Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Første gang jeg var inne her så var det helt tilfeldig, søkte på noe og kom hit. Etter det har jeg lest sporadisk nå og da. Mye nyttig informasjon å finne, og lett underholdende. Jeg har også lest mye som etterhvert har fått meg til å tenke på om folk er klar over hvor mye de deler av livet sitt og andre sine liv. Spesielt negative ting hos andre. Å kjenne igjen noen personer og familier som ikke er inne her er i noen tilfeller enkelt. Hva man skriver om seg selv er en ting, det er valgfritt, men hva man skriver om andre er ikke valgfritt for de man skriver om. Det er heller ikke så positivt for familieforholder når man stadig skriver små ting om søsteren eller andre. Jeg tror ikke at for eksempel en eldre dame vil like at halve bygda vet at det lille barnebarnet er redd henne. Eller ektefellen lider av det ene og det andre. Jeg har selv kjent igjen noen som ikke er inne her etter å tilfeldige lest forskjellig. Og det om noen jeg egentlig ikke kjenner. Tenker dere over at Hundesonen er er åpent forum, at hvem som helst kan lese alt du skriver inne her? 

  • Like 7
Skrevet

Ja,  jeg tenker alltid over hva jeg skriver på nett.  Det som evt blir skrevet om andre folk rundt meg er informasjon de selv har skrevet på nett mange ganger eller ting som er klarert med vedkommende,  eller ting jeg vet de ikke tar tungt om står på nett.  Dvs lite til ingenting om noen,  mer om andre.  

  • Like 2
Skrevet

Dette gjelder alle steder på nett, og det er mange som ikke tenker over hva de forteller. Jeg opplever sonen som over snittet gjennomtenkt (jeg har administrert et fora eller to i min tid), og er ganske bevisst selv på hva jeg tenker jeg til at alle skal kunne lese om 2-10-50 år.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker nok innimellom at det var da kanskje litt mye info, men samtidig så kan ikke jeg uttale meg om hva som er greit på andres vegne. Om jeg f eks forteller at min far har hatt slag så synes kanskje noen at jeg utleverer, men jeg vet at det ville vært uproblematisk for min far at jeg delte.

  • Like 7
Skrevet

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. :P  Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig. :heart: 

 

  • Like 10
Skrevet

Jeg er en av de som har delt mye - sikkert mer enn jeg trenger - ang min egen helse, og hvordan det har vært, og det er fordi jeg ikke ser noen grunn til å holde det hemmelig. Det er hverdagen min, hverken mer eller mindre. Andre har jobber de snakker om, jeg har dette - væskebehandling, stomiutstyr og X antall legeavtaler i året. Det er mitt liv, og det er opp til meg hvor mye jeg deler av det i all offentlighet. 

Skrevet

Syntes egentlig det er ganske gjennomtenkt her jeg også, men nå er det lenge siden jeg var særlig aktiv i Akkurat Nå tråden.

Har selv sensurert mye av egne ting fordi dette er et åpent og jeg har følt at det ikke har passet seg.

 

Jeg har gått på en smell engang, når jeg var 19 eller så (altså en 8 år siden) men det fikk jeg rett og slett slettet tiltross for at det normalt ikke gjøres.

Skrevet
37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forventer en stor endring i utlevering, for en periode framover :P 

:lol: ! 

Jeg er en av de som har periodevis delt for mye. Har skjerpet meg mye!, og enda er ene eksempelet fra meg :lol:  Men nå skal det sies at jeg spurte om råd til situasjonen, ikke akkurat latterliggjorde situasjonen. Og det er heller ingen hemmelighet, så om noen skulle "sladre" om det på bygda så er det ingen som blir overrasket :aww: 

 

  • Like 3
Skrevet

Nå er det ikke lov å henge ut noen på sonen. Og det meste av det som deles (slik jeg leser det i hvert fall) dreier seg i stor grad om vanlige mellommenneskelige hendelser og følelser, og tanker og episoder fra folks hverdagsliv. Hvor mye den enkelte føler seg bekvem med å dele, mtp at naboene kan lese alt, det får bli opp til hver enkelt. Og om bygdedama finner ut at barnebarnet er redd henne (aner ikke hvilken bygd eller dame dette er, har ikke fått med meg alt som skrives siden jeg sjelden har tid til å lese meg gjennom alle poster i forumet....), så bør hun ta noen tankerunder med seg selv for å bedre forholdet til barnebarnet. Ingen forhold er komplikasjonsfrie, og de fleste vet at alt har minst to sider.
Verden blir et trist sted om alt man eksponerer blir blottet for nyanser, og kun det sterile og politisk korrekte står igjen.

Skrevet

Hva man skriver om seg selv er jo valgfritt, noen deler lite og andre mye. Folk er forskjellige, så det en føler seg komfortabel med er helt sikker langt over hva en annen kunne tenkt seg å delt. Men når man begynner å skrive om andre personer om det er familien, læreren eller naboen, så bør man tenke seg litt om. At en sak har flere sider er helt sikkert, men her kommer da bare en side fram. Det man tror og synes et bagateller og ikke noe å bry seg om kan være både vondt og sårt for andre. Spesielt om det blir delt på ett slik sted at andre leser det. På mindre steder er det også lettere for at man blir gjenkjent, og det skal ikke mer til at en person leser noe om en annen og så baller det på seg. Små steder har ofte lokalaviser, det du ikke vil skrive på forsiden der, det bør du heller ikke dele på offentlige forum. Det gjelder forsåvidt på større steder også. 

Skrevet

Jeg gidder ikke for min del ha sterke meninger om hva andre voksne BØR ift dele eller ikke av egne liv og meninger...

Men sikkert deilig å få moralisert litt på nett, om man er typen som føler seg bedre av denslags.

Skrevet

Jeg er en av dem som er åpen om egen psykisk helse, rett og slett som 2ne sier, fordi det er min hverdag. Og også fordi jeg er på en slik plass at jeg ikke har problemer med å svare på spørsmål og være åpen rundt min diagnose. Psykisk helse er dessverre fremdeles stigmatisert og jo flere som er åpne rundt jo flere håper jeg klarer å søke hjelp selv når det trengs. Jeg har sikkert også nevnt min søster, men hun er enda mer åpen enn hva jeg er. 
Ellers håper jeg jo virkelig ikke jeg har strukket strikken for langt noen gang ifht hva jeg har skrevet om andre. Kan i hvertfall ikke komme på å ha gjort det. 

  • Like 7
Skrevet

For min del kan folk dele hva de vil om seg selv. Jeg deler minst mulig fordi jeg 1) tenker at de færreste er interesserte i å høre (gjelder ellers i livet også, da :P ), og 2) ting som virker aktuelt å fortelle om akkurat nå er ikke nødvendigvis det om 5-10-15-20 år, og da er det ikke bare å slette det. 

Det jeg IKKE synes er ok, er når foreldre deler for mye om barna sine. En og annen historie fra hverdagen reagerer jeg ikke på, men diagnoser og problematiske ting er ikke så flott når det ligger tilgjengelig (og ofte gjenkjennelig) for hele verden :-/

Dere som deler om egne store og små plager og sykdommer synes jeg bare er tøffe :highfive:. Jeg gjør det ikke selv, siden jeg er for privat, men jeg må innrømme at det dere skriver kan være både opplysende og få andre som sliter med lignende ting til å forstå at de/vi ikke er alene om å ha ulike problemer. 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...