Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempede signaler


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp lest boken til Turid Rugaas om dempede signaler. Men sitter igjen med noen spørsmål angående dette med å svare hunden med signalene. Hun skriver bl.a man burde svare ellers er man uhøfelig. Greit nok. Men følte det var lit lite eksempler jeg kunne relatere til.

Når hunden snur seg når man f.eks skal ta bilde - så demper de kamera fordi kamera er for nærme. Hva kan man gjøre i den situajsonen? Fjærne kamera selvfølgelig - men skal man da svare med noe igjen da? Snur jeg hodet selv hermer jeg - som og var "galt". Kan jeg da gjespe? 

Når hunden setter seg ned å følger med på omgivelsene - fordi det er støy o.l. Skal jeg vente å se hva som skjer? Med min valp så sitter han gjerne i evigheter. Noen ganger hjelper det hvis jeg setter meg på huk å lukker øynene å snakker med en myk stemme at nå går vi denne veien. Andre ganger ikke. Får dårlig samvittighet når jeg må løfte (drar ikke) han litt vekk. Han kan ikke sitte der i evigheter. Er ikke hund eller menneske å se, kun biler. Så forstår signalet hans. 

Hvis jeg holder hunden og han vrir hodet, skal jeg da sette han ned? Skal jeg gjespe? Min valp "angriper" gjesper min foreløpig ?? skal slikke å bite i leppa. Men ja, hva svarer jeg med når han gjør det? 

Nå har jeg riktig nok en valp som har like mye å lære som meg da. 

Kom gjerne med flere praktiske eksempler :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. 

Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. 

Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. 

Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, Siri said:

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. 

Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. 

Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. 

Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart. 

enig med deg. Vi mennesker er generelt er dårlig på hundespråk (noen er jo mer oppdatert enn andre da), og i hvertfal til å etterligne det, mens hunder er gode på menneskespråk. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas ass. Hun har liksom vært den fremste bidragsyter til å forvirre hunder i mange tiår. :lol: Det er priceless å se på WTF-trynet til en hund som møter et gjespende og munnslikkende menneske som setter seg med ryggen til, utstrakt arm og nærmest åler seg bakover i musefart mot hunden. Du bare ser hunden tenke: "What the everloving f***, hva pokker er det du holder på med. Du er det rareste mennesket jeg noen sinne har møtt!".  Du klarer ikke å lure hunden til å tro at du er en hund liksom. Hunder er smarte, pluss at de har øyne og nese og alle mulige slags sanser som avslører deg før du har rukket å slikke deg selv på leppa. 

Oppfør deg som du gjør til vanlig du. Hunden din vil lære å lese deg fortere enn du kan se for deg, de er dødsrå på dette. De har utviklet seg gjennom flere tusen år til å spille på lag med mennesker, de er eksperter på å forstå oss. Ikke gjør det vanskeligere for den med å late som du er noen andre enn den du er.  Bare vær ekte i det du gjør og ha som mål å ha det mest mulig morsomt med valpen din. Du ønsker åpenbart å forstå hunden din og at dere får god kommunikasjon, sånn sett er mye allerede på plass. :) Det kommer til å gå helt fint. :) 

 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er det riktignok lenge siden jeg leste Rugaas, men sier hun virkelig at man skal svare med dempende signaler? Kan ikke huske at jeg gjorde det i den tiden jeg drev med overanalysering av familiehunden :lol: 

Jaa, står en del om det at dersom man inne svarer med det så er man uhøfelig ? Altså, forstår hva dere mener, men jeg mener og at det ikke er så dumt å bruke noen av disse signalene selv. Er ikke sånn at man later som man er en hund selvom man bruker signalene. Er kkke spanjol selvom man snakker spansk med en spanjol. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk besøk av en som har lært mye av Rugaas, og som brukte alle triksene i boka. gikk sidelengs, sakte, gjespet, smattet. Hunden min så på personen med store øyne og ble faktisk usikker. "hva ER det h*n vil?"

 

Jeg tror hunder forstår oss så godt at vi kke trenger svare med samme signaler, men heller vise at vi forstår dem. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg synes boken er en god basic innføring i å lese hund. Det var ihvertfall til stor hjelp for meg da jeg stod der som fersk hundeeier med en hund som for meg var fullstendig uforutsigbar. Det var vel den boken som gjorde at jeg innså at nei, han har det slettes ikke kult på hundejordet selv om han ikke angriper andre hunder når han er løs...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Tja, jeg synes boken er en god basic innføring i å lese hund. Det var ihvertfall til stor hjelp for meg da jeg stod der som fersk hundeeier med en hund som for meg var fullstendig uforutsigbar. Det var vel den boken som gjorde at jeg innså at nei, han har det slettes ikke kult på hundejordet selv om han ikke angriper andre hunder når han er løs...

boken er grei den, men poenget mitt er at vi ikke trenger bruke de samme signalene tilbake- hundene forstår oss godt. Noe kan man likevel lære i måten vi omgås hunder på, såklart.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne nyanserer litt, og til motsetning fra Rugaas støtter den seg på forskning (uten at jeg har sjekket ut validiteten til referansene for øvrig). 

http://blog.smartanimaltraining.com/2014/12/03/calming-signals-are-they-truly-signals-or-jcalming/

Jeg sjekket ut Google scholar også, kjapt riktignok, men fant ingenting i forskningen som støtter at bevisste dempende signaler har noen kommunikativ verdi fra menneske til hund. Det hadde vært interessant om noen har litteratur på emnet, så del gjerne den som har. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "svarer" ikke mine hunder på dempende signaler ved å sende lignende signaler tilbake, men jeg svarer gjerne på dempende signaler om de viser at jeg gjør noe de synes er ekkelt(svarer som i slutter). Jeg er dog en tanke nyansert, så fordi de demper meg under kloklipp eller når de må i dusjen, så får de bare gjøre det. I tillegg bruker jeg mine kunnskaper om dempende signaler til å lese situasjoner hunder i mellom. Der er det ganske nyttig, og ikke minst er det spennende å følge med på. Jeg bruker også noen dempende signaler når jeg møter hunder som er usikre. Ikke sånn overdrevent prøver-å-være-hund, men mer at jeg sitter med siden til, ser vekk og gjerne strekker ut en hånd. Dette for at hunden skal få komme å lukte på meg, mens jeg oppfører meg mindre skummelt. Jeg er helt klart mindre skummel for en redd/usikker hund om jeg sitter med siden til og ikke ser på den, enn om jeg sitter på huk mot den og stirrer på den, mens jeg strekker hånden ut til den. Jeg har hvert fall hatt veldig god effekt av å møte usikre hunder på den måten. Jeg gjorde det nå nettopp for ikke så lenge siden når jeg var på besøk hos noen. Jeg brukte i tillegg litt godbiter etc. men generelt også et kroppspråk som signaliserte at jeg er ikke farlig og du kan komme til meg om du vil. Eierne til denne hunden sa at de sjeldent hadde opplevd at hun ble så fort trygg på noen og skulle ligge oppi/tigge kos så raskt(eller i det hele tatt). Jeg fikk omtrent en borrelås etter jeg hadde vært der en stund(uten at jeg hadde godbiter på meg). :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dempende signaler - joda, de benytter seg av det, men det gir jo ikke mening at de skal gå rundt å dempe folk og fe hele tiden. Hunden demper seg selv og frigjør SITT stress ved å blant annet gjespe. Hvorfor skal den dempe meg når den venter mens jeg tar på meg skoene før vi skal på tur, hvorfor skal den dempe meg mens jeg lager i stand kveldsmat til den og hvorfor skal den ha behov for å dempe meg før jeg åpner burdøren etter en biltur? I min verden er det fordi den har en del stress innabords i det kroppen vil noe, men hodet sier "nei, du må vente et øyeblikk før du kan slippe løs energien din". Overskuddsenergi kanaliseres gjennom blant annet gjesping. Det er min (sikkert vrang)forestilling i hvert fall. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Emilie skrev:

Dempende signaler - joda, de benytter seg av det, men det gir jo ikke mening at de skal gå rundt å dempe folk og fe hele tiden. Hunden demper seg selv og frigjør SITT stress ved å blant annet gjespe. Hvorfor skal den dempe meg når den venter mens jeg tar på meg skoene før vi skal på tur, hvorfor skal den dempe meg mens jeg lager i stand kveldsmat til den og hvorfor skal den ha behov for å dempe meg før jeg åpner burdøren etter en biltur? I min verden er det fordi den har en del stress innabords i det kroppen vil noe, men hodet sier "nei, du må vente et øyeblikk før du kan slippe løs energien din". Overskuddsenergi kanaliseres gjennom blant annet gjesping. Det er min (sikkert vrang)forestilling i hvert fall. 

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

Når det er sagt, så registrerer jeg dempende signaler hos hunder selv, uten at jeg nødvendigvis gjør noe ut av det. At de føler at de må dempe når jeg står over de og tørker labber er f.eks en ting jeg bryr meg lite om, vi er ferdig med det om 5 minutter. Det er signaler det er greit å vite hva betyr, på lik linje med alle andre signaler en hund gir oss i løpet av en dag. 

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Jeg merker at jeg faktisk gjesper mye når jeg selv er litt småstressa eller er i situasjoner der jeg føler meg litt ukomfortabel... det kommer helt automatisk og har vel liten betydning for andre, men det er åpenbart en måte kroppen demper seg selv på :ahappy: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

 

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

 

Skjønner jeg godt altså..jeg hadde også blitt skeptisk hvis noen hadde kommet mot meg på den måten. Hadde nok tenkt at vedkommende ikke var helt 'i vater'..:P

Men..hunder leser nok non-verbale signaler i mye større grad enn vi gjør og jeg tror at problemet /feilen er, at man overdriver i fremførelsen av de dempene signalene..På en slik måte at det ikke fremstår som naturlig men bare merkelig. Litt som forskjellen på å se noe på film og en teaterscene. På den sistnevnte blir jo gjerne fakter og ansiktsutrykk gjerne noe 'overspilt' nettopp for at alle i salen skal få det med seg. Noe kronglete formulert muligens men jeg håper meningen kom frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Harleyinthehouse said:

Er kkke spanjol selvom man snakker spansk med en spanjol. 

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet. :P 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Mari skrev:

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

 

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...