Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I parringsavtalen mellom meg og hannhund eier er avtalen 10 % av valpekullets verdi, og ingen sprangavgift hvilket er jeg har skjønt er vanlig blant rasen vår, Shetland Sheepdog.

Foreløpig har det ikke blitt noen parring på de de gangene vi har møttes hittil.

Hvordan blir det da om det ikke blir noen parring, og dermed ingen valper m.t.p. på parringsavgiften. 

Hannhund eier har jo brukt noen timer på dette? Andres erfaringer, hvordan har dere løst dette?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har faktisk betalt for spranget selv om det ikke har blitt valper ved to tilfeller. Dette pga det har vært personer som har satt av tid til meg, tatt fri fra jobb osv. Så jeg har ikke hatt samvittighet til å ikke betale for den tiden de har brukt på meg.

Skrevet

Det er for meg litt forskjell om det i det hele tatt blir en parring eller ei. Blir det parring, så betales sprangavgiften uansett om det blir valper eller ei (man får en reparring da), men jeg hadde synes det hadde vært rart å tatt betalt om min hannhund ikke parret tispen...

Skrevet

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

  • Like 3
Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når jeg har lånt hanner så har avtalen vært en egen paringsavgift ved gjennomført paring, deretter en viss sum pr levende valp ved 5 uker. 
Blir det ingen valper etter paringen så får man en gratis omparing. 

Dette synes jeg er en veldig grei modell. 

Ja, denne er jeg også vandt med og bruker den ved egen hannhunder også :) 

Skrevet

På min rase er det ingen som tar sprang/parringsavgift. Blir det mer enn 4 valper er det vanlig at hannhund får prisen av en valp. Er det 2-3 valper er det normalt med halv valpepris. Hvis det blir 1 valp får hannhundeier ingen ting. 

Skrevet

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker.

To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det.

Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre.

Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet.

Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut. 

Skrevet

Spørsmålet er jo HVORFOR det ikke har blitt noen paring? Er det fordi tispa ikke er klar? Har dere tatt progesterontest? Blir hannhunden avvist? Prøver ikke hannhunden seg/vil ikke? Har hannhunden og tispa avkom fra før?

Hos min rase betaler man normalt sett sprangavgift (1000 kr) og så betaler man for valpene dersom de kommer (6000-7000 kr ved fire eller flere valper, ellers 1000 per valp). Parer man i utlandet betaler man normalt sett full pris ved paringen.

Dersom det er tispa det står på, dvs at hun ikke vil la seg pares eller avviser hannhunden, så er jo ikke det hannhundeier sin feil, og hvis denne har brukt mye tid på dette, så bør det kanskje kompenseres på noe vis.

Skrevet

Hos oss er det vanlig med sprangavgift. 

Nå siste gang han jeg har ute på fôr hadde besøk ble det ingen paring. 
tispen bød seg frem, men så fort han var i nærheten av bakenden hennes så bet hun vilt rundt seg. Vi prøvde 2 dager, men han fikk virkelig ikke lov. (de sjekket prog da de kom hjem og de hadde vært hos oss til rett tid). Timingen for denne paringen passet veldig dårlig inn i mitt/fôrværts program , så andre ting ble satt på vent og det er et stykke kjøring. Jeg valgte  å ikke ta betalt for dette, men tror de kommer til å prøve igjen ved neste løp. Hadde jeg tatt penger nå, ville de jo fått gratis "omparing" ved neste løp, så selv om det var kjipt når man hadde organisert en del for å få det til, så går det jo opp i opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...