Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I parringsavtalen mellom meg og hannhund eier er avtalen 10 % av valpekullets verdi, og ingen sprangavgift hvilket er jeg har skjønt er vanlig blant rasen vår, Shetland Sheepdog.

Foreløpig har det ikke blitt noen parring på de de gangene vi har møttes hittil.

Hvordan blir det da om det ikke blir noen parring, og dermed ingen valper m.t.p. på parringsavgiften. 

Hannhund eier har jo brukt noen timer på dette? Andres erfaringer, hvordan har dere løst dette?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har faktisk betalt for spranget selv om det ikke har blitt valper ved to tilfeller. Dette pga det har vært personer som har satt av tid til meg, tatt fri fra jobb osv. Så jeg har ikke hatt samvittighet til å ikke betale for den tiden de har brukt på meg.

Skrevet

Det er for meg litt forskjell om det i det hele tatt blir en parring eller ei. Blir det parring, så betales sprangavgiften uansett om det blir valper eller ei (man får en reparring da), men jeg hadde synes det hadde vært rart å tatt betalt om min hannhund ikke parret tispen...

Skrevet

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

Ja, denne er jeg også vandt med og bruker den ved egen hannhunder også :) 

Skrevet

På min rase er det ingen som tar sprang/parringsavgift. Blir det mer enn 4 valper er det vanlig at hannhund får prisen av en valp. Er det 2-3 valper er det normalt med halv valpepris. Hvis det blir 1 valp får hannhundeier ingen ting. 

Skrevet

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker.

To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det.

Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre.

Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet.

Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut. 

Skrevet

Spørsmålet er jo HVORFOR det ikke har blitt noen paring? Er det fordi tispa ikke er klar? Har dere tatt progesterontest? Blir hannhunden avvist? Prøver ikke hannhunden seg/vil ikke? Har hannhunden og tispa avkom fra før?

Hos min rase betaler man normalt sett sprangavgift (1000 kr) og så betaler man for valpene dersom de kommer (6000-7000 kr ved fire eller flere valper, ellers 1000 per valp). Parer man i utlandet betaler man normalt sett full pris ved paringen.

Dersom det er tispa det står på, dvs at hun ikke vil la seg pares eller avviser hannhunden, så er jo ikke det hannhundeier sin feil, og hvis denne har brukt mye tid på dette, så bør det kanskje kompenseres på noe vis.

Skrevet

Hos oss er det vanlig med sprangavgift. 

Nå siste gang han jeg har ute på fôr hadde besøk ble det ingen paring. 
tispen bød seg frem, men så fort han var i nærheten av bakenden hennes så bet hun vilt rundt seg. Vi prøvde 2 dager, men han fikk virkelig ikke lov. (de sjekket prog da de kom hjem og de hadde vært hos oss til rett tid). Timingen for denne paringen passet veldig dårlig inn i mitt/fôrværts program , så andre ting ble satt på vent og det er et stykke kjøring. Jeg valgte  å ikke ta betalt for dette, men tror de kommer til å prøve igjen ved neste løp. Hadde jeg tatt penger nå, ville de jo fått gratis "omparing" ved neste løp, så selv om det var kjipt når man hadde organisert en del for å få det til, så går det jo opp i opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...