Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

Skrevet

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å komme med siden vi sliter med akkurat det samme. Men du må absolutt ta det på alvor. Vi har trent masse, men hennes frykt ligger så dypt at jeg tror ikke vi får det bort... har trent mye kontakt og belønnet når hun har sett på fremmede folk uten å knurre. Vært i forkant hele tiden. Nå kan vi passere de fleste mennesker på tur uten at hun reagerer, og gå i populære turområder så lenge jeg er i forkant hvis det kommer noen skumle folk med hette eller lignende. hun vil absolutt ikke ha noe med de å gjøre. Hun fyrer seg opp med en gang fremmede søker kontakt med henne. Så den delen har jeg egentlig gitt opp, og bare godtatt at det er sånn hun (desverre) er. Håper du får noen gode råd og at det ordner seg :)

  • Like 1
Skrevet

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

  • Like 3
Skrevet
8 minutter siden, laikamor skrev:

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake.

Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv... 

Skrevet

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

  • Like 3
Skrevet
15 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det neste ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Skrevet

Takk for svar! Skal definitivt lese om BAT :) 

Hvordan bør jeg reagere når hun begynner å bjeffe og knurre? 

Skrevet
19 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Har du navnet på instruktørene? :-)

Skrevet
20 timer siden, Helene91 skrev:

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

@Belgerpia har kanskje noen gode råd her :) 

Skrevet

Vi trener med en som hadde det problemet tidligere. Sky og småredd hvis mennesker prøvde å tå kontakt med han. Alle som trente med de inviterte til å la hunden hilse på oss. På starten bare sniffet han på oss og da hoppet han litt tilbake og ble usikker hvis vi prøvde å ta på han. Ga han godbit for å komme bort og etterhvert begynte vi å ta på han og klø han bak øret osv, ga han godbiter for å ta kontakt med oss når vi sto ved siden av eller bøyde oss ned. Han er helt "normal" nå og tok vel ikke mer enn et halvt år før det var mye bedre.

Han er ikke vill etter mennesker, men har null problem med å ta kontakt med meg nå for eksempel hvis jeg tar kontakt med han. Vil faktisk si at han er rimelig "perfekt" i mine øyne når det kommer til hilsing nå fordi han bare logrer litt og girer seg ikke veldig opp hvis man hilser på han som mange andre hunder med mye energi gjerne gjør av natur. Av min erfaring er det enklere og mindre tidkrevende å trene av hunden å være sky/smånervøs enn hvis hunden er veldig glad i å hilse, så jobber dere med det konsekvent i en periode tror jeg dere vil se framgang ganske fort. 

Vil også anbefale å la andre mennesker trene litt med han, leke litt med han, gå tur med han og bare være rundt han desto flinkere han blir.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...