Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen hunder vet når eieren kommer hjem..


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Da jeg var liten hadde jeg en hund som alltid visste når jeg var på vei hjem fra skolen. Da stilte han seg opp slik at han kunne se langt nedover veien, og da visste alle i huset at jeg snart kom hjem :P Han gjorde ikke slik med noen andre, bare meg. Men når man går på skolen, så kommer man jo ikke hjem til samme tid hver dag heller? Så veldig rart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert flere faktorer, men jeg så et program der de mente det kunne være at det luktet mindre av deg. Altså, når luktmengden din sank til et visst nivå visste hunden at du kom hjem. De gjorde et forsøk der en hund reagerte veldig når en person i familien snart kom hjem. Først filmet de for å se hvordan det er vanligvis, og så filmet de når de gjorde eksperimentet, De tok et klesplagg med masse lukt og gikk rundt i huset med den for å spre lukta for å øke mengden lukt av denne personen. Da reagerte ikke hunden, og ble veldig overrasket da eieren kom hjem.

 

Dette forklarer ikke når hundene reagerer i det eieren tenker den skal hjem osv, men man så tydelig forskjell på under dette forsøket.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror litt på teorien om luktspor - jeg jobber stort sett til fastsatte tider, men har også mulighet for fleksitid, noe jeg benytter meg av innimellom. Om jeg begynner senere og kommer tilbake senere, så har jeg ikke sett særlig reaksjon. Om jeg jobber overtid derimot, da reagerer han...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min varslet konsekvent ca 10 min før moren min kom hjem (med bil) uansett hvor hun hadde vært, og når på dagen det var. Når Snorre sto i vinduskarmen og pep, så visste jeg at det var ca 10 min til muttern kom hjem :)

Ikke hatt noen sånne konsekvente varslere senere. Det er litt mer tilfeldig, men enkelte har hatt episoder man kan lure litt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, Pringlen skrev:

At hunder kan klokka er jo greit nok. Det er når de reagerer ti-femten minutter før bilen til et familiemedlem svinger inn på gårdsplassen på random tidspunkt, det begynner å bli uforklarlig :)

Jep ene hunden min hadde det samme. Far in kunne da komme mellom kl 0700 om morgenen og ja ca 1900 om kvelden. Og ja det var ikke hver dag eller noe fast når han kom i intervall men hunden varslet ca 10 min før faren min sto på trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Pringlen skrev:

Første hunden min varslet konsekvent ca 10 min før moren min kom hjem (med bil) uansett hvor hun hadde vært, og når på dagen det var. Når Snorre sto i vinduskarmen og pep, så visste jeg at det var ca 10 min til muttern kom hjem :)

Ikke hatt noen sånne konsekvente varslere senere. Det er litt mer tilfeldig, men enkelte har hatt episoder man kan lure litt på.

Så utrolig interessant! Det hadde vært skikkelig spennende om de hadde forsket mer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medan min hund ikkje trur på at eg kjem heim, sjølv om han ser meg gjennom glaset i døra, før eg faktisk er innandørs. Eg har dog lite rutinar i kvardagen så han har ikkje så mykje forventningar/vanar/kontroll på meg. :P 

 

 

 

Eg trudde dette var forska på forøvrig? Muligens ikkje sånn veldig seriøs forskning, men dette har eg da lest om, og då handla det mykje om lydar. Lydar frå naboar og naboungar som kjem heim, bilar, fem-på-tre-bussen som alltid køyrer forbi tre minutt før far kjem heim, og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, plutte skrev:

Medan min hund ikkje trur på at eg kjem heim, sjølv om han ser meg gjennom glaset i døra, før eg faktisk er innandørs. Eg har dog lite rutinar i kvardagen så han har ikkje så mykje forventningar/vanar/kontroll på meg. :P 

 

 

 

Eg trudde dette var forska på forøvrig? Muligens ikkje sånn veldig seriøs forskning, men dette har eg da lest om, og då handla det mykje om lydar. Lydar frå naboar og naboungar som kjem heim, bilar, fem-på-tre-bussen som alltid køyrer forbi tre minutt før far kjem heim, og sånt.

De lydene kunne ikke slå inn på min hund når min far kom. Den hunden jeg har nå har full kontroll men da jeg bodde i rekkehus med mange andre så skilte denne hunden på min far og alle andre naborer. Det var også i starten av en veg med mange rekkehus og tomansboliger innover så det var mye trafikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi hatt våre egne "eksperiment", for å si det sånn :lol: 

Nå bruker jeg veldig lang tid på å busse hjem fra jobb, og har som regel kveldsvakter. Så er hjemme til ganske likt tidspunkt hver gang, og G har begynt å reagere 10-15 min før jeg har kommet hjem. Da setter han seg i gangen å ser mot døra, og venter.
Jeg og gubben har spekulert litt på om gubben gir ut noen signaler når han ser at det er 10-15 min igjen til jeg kommer hjem, så jeg testa det en dag jeg fikk skyss hjem. Kom hjem nesten 40 min tidligere enn vanlig, uten å gi beskjed til gubben!

Joda, G begynte å vente rundt 10 min før jeg kom hjem, noe gubben ble meget forvirra over :lol: Først når jeg satte nøkkelen i døra skjønte han hvorfor G satt i gangen!

Gubben jobber natt, så jeg og G sover som regel når han kommer hjem, så der har jeg ikke fulgt med noe særlig.. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banzai vet også når gitte folk kommer :) 

Flere ganger har han begynt å vandre og styre alt fra 2-10 min før samboer kommer hjem. Det er så nøyaktig at jeg ut ifra hans reaksjon flere ganger har sendt til henne og spurt om hun straks er hjemme. Stemmer hver gang. Og dette er ikke fastsatte tidspunkt. det kan være en bytur, besøk til familie etc, så tidspunkt er aldri det samme og langt ifra hver dag :) 

Nå har hun vært borte siden lørdag og jeg har ikke sett noe venting enda. Vi får se i morgen om han varsler fra når hun er i nærheten:ahappy:

Han vet også når @Siljus og samboeren hennes er på vei! Hver gang :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste tispa i huset her vet når guttungen kommer hjem. Hun legger seg på armlenet på sofaen, spisser øra og stirrer intenst mot døra. Jeg titter på klokka, tenker at hun må høre naboen eller noe, for D skal ikke komme hjem nå, men plutselig er han der. Hun går ikke etter klokka med unntak av på kvelden og det er (mener hun i alle fall) på tide å legge seg, og på morgenen når det er på tide å vekke guttungen. I helger og ferier hvor D er hos faren sin venter hun ikke på han. Men dagen han kommer hjem, da reagerer hun noe tid før bilen til faren svinger opp her. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaninen min gjorde det når jeg var liten. Moren min var hjemme men det brydde ikke kaninen seg noe om. Han lå og sov i buret sitt helt til klokken var fem på to, da våknet han, strakte seg, gikk på do, fikset pelsen, spiste litt og 9 minutter over to begynte han å riste i burdøra for å få komme ut. Jeg kom alltid hjem ti over to :P En meget presis herremann kaninen min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Wednesday said:

Da jeg var liten hadde jeg en hund som alltid visste når jeg var på vei hjem fra skolen. Da stilte han seg opp slik at han kunne se langt nedover veien, og da visste alle i huset at jeg snart kom hjem :P Han gjorde ikke slik med noen andre, bare meg. Men når man går på skolen, så kommer man jo ikke hjem til samme tid hver dag heller? Så veldig rart. 

Amigo, golden retrieveren jeg hadde pleide å gjøre det da jeg kom hjem fra skolen og jobb. Selv om det var varierte tider, så merket han at bilen var i rundkjøringen som var 2-3 min unna. Jeg pleide å kjøre en dypblå bil, og andre som gikk med ham sa at han stoppet og så etter alle små, dypblå biler som kjørte forbi. :lol: Men jeg og Amigo hadde et spesielt bånd, han var en sånn once in a lifetime-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...