Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med diskvalifiserende feil


soelvd
 Share

Recommended Posts

Så kom tollerkullet jeg har ventet på, hadde tredjevalg på hannhund, det kom tre og den siste er buff-farget.. Det er diskvalifiserende feil på tolleren. For min del bryr jeg meg filla om utstilling, men mulighet for championat i feks LP forsvinner jo. Jeg klarer rett og slett ikke bestemme meg. 

Så hvilke muligheter finnes? Klarer ikke finne det ut, men et championat i Sverige feks krever ikke sløyfe, så der går det an å ta et evt chamionat i deres nasjonale klasse? Og ellers kan vi samle mellomtitler, opp til LP3, som strengt talt er det samme som championat? Hvordan blir det evt i FCI3, går det an å ta feks to førstepremieringer i FCI3 i Norge og den siste i Sverige og bli champion på det, noen som er godt inne i reglene? Nå er det jo overhode ikke sikkert hunden vil bli SÅ bra, men det er greit å tenke muligheter. 

Hvilke andre konsekvenser vil det ha å ha en hund med diskvalifiserende feil?

Dette hadde vært så lett om det ikke var for at det finnes uhyre få tollerkull jeg har lyst på. Alternativet er å se mot golden, men akkurat nå føler jeg det er veldig andrevalget.. Jeg har lyst på en bra toller!

Som dere skjønner er jeg rimelig i villrede og alle innspill mottas med takk. Dette hadde vært skikkelig lett om ikke jeg følte så veldig for dette kullet og da blir jeg litt i villrede på hvor viktig akkurat de titlene egentlig er.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt 10 valpekull og jeg tar ikke depositum på valper. (Tror jeg gjorde det èn gang - bare fordi at jeg tenkte at man "burde"). Men hvorfor skal man egentlig dèt? Hvorfor risikere at folk som

Her var det mange forskjellige meninger ute og gikk, takk for mange innspill! Jeg har endt opp med å takke nei, det er mange gode goldenkull rundt om nå og det blir nok en firbent til etterhvert. 

Får du bare 1000 kr rabatt for en valp med diskvalifiserende feil ifølge rasestandard? Det har jo ikke bare med utstilling å gjøre, men med evt avl, titler osv. Valpen er etter loven en "feilvare", og

Egentlig er det bare et papir, en sløyfe og noen ekstra bokstaver på navnet. Du kan likevel bli norgesmester, Norges mestvinnende LP hund gjennom tidene og bli avbildet i NKK-bladet. Så ja, det er BARE en tittel.

Men, jeg skjønner deg veldig godt, at du er i villrede.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ville jo aldri kjøpt fra et kull der jeg hadde tredjevalg på kjønn jeg da. Da får du den ingen andre vil ha, og kanskje da med feilfarge på toppen. Nææææ.... om jeg hadde hatt ambisjoner om å nå et stykke, så ville jeg nok kanskje ventet, og håpet at jeg hadde rykket frem til førstevalget ved neste korsvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel farge som er minst viktig for å nå langt innenfor lydighet og bruks, så var jeg deg ville jeg heller fokusert på valpens temperament, nysgjerrighet, lek, problemløsningsevne og alt det der - og det forutsetter kanskje at du har litt å velge mellom for å få den hunden som passer deg og blir et godt potensiale.

Når det er sagt:
X'en kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, og det kom tre tisper. Jeg fikk likevel nøyaktig den jeg ville ha, fordi de andre valpekjøperne ikke var interessert i henne (fordi hun var overtegnet, hvilket jeg ga rennafart og dreit en lang marsj i, for hun hadde alt det andre) - juniorverdensvinner og certvinner ble hun også med fargene sine, hun var fri fram og bak, hun ga meg et valpekull, hun ga meg brukstittel og lydighetserfaring. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord.

Hannhunden Glam kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, det kom to tisper, jeg ble tilbudt tredjevalg på hannhund av tre hannhunder, og siden både oppdretter og jeg var enig om at dette var et særdeles godt kull slo jeg til - jeg kunne fått en mye dårligere hund med førstevalget i en annen valpekasse. Glam er foreløpig ung, men fri fram og bak, fullcertet, avlsklarert og verdens herligste fjomp som stjal hjertet mitt med en gang jeg så ham. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord.

OG tispa mi Foenix er beholdt fra eget valpekull, hvor en skulle tro jeg kunne fråtse og velge og vrake, men det var bare en tispe i det kullet, og hjertet mitt sa bare at hun må du ha, uansett, samme hvor mange tisper som kom i dette kullet så er dette The One. Fri fram og bak, internasjonal champion, har gitt meg et valpekull, har brukstittel, har lært meg enda mer om å trene hund. Ikke det dummeste valget, med andre ord.

Så se på hva slags individ du vil ha, og sørg for at du får den valpen, uavhengig av hvilken plass du har i rekka. Det som er den beste valpen for deg er ikke nødvendigvis en interessant valp for andre valpekjøpere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SFX skrev:

Det er vel farge som er minst viktig for å nå langt innenfor lydighet og bruks, så var jeg deg ville jeg heller fokusert på valpens temperament, nysgjerrighet, lek, problemløsningsevne og alt det der - og det forutsetter kanskje at du har litt å velge mellom for å få den hunden som passer deg og blir et godt potensiale.

Når det er sagt:
X'en kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, og det kom tre tisper. Jeg fikk likevel nøyaktig den jeg ville ha, fordi de andre valpekjøperne ikke var interessert i henne (fordi hun var overtegnet, hvilket jeg ga rennafart og dreit en lang marsj i, for hun hadde alt det andre) - juniorverdensvinner og certvinner ble hun også med fargene sine, hun var fri fram og bak, hun ga meg et valpekull, hun ga meg brukstittel og lydighetserfaring. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord.

Hannhunden Glam kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, det kom to tisper, jeg ble tilbudt tredjevalg på hannhund av tre hannhunder, og siden både oppdretter og jeg var enig om at dette var et særdeles godt kull slo jeg til - jeg kunne fått en mye dårligere hund med førstevalget i en annen valpekasse. Glam er foreløpig ung, men fri fram og bak, fullcertet, avlsklarert og verdens herligste fjomp som stjal hjertet mitt med en gang jeg så ham. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord.

OG tispa mi Foenix er beholdt fra eget valpekull, hvor en skulle tro jeg kunne fråtse og velge og vrake, men det var bare en tispe i det kullet, og hjertet mitt sa bare at hun må du ha, uansett, samme hvor mange tisper som kom i dette kullet så er dette The One. Fri fram og bak, internasjonal champion, har gitt meg et valpekull, har brukstittel, har lært meg enda mer om å trene hund. Ikke det dummeste valget, med andre ord.

Så se på hva slags individ du vil ha, og sørg for at du får den valpen, uavhengig av hvilken plass du har i rekka. Det som er den beste valpen for deg er ikke nødvendigvis en interessant valp for andre valpekjøpere.

Takk for godt svar Nei, det spiller liten rolle eksteriørmessig sånn sett, det eneste som ryker er den dumme tittelen. Samtidig kan det jo hende at det er andre feil som vil dukke opp ved en annen hund så det ikke er mulig der heller. Eller kanskje den ikke egner seg uansett. Jeg kjenner litt på det du sier om at førstevalget i et annet kull ikke nødvendigvis er bedre enn tredjevalget i dette kullet. Samtidig er det jo sånn sett ikke noe tredjevalg siden det bare er en med buff og eneste grunn til at det er den ingen vil ha er fargen. Noen ganger er jo livet litt tilfeldig. Sitrerer deg litt lenger ned for resten av svaret: 

42 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg ville jo aldri kjøpt fra et kull der jeg hadde tredjevalg på kjønn jeg da. Da får du den ingen andre vil ha, og kanskje da med feilfarge på toppen. Nææææ... om jeg hadde hatt ambisjoner om å nå et stykke, så ville jeg nok kanskje ventet, og håpet at jeg hadde rykket frem til førstevalget ved neste korsvei.

@SFX og @Belgerpia: Jeg stoler på at oppdretter sier ifra om det er en valp som ikke vil passe oss. "Tredjevalget" her kan jo være den beste valpen også sånn sett, siden det er fargen som gjør at det er den som er ledig. Vi har dessverre litt "uflaks" med at to av hennes jaktkompiser vil ha hannhund... Forstår samtidig godt argumentene om at det er et sistevalg, men dersom oppdretter er ærlig om det er en valp som passer eller ikke så vil det jo sånn sett bli det samme? Æsj, dette var vanskelig. 

1 time siden, Smartingen skrev:

Egentlig er det bare et papir, en sløyfe og noen ekstra bokstaver på navnet. Du kan likevel bli norgesmester, Norges mestvinnende LP hund gjennom tidene og bli avbildet i NKK-bladet. Så ja, det er BARE en tittel.

Men, jeg skjønner deg veldig godt, at du er i villrede.

Ja, egentlig er det bare en tittel og helt tullete å legge masse vekt på.. Men.. Ja... :P 

10 minutter siden, Turb skrev:

Hvilket kull? *nysgjerrig* 

Digby :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvis hunden potensielt er knall bra, så hadde jeg ikke brydd meg om tittel.. men igjen, hvis jeg har troa på at jeg kunne fått en like god valp et annet sted, og med korrekt utseende, hadde jeg takket nei til valpen.. 

Det er vel det jeg ikke har helt troen på. Eller, med tid og stunder så, men det passer veldig bra med valp nå i livet.. Alternativet er som nevnt annen rase, men det er jo egentlig ikke det jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Det er vel det jeg ikke har helt troen på. Eller, med tid og stunder så, men det passer veldig bra med valp nå i livet.. Alternativet er som nevnt annen rase, men det er jo egentlig ikke det jeg vil.

Da har du jo svaret der da :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte google buff-farget toller. De var jo kjempefine! Sølv-toller nesten!

Skjønner det er kjipt å ikke kunne få championat. Men som nevnt ovenfor, det er mye annet du kan oppnå på en måte. men det blir jo litt opp til deg selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare en evt tittel man ikke får tatt, så om det er riktig individ hadde jeg ikke brydd meg om fargen. Jeg har aldri tatt med bryet med å registrere LP-titler en gang. Jeg vet at hundene mine har de titler de har oppnådd, og det bryr ikke meg om de står i NKKs database eller ikke. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sistevalgt trenger jo ikke være dårlig. De andre styrer antagelig unna den valpen, uansett hvor bra den måtte være, pga fargen. Så mentalt og i kroppsbygning kan den like gjerne være den beste. Om valpen skulle vise seg å ikke få de egenskapene du trenger, går det an (i samarbeid med oppdretter) å si at den ikke passer og vente på et annet kull. Jeg hadde ikke brydd meg om fargen. Men så betyr ikke titlene noe for meg da. For meg er tre førstepremier i høyeste klasse verdt akkurat det samme som et championat. Men der er man jo forskjellig. Noen vil ha bokstavene på stamtavla :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så ville jeg nok aller helst  hatt en hund som kunne få championatet. Ikke fordi det er så himla viktig i seg selv, prestasjonen er jo det som teller, men fordi det er jo litt gøy å kunne få den tittelen da når man har jobbet hardt og evt kommet så langt. Men det kommer jo selvsagt an på helheten, mentalitet osv er jo uansett viktigere så eksteriøre ønsker kommer jo i siste rekke sånn sett. Er det vanskelig/umulig å få en like bra hund som også har eksteriøret så hadde jeg glatt gått for denne og ikke fått championat fremfor å gå for en som er dårligere mentalt/egenskapsmessig får å få rett farge. Og det samme gjelder jo da evt om man får mer komplette hunder, men kanskje må vente lenge, da må man jo ta en avveiing om man vil vente eller ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode råd. Vi har fått dagen på å svare og det begynner jo mildt sagt å haste. :P Jeg begynner nok å helle mot en avgjørelse, men må snakke en ekstra gang med gubben. Det du sier @Malamuten er spot on. Det vil jo være mulig å få en bra hund igjen, men da må vi vente. Og ikke vet vi om vi får valp fra evt bra kull i fremtiden, om det kommer nok da, etc. Dessuten har jeg halvannet år igjen med permisjon og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er kjekt med valp i den perioden. Men jeg har prioritet på valp fra golden-kull til sommeren og det er også bra saker. Men det var den tolleren, da... 

Får tygge et par timer til :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg nok ikke kjøpt en hund med diskvalifiserende feil (akkurat som jeg ikke ville ha kjøpt en uregistrert hund), fordi det begrenser mulighetene i fremtiden.

Da jeg kjøpte nåværende hund var det kun som ren familiehund, og selv om han er en superhund for meg, så er det vel kanskje ikke den hunden jeg ville ha kjøpt hvis jeg skulle ha kjøpt hund akkurat nå. Jeg hadde dog NULL planer om å noen gang stille ut, men det begynte vi jo plutselig med, og ble bitt av basillen, og hadde bikkja hatt en diskvalifiserende feil/alvorlig eksteriør feil, så hadde det jo vært litt kjipt i så henseende.

Å kjøpe en hund med diskvalifiserende feil blir liksom som å lukke dører før du har hatt sjansen til å sjekke ut hva som er i neste rom. Det kan jo ikke være så få bra tollere at man skal måtte kjøpe en feilfarget en for å få en bra en? Hvis man først ender opp med å få en himla bra hund, og faktisk er aktuell for championater osv, så må det jo være surt å ikke ha mulighet til å innkassere dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg det rett som at valpen er relativt nyfødt, men du må bestemme deg nå for om du vil ha ham? Du har jo ikke hatt mulighet til å vurdere om det er et bruksemne.

Skulle jeg kjøpt utstillingshund, så hadde ikke jeg ønsket å måtte bestemme meg for hvilken valp jeg vil ha før de er kanskje seks-syv uker. Og eksteriør er lettere å bedømme på småvalper enn bruksegenskaper, vil jeg tro.

Hva skjer om du sier ja, jeg kan leve med den fargen, men så viser deg seg å være en pysete valp med diller? Eller en jordnær, passiv valp uten lekelyst eller antydning til motor?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SFX skrev:

Forstår jeg det rett som at valpen er relativt nyfødt, men du må bestemme deg nå for om du vil ha ham? Du har jo ikke hatt mulighet til å vurdere om det er et bruksemne.

Skulle jeg kjøpt utstillingshund, så hadde ikke jeg ønsket å måtte bestemme meg for hvilken valp jeg vil ha før de er kanskje seks-syv uker. Og eksteriør er lettere å bedømme på småvalper enn bruksegenskaper, vil jeg tro.

Hva skjer om du sier ja, jeg kan leve med den fargen, men så viser deg seg å være en pysete valp med diller? Eller en jordnær, passiv valp uten lekelyst eller antydning til motor?

De ble født på mandag, må bestemme oss nå. For å være helt ærlig har jeg aldri vært i denne prosessen før, jeg har tenkt det er normalt å få tilbud om valp så sant det er et kull der man regner med alle blir bra hunder med mye motor og arbeidslyst? Hun sier i alle fall selv at hun opplever at kullene er jevne og med motor av de hun har hatt tidligere. Er det normalt å vente flere uker før en bestemmer seg for å takke ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, soelvd said:

De ble født på mandag, må bestemme oss nå. For å være helt ærlig har jeg aldri vært i denne prosessen før, jeg har tenkt det er normalt å få tilbud om valp så sant det er et kull der man regner med alle blir bra hunder med mye motor og arbeidslyst? Hun sier i alle fall selv at hun opplever at kullene er jevne og med motor av de hun har hatt tidligere. Er det normalt å vente flere uker før en bestemmer seg for å takke ja?

Altså, jeg hadde ikke takket et bastant ja til dette, mtp at du har sistevalg. Selv i kull der man forventer jevne hunder, så vet man jo ikke om man får det. I et kull kan det være alt fra tjenestehunder til sofapoteter, og det vet man jo ikke når valpene er et par dager gamle.

Skal du i det hele tatt ha sjans til å oppnå titler, så må du jo ha et visst emne å jobbe med. Og om sistevalgsvalpen er et slikt emne, det ser du jo ikke før den er 5-6 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men vanligvis fordeles ikke valpene før de er 7-ish uker, nettopp for at man skal få sett på ting som bruksegenskaper, eksteriør, personlighet, etc for å best kunne matche valp og eier. Mens i ditt tilfelle er det bare en konkret valp du kan få. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Altså, jeg hadde ikke takket et bastant ja til dette, mtp at du har sistevalg. Selv i kull der man forventer jevne hunder, så vet man jo ikke om man får det. I et kull kan det være alt fra tjenestehunder til sofapoteter, og det vet man jo ikke når valpene er et par dager gamle.

Skal du i det hele tatt ha sjans til å oppnå titler, så må du jo ha et visst emne å jobbe med. Og om sistevalgsvalpen er et slikt emne, det ser du jo ikke før den er 5-6 uker...

 

Akkurat nå, MarieR skrev:

Nei, men vanligvis fordeles ikke valpene før de er 7-ish uker, nettopp for at man skal få sett på ting som bruksegenskaper, eksteriør, personlighet, etc for å best kunne matche valp og eier. Mens i ditt tilfelle er det bare en konkret valp du kan få. 

 

 

Men er det ikke sånn at man uansett takker ja til valp vanligvis, mye tidligere? Altså, uansett om man har et valg på hund eller ikke, hvis det er 5 valper så har 5 eiere takket ja til valper mye tidligere enn ved 7ukersalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

De ble født på mandag, må bestemme oss nå. For å være helt ærlig har jeg aldri vært i denne prosessen før, jeg har tenkt det er normalt å få tilbud om valp så sant det er et kull der man regner med alle blir bra hunder med mye motor og arbeidslyst? Hun sier i alle fall selv at hun opplever at kullene er jevne og med motor av de hun har hatt tidligere. Er det normalt å vente flere uker før en bestemmer seg for å takke ja?

Jeg har i de to siste kjøpene ihvertfall takket ja når valpene er to/tre uker eller noe og da betalt depositum eller hva man skal kalle det, men det forutsetter faktisk at det blir en valp som passer til meg og det jeg vil ha, og det har jeg jo da gitt beskjed om på forhånd, både hva jeg vil ha og at jeg regner med at jeg får igjen depositumet om det faktisk ikke blir noen egnede.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, soelvd said:

Men er det ikke sånn at man uansett takker ja til valp vanligvis, mye tidligere? Altså, uansett om man har et valg på hund eller ikke, hvis det er 5 valper så har 5 eiere takket ja til valper mye tidligere enn ved 7ukersalder?

Jo, det gjør man jo gjerne. Men nå er ikke jeg vant til dette "førstevalg"-opplegget, jeg er vant til at oppdretter fordeler valper ut i fra hva som passer en best ift utseende og egenskaper (alt etter hva man skal med valpen). Når man skal bruke valpen til noe spesifikt, og kanskje ender opp med den valpen som er dårligst til det man vil bruke den til, så er jeg litt mer skeptisk, for å si det sånn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

 

 

Men er det ikke sånn at man uansett takker ja til valp vanligvis, mye tidligere? Altså, uansett om man har et valg på hund eller ikke, hvis det er 5 valper så har 5 eiere takket ja til valper mye tidligere enn ved 7ukersalder?

Jeg er klar på -ovenfor oppdretter - at hvis jeg overhodet ikke liker den valpen jeg blir tilbudt, så tar jeg den ikke... selv om jeg har stått på venteliste gjerne lenge før, og gjennom hele drektigheten til tispa. Må jeg betale depositum for å kunne ha valget, så gjør jeg det, og tar tjangsen på å tape penger.
Men jeg vil ikke ta en hund jeg ikke er fornøyd med i utgangspunktet engang, for å ha i 15 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...