.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...