Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp lest boken til Turid Rugaas om dempede signaler. Men sitter igjen med noen spørsmål angående dette med å svare hunden med signalene. Hun skriver bl.a man burde svare ellers er man uhøfelig. Greit nok. Men følte det var lit lite eksempler jeg kunne relatere til.

Når hunden snur seg når man f.eks skal ta bilde - så demper de kamera fordi kamera er for nærme. Hva kan man gjøre i den situajsonen? Fjærne kamera selvfølgelig - men skal man da svare med noe igjen da? Snur jeg hodet selv hermer jeg - som og var "galt". Kan jeg da gjespe? 

Når hunden setter seg ned å følger med på omgivelsene - fordi det er støy o.l. Skal jeg vente å se hva som skjer? Med min valp så sitter han gjerne i evigheter. Noen ganger hjelper det hvis jeg setter meg på huk å lukker øynene å snakker med en myk stemme at nå går vi denne veien. Andre ganger ikke. Får dårlig samvittighet når jeg må løfte (drar ikke) han litt vekk. Han kan ikke sitte der i evigheter. Er ikke hund eller menneske å se, kun biler. Så forstår signalet hans. 

Hvis jeg holder hunden og han vrir hodet, skal jeg da sette han ned? Skal jeg gjespe? Min valp "angriper" gjesper min foreløpig ?? skal slikke å bite i leppa. Men ja, hva svarer jeg med når han gjør det? 

Nå har jeg riktig nok en valp som har like mye å lære som meg da. 

Kom gjerne med flere praktiske eksempler :) 

Skrevet

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. 

Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. 

Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. 

Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart. 

  • Like 14
Skrevet
29 minutes ago, Siri said:

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. 

Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. 

Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. 

Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart. 

enig med deg. Vi mennesker er generelt er dårlig på hundespråk (noen er jo mer oppdatert enn andre da), og i hvertfal til å etterligne det, mens hunder er gode på menneskespråk. 

  • Like 3
Skrevet

Turid Rugaas ass. Hun har liksom vært den fremste bidragsyter til å forvirre hunder i mange tiår. :lol: Det er priceless å se på WTF-trynet til en hund som møter et gjespende og munnslikkende menneske som setter seg med ryggen til, utstrakt arm og nærmest åler seg bakover i musefart mot hunden. Du bare ser hunden tenke: "What the everloving f***, hva pokker er det du holder på med. Du er det rareste mennesket jeg noen sinne har møtt!".  Du klarer ikke å lure hunden til å tro at du er en hund liksom. Hunder er smarte, pluss at de har øyne og nese og alle mulige slags sanser som avslører deg før du har rukket å slikke deg selv på leppa. 

Oppfør deg som du gjør til vanlig du. Hunden din vil lære å lese deg fortere enn du kan se for deg, de er dødsrå på dette. De har utviklet seg gjennom flere tusen år til å spille på lag med mennesker, de er eksperter på å forstå oss. Ikke gjør det vanskeligere for den med å late som du er noen andre enn den du er.  Bare vær ekte i det du gjør og ha som mål å ha det mest mulig morsomt med valpen din. Du ønsker åpenbart å forstå hunden din og at dere får god kommunikasjon, sånn sett er mye allerede på plass. :) Det kommer til å gå helt fint. :) 

 

  • Like 15
Skrevet

Nå er det riktignok lenge siden jeg leste Rugaas, men sier hun virkelig at man skal svare med dempende signaler? Kan ikke huske at jeg gjorde det i den tiden jeg drev med overanalysering av familiehunden :lol: 

Skrevet
26 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er det riktignok lenge siden jeg leste Rugaas, men sier hun virkelig at man skal svare med dempende signaler? Kan ikke huske at jeg gjorde det i den tiden jeg drev med overanalysering av familiehunden :lol: 

Jaa, står en del om det at dersom man inne svarer med det så er man uhøfelig ? Altså, forstår hva dere mener, men jeg mener og at det ikke er så dumt å bruke noen av disse signalene selv. Er ikke sånn at man later som man er en hund selvom man bruker signalene. Er kkke spanjol selvom man snakker spansk med en spanjol. 

 

  • Like 1
Skrevet

jeg fikk besøk av en som har lært mye av Rugaas, og som brukte alle triksene i boka. gikk sidelengs, sakte, gjespet, smattet. Hunden min så på personen med store øyne og ble faktisk usikker. "hva ER det h*n vil?"

 

Jeg tror hunder forstår oss så godt at vi kke trenger svare med samme signaler, men heller vise at vi forstår dem. 

  • Like 4
Skrevet

Tja, jeg synes boken er en god basic innføring i å lese hund. Det var ihvertfall til stor hjelp for meg da jeg stod der som fersk hundeeier med en hund som for meg var fullstendig uforutsigbar. Det var vel den boken som gjorde at jeg innså at nei, han har det slettes ikke kult på hundejordet selv om han ikke angriper andre hunder når han er løs...

  • Like 3
Skrevet
Just now, simira said:

Tja, jeg synes boken er en god basic innføring i å lese hund. Det var ihvertfall til stor hjelp for meg da jeg stod der som fersk hundeeier med en hund som for meg var fullstendig uforutsigbar. Det var vel den boken som gjorde at jeg innså at nei, han har det slettes ikke kult på hundejordet selv om han ikke angriper andre hunder når han er løs...

boken er grei den, men poenget mitt er at vi ikke trenger bruke de samme signalene tilbake- hundene forstår oss godt. Noe kan man likevel lære i måten vi omgås hunder på, såklart.

  • Like 5
Skrevet

Denne nyanserer litt, og til motsetning fra Rugaas støtter den seg på forskning (uten at jeg har sjekket ut validiteten til referansene for øvrig). 

http://blog.smartanimaltraining.com/2014/12/03/calming-signals-are-they-truly-signals-or-jcalming/

Jeg sjekket ut Google scholar også, kjapt riktignok, men fant ingenting i forskningen som støtter at bevisste dempende signaler har noen kommunikativ verdi fra menneske til hund. Det hadde vært interessant om noen har litteratur på emnet, så del gjerne den som har. ?

  • Like 2
Skrevet

Helt klart, det er begrenset hvor mye man får med i en så tynn bok, den er en fin basic innføring, men om man vil studere og lære seg mer om hundespråk så ville jeg nok funnet andre bøker.

Skrevet

"Heldigvis" fikk jeg tydeligvis bare med meg det å lese hund, ikke "prate tilbake" til hund fra rugaas. Så det er jo ikke utelukkende jalla hva man får fra den boka :P 

Skrevet
30 minutter siden, patricia skrev:

Hun skriver til og med at nyfødte valpe, som verken kan se eller høre, gjesper for å dempe...

:lol: Hunder kan altså ikke gjespe fordi de er trøtte, kun for å dempe... Den damen, altså :P

  • Like 1
Skrevet
8 minutes ago, Pringlen said:

:lol: Hunder kan altså ikke gjespe fordi de er trøtte, kun for å dempe... Den damen, altså :P

Det står vel ikke det noe sted, ei heller at gjesping utelukkende er dempende signal?

Skrevet

Jeg "svarer" ikke mine hunder på dempende signaler ved å sende lignende signaler tilbake, men jeg svarer gjerne på dempende signaler om de viser at jeg gjør noe de synes er ekkelt(svarer som i slutter). Jeg er dog en tanke nyansert, så fordi de demper meg under kloklipp eller når de må i dusjen, så får de bare gjøre det. I tillegg bruker jeg mine kunnskaper om dempende signaler til å lese situasjoner hunder i mellom. Der er det ganske nyttig, og ikke minst er det spennende å følge med på. Jeg bruker også noen dempende signaler når jeg møter hunder som er usikre. Ikke sånn overdrevent prøver-å-være-hund, men mer at jeg sitter med siden til, ser vekk og gjerne strekker ut en hånd. Dette for at hunden skal få komme å lukte på meg, mens jeg oppfører meg mindre skummelt. Jeg er helt klart mindre skummel for en redd/usikker hund om jeg sitter med siden til og ikke ser på den, enn om jeg sitter på huk mot den og stirrer på den, mens jeg strekker hånden ut til den. Jeg har hvert fall hatt veldig god effekt av å møte usikre hunder på den måten. Jeg gjorde det nå nettopp for ikke så lenge siden når jeg var på besøk hos noen. Jeg brukte i tillegg litt godbiter etc. men generelt også et kroppspråk som signaliserte at jeg er ikke farlig og du kan komme til meg om du vil. Eierne til denne hunden sa at de sjeldent hadde opplevd at hun ble så fort trygg på noen og skulle ligge oppi/tigge kos så raskt(eller i det hele tatt). Jeg fikk omtrent en borrelås etter jeg hadde vært der en stund(uten at jeg hadde godbiter på meg). :P 

  • Like 3
Skrevet

Dempende signaler - joda, de benytter seg av det, men det gir jo ikke mening at de skal gå rundt å dempe folk og fe hele tiden. Hunden demper seg selv og frigjør SITT stress ved å blant annet gjespe. Hvorfor skal den dempe meg når den venter mens jeg tar på meg skoene før vi skal på tur, hvorfor skal den dempe meg mens jeg lager i stand kveldsmat til den og hvorfor skal den ha behov for å dempe meg før jeg åpner burdøren etter en biltur? I min verden er det fordi den har en del stress innabords i det kroppen vil noe, men hodet sier "nei, du må vente et øyeblikk før du kan slippe løs energien din". Overskuddsenergi kanaliseres gjennom blant annet gjesping. Det er min (sikkert vrang)forestilling i hvert fall. 

  • Like 4
Skrevet
6 minutter siden, Emilie skrev:

Dempende signaler - joda, de benytter seg av det, men det gir jo ikke mening at de skal gå rundt å dempe folk og fe hele tiden. Hunden demper seg selv og frigjør SITT stress ved å blant annet gjespe. Hvorfor skal den dempe meg når den venter mens jeg tar på meg skoene før vi skal på tur, hvorfor skal den dempe meg mens jeg lager i stand kveldsmat til den og hvorfor skal den ha behov for å dempe meg før jeg åpner burdøren etter en biltur? I min verden er det fordi den har en del stress innabords i det kroppen vil noe, men hodet sier "nei, du må vente et øyeblikk før du kan slippe løs energien din". Overskuddsenergi kanaliseres gjennom blant annet gjesping. Det er min (sikkert vrang)forestilling i hvert fall. 

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Det står vel ikke det noe sted, ei heller at gjesping utelukkende er dempende signal?

Hvordan skal nyfødte valper, som befinner seg i et forlenget fosterstadium , ikke hører, ikke ser, kunne "dempe" noe(n) som helst ?

  • Like 1
Skrevet

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

Når det er sagt, så registrerer jeg dempende signaler hos hunder selv, uten at jeg nødvendigvis gjør noe ut av det. At de føler at de må dempe når jeg står over de og tørker labber er f.eks en ting jeg bryr meg lite om, vi er ferdig med det om 5 minutter. Det er signaler det er greit å vite hva betyr, på lik linje med alle andre signaler en hund gir oss i løpet av en dag. 

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Skrevet
49 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Jeg merker at jeg faktisk gjesper mye når jeg selv er litt småstressa eller er i situasjoner der jeg føler meg litt ukomfortabel... det kommer helt automatisk og har vel liten betydning for andre, men det er åpenbart en måte kroppen demper seg selv på :ahappy: 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

 

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

 

Skjønner jeg godt altså..jeg hadde også blitt skeptisk hvis noen hadde kommet mot meg på den måten. Hadde nok tenkt at vedkommende ikke var helt 'i vater'..:P

Men..hunder leser nok non-verbale signaler i mye større grad enn vi gjør og jeg tror at problemet /feilen er, at man overdriver i fremførelsen av de dempene signalene..På en slik måte at det ikke fremstår som naturlig men bare merkelig. Litt som forskjellen på å se noe på film og en teaterscene. På den sistnevnte blir jo gjerne fakter og ansiktsutrykk gjerne noe 'overspilt' nettopp for at alle i salen skal få det med seg. Noe kronglete formulert muligens men jeg håper meningen kom frem. 

Skrevet
20 hours ago, Harleyinthehouse said:

Er kkke spanjol selvom man snakker spansk med en spanjol. 

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet. :P 

  • Like 6
Skrevet
20 minutter siden, Mari skrev:

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

 

:lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...