Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempede signaler


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, 2ne skrev:

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

 

Samme med forrige hunden her, han responderte svært dårlig på folk som "gjorde alt riktig" og mye bedre på de som bare oppførte seg helt "rett fram"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Gjesper jeg her i huset så flyr bikkjene rett bort til soveromsdøra, for da mener de at jeg er trøtt og skal legge meg. Og farta dem har fra sofaen og til døra er ikke spesielt rolig :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste jeg har tatt ut av dempende signaler (ikke boken, men kurs og lignende) er å få en bedre forståelse for hvorfor en hund "plutselig" blir sur på en annen eller at "oi, nå liker ikke hunden min seg og dette bør jeg stoppe/endre noe". Det er interessant å se på hunder i trenings- eller konkurransesammenheng om de begynner å dempe og prøve å koble det med hva som skjer rundt, hvordan det blir trent osv. Eller om man har hunder løse sammen og se hvordan de bruker signalene med hverandre :) . 
Jeg likte det @Sprettballen skrev med at "svaret" tilbake som menneske ikke nødvendigvis trenger å være en gjesp, men at vi forstår signalet hunden sender og dermed endrer oss/noe (om det er hensiktsmessig). 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder blir MER skeptisk om folk setter seg på huk osv osv. Overse de og vips sitter de i fanget (evnt ett par labber i magen :P ) Har også forsøkt å sette meg på huk osv ved møte av andre hunder, men fikk motsatt effekt. 
Mens på valper føler jeg det har større virkning- regner med at det er fordi de ikke har lært menneskespråket ennå.
Jeg gjesper automatisk om jeg f.eks er småsyk f.eks kvalm- så muligens ett forsøk på å dempe meg selv, eller løsne opp i "stress" innabords. 
Gjesping fra hundens siden vil jeg tro betyr noe det samme. Dempe sin egen uro/ubehag og omgivelsene.
Har sett diverse signaler fra en hund som får osteopat behandling der den tydelig gir beskjed om at nååå er det litt vondt her. (slikking- på meg/gjesping og store øyne) og det er selvsagt noe vi må respektere.
Utrolig spennende å lese hundens språk, og det hadde nok vært enklere å være hund, om flere lærte seg basis om hundespråk, men jeg tror jeg holder meg til å prate mitt språk- for det kan jeg.... :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dempende signaler er interessant, og det er mye lettere å lese en hund når man kjenner til signalene. Jeg legger dog ikke sjela mi i det, og jeg driver ikke og "demper" tilbake. :P Møter jeg en usikker hund, så overser jeg den, og lar den ta kontakt selv, dersom den ønsker, og det synes å fungere mye bedre enn å drive å late som jeg er en dempende hund.

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Tuvane skrev:

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Bare sånn for å ha nevnt det, siden jeg skrev at jeg gjerne bruker dempende signaler når jeg treffer usikre hunder, så oppfører jeg meg ikke sånn når jeg treffer "normale" hunder :P Da er jeg fortsatt høflig, men setter meg ikke med ryggen til og strekker ut en hånd. Hadde noen gjort det med Blitz hadde fått en hund krasjlandet i hode, evt prøvd å finne kjappeste vei til munnen for å kline og utføre drøvelvask :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde lest dette og ga dempende signaler til Z'n, det endte med plaster ... Han var vel den som lærte meg at usikre hunder, ofte blir mer usikre når vi er rare. Så jeg tar de dempende signalene til meg, noterer hva de "sier" og gjør mennesketing tilbake. Jeg er ingen hund, og da kan jeg i hvert fall ikke late som jeg er det. Om det er usikre hunder i nærheten av meg, så later jeg rett og slett som om de ikke eksisterer og så får de komme bort om de vil ha kontakt med meg. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Sprettballen skrev:

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

Nei, det er ingen motsetning. Det er fint å kunne lese hunden sin altså. Jeg synes bare at når det er snakk om hundens demping så blir det også fort et voldsomt fokus på hvordan man skal te seg som menneske i møte med den usikre hunden. Og det er folk himla flinke til å ta veldig bokstavelig. Hvis en hund er usikker/redd i møte med fremmede mennesker så kommer man overraskende langt med å bare overse den fullstendig. Stort sett så er det dette hunden ønsker å oppnå med dempingen sin også, altså avstand og ikke kontakt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi snakker om ei dame som i fullt alvor sa høyt at belgervalper må ikke løftes før de er tre uker gamle. Handterer man de før blir de engstlig og gale....  Eller var det enda lenger... husker ikke helt. 

Erindrer vi fikk besøk av en som hadde lest boka, hadde valp jeg da - liten, trygg og sosial.  Inn kommer fyren , på huk, ryggende med utstrakt hånd i skrudd positur bak seg, mens han gjesper... Jeg grabba valpen, og løfta den opp. Hans respons: Å er den litt redd folk? Mitt svar: Ehhh.. nei - den elsker folk, men inntil du begynner å oppføre deg som folk flest så skal valpen slippe å forholde seg til deg.  

Han ble litt rar, og siden han nå var oppreist og normal slapp valpen ned, den ilte bort og hilste blidt.

Bikkjer er ikke dumme.  De leser oss bedre enn vi leser dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med å møte en fremmed hund med overdreven bruk av deres dempende signaler virker mot sin hensikt. Hunder hilser generelt på flere mennesker i løpet av sitt liv enn trolig antall personer som har lest denne boken, ergo vil en slik person fremstå mer unormal og dermed stressende enn mannen i gata. Vi som eiere kan heller ikke lære opp hver fremmede til å gå frem slik. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal tilnærme seg en hund slik da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Mari skrev:

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet. :P 

Hahaha sant ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kennel XO skrev:

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Tuvane skrev:

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Selvfølgelig, jeg har en Labrador. Hun ser ut som hun er piska veggimellom og har gått sulten i 140 dager når jeg spiser middag. Men det er ikke så nøye for meg og min og din hund har spesialtilfeller og at noen kanskje "overtolker" akkurat de. I verstefall får de litt ekstra mat.

I motsatt verste fall - om noen ikke lærer om dempende signaler så lever hundene et shit life, misforstått og stressa mens eierne synes det er sååååå artig at hundne ser så søt ut. Eller gjør noe rart. Hunder fortjener å bli respektert LITT, et minimum av respekt og forståelse hadde vært fint. Og det mener jeg Turid Rugaas har gjort en god jobb med å formidle i sin bok, selv om det påstås hun mener man skal gjespe til valper. Jeg gjesper forøvrig til meg selv, når jeg er stressa. Det er fordi hjernen min vil ha mer oksygen for å takle situasjonen. Ikke til bikkja, for hun bryr seg ikke om jeg gjesper eller blinker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...