Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2017


netpuppy
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Hvis det skal være mulig å i det hele tatt jakte med showsettere på noe annet enn lavland (jorder) så vil det være en nødvendighet å klippe dem ned, ja. Derfor avler man ikke jakthunder med slik pels. Fugliser skal gjøre litt mer ila en jaktdag, enn en puddel på tur..

Jeg tror ikke du skjønner poenget mitt. Er det pelsen som er problemet, så er det noe man kan gjøre noe med, det tar 5 minutter med en barbermaskin det, så er bikkja plutselig funksjonell. Er det det at den mangler drifter og instinkter derimot, så er det noe helt annet, det kan man ikke gjøre noe med, og da er den ikke funksjonell. Så da spør jeg igjen, jeg. Er problemet pelsen, eller er det innsiden av hodet? Veit dere det at disse bikkjene ikke jakter, eller går dere bare ut fra det fordi de ser jålete ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 327
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke fått lest ferdig denne tråden før nå, fordi jeg var på nettopp Crufts, og jeg synes jo det er trist at en utstilling skal få et negativt stempel - om det var direktesendte gruppefinaler f

Der tar du veldig feil. Det skilles mellom jakt- og utstillingslinjer i så og si alle andre land, også i rasens hjemland. Du vet at også norske oppdrettere importerer settere fra utlandet og bruker i

Men altså, det skal ikke stikkes under en stol at der finnes mennesker som er så redde for å ødelegge pelsen til hundene sine at de hindrer dyrene, selv om de aller, aller fleste lever hos engasjerte

Posted Images

9 minutter siden, 2ne skrev:

Er det noe du veit, eller er det noe du går ut fra fordi de er av showlinjer? For vi hører det samme om belger, og det er ikke noe stort problem å finne langhårsbelgere fra showlinjer som kan brukes :)

På GS'en så vet jeg det, på den irske så antar jeg det, og er ganske sikker på at jeg har rett ;) Jeg har full tro på at belgere av showlinjer kan brukes, akkurat som at aussier fra utstillingslinjer fint kan brukes. De kan til og med konkurrere på relativt høyt nivå innen flere grener. Når det er snakk om jakt så krever det et helt annet kaliber, spesielt på praktisk jakt. Det krever en hund som kan jakte 7 timer om dagen, flere dager i strekk. Den må ha både eksteriøret til å gjøre det, og en ekstrem jaktlyst (i tillegg til en haug med andre egenskaper), og derfor er det en grunn til at det er egne jaktlinjer. 

 

Angående ditt svar til Pringlen mtp pels og snø (jeg er ikke så god på å quote lengre, lenge siden jeg har vært her inne);

pels kan klippes, men hva i alle dager er poenget med ekstrem pels på en JAKThund når den ikke har noen funksjon? Den pelsen vil utelukkende skape flere problemer for jegeren, og den bidrar ikke til noe positivt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Benedicte skrev:

På GS'en så vet jeg det, på den irske så antar jeg det, og er ganske sikker på at jeg har rett ;) Jeg har full tro på at belgere av showlinjer kan brukes, akkurat som at aussier fra utstillingslinjer fint kan brukes. De kan til og med konkurrere på relativt høyt nivå innen flere grener. Når det er snakk om jakt så krever det et helt annet kaliber, spesielt på praktisk jakt. Det krever en hund som kan jakte 7 timer om dagen, flere dager i strekk. Den må ha både eksteriøret til å gjøre det, og en ekstrem jaktlyst (i tillegg til en haug med andre egenskaper), og derfor er det en grunn til at det er egne jaktlinjer. 

Men det var ikke noe i eksteriøret som tilsa at disse setterne ikke skulle klare å jakte 7 timer om dagen, flere dager i strekk? 

Relativt høyt nivå? Som i bruks f.eks? De fleste langhårsbelgere som har konkurrert i bruks de siste årene er fra showlinjer :) 

Akkurat nå, Benedicte skrev:

pels kan klippes, men hva i alle dager er poenget med ekstrem pels på en JAKThund når den ikke har noen funksjon? Den pelsen vil utelukkende skape flere problemer for jegeren, og den bidrar ikke til noe positivt.

Men det var ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at jaktegenskaper og jaktevne ikke sitter i lengden på pelsen, den sitter inni hodet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tror ikke du skjønner poenget mitt. Er det pelsen som er problemet, så er det noe man kan gjøre noe med, det tar 5 minutter med en barbermaskin det, så er bikkja plutselig funksjonell. Er det det at den mangler drifter og instinkter derimot, så er det noe helt annet, det kan man ikke gjøre noe med, og da er den ikke funksjonell. Så da spør jeg igjen, jeg. Er problemet pelsen, eller er det innsiden av hodet? Veit dere det at disse bikkjene ikke jakter, eller går dere bare ut fra det fordi de ser jålete ut? 

Å ja, men om du avler fungerende jakthunder, så vil man nødvendigvis også avle på hunder som fungerer i praksis. Rent fysisk. Showhunder (av ymse raser) blir sjelden prøvd til noe. Selvsagt vil man kunne slumpe til å finne en hund som fungerer brukbart, men det blir lotto, for man aner jo ikke hvor egenskapene finnes. Blir som å kjøpe en lanhårsdachs til rådyrjakt. Du kan slumpe til å få noe som jager litt. Mest sansynlig gjør den ikke

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

 

Men det var ikke noe i eksteriøret som tilsa at disse setterne ikke skulle klare å jakte 7 timer om dagen, flere dager i strekk? 

 

 

 

Relativt høyt nivå? Som i bruks f.eks? De fleste langhårsbelgere som har konkurrert i bruks de siste årene er fra showlinjer :) 

 

 

 

Men det var ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at jaktegenskaper og jaktevne ikke sitter i lengden på pelsen, den sitter inni hodet. 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor du kverulerer, dvs, jeg forstår ikke hva du ønsker å komme frem til. Jeg vet like godt som deg at funksjon ikke sitter i pelsen, men den ekstreme mengden pels er totalt unødvendig. Skal virkelig jegeren barbere/klippe hunden året rundt for å holde den kort? Hvorfor ikke bare avle pelsen mer funksjonell, slik som på jaktlinjene? Gordonsetteren og den irske var veldig tunge i front, og hadde hatt store problemer med 50 cm løssnø eller tungt føre i skogen. Det er en grunn til at jaktlinjene ikke ser ut som det vi så på TV i går... Dessverre har de neppe jaktegenskapene i særlig godt behold heller, når det ikke er tatt hensyn til dette i avlen overhodet.

 

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Benedicte skrev:

Gordonsetteren og den irske var veldig tunge i front, og hadde hatt store problemer med 50 cm løssnø eller tungt føre i skogen. Det er en grunn til at jaktlinjene ikke ser ut som det vi så på TV i går... Dessverre har de neppe jaktegenskapene i særlig godt behold heller, når det ikke er tatt hensyn til dette i avlen overhodet.

Men nå er vel neppe setterne avlet for å jakte i 50 cm løssnø - sånn egentlig... hvor finner man det i England i jaktsesongen liksom? Og en gordon SKAL vel egentlig være vesentlig tyngre enn engelsksetteren? Det var jo opprinnelig en rase for skogsjakta... men her til lands ser man vel knapt forskjell på setterne annet enn på fargen nå til dags? Også synes jeg det er litt fascinerende at man synes rasene har så dysfunsjonell pels at man avler den bort... kanskje man heller skulle satset på andre raser til fuglejakt i Norge? Raser med striere pels som ikke setter seg fast i lyng og får snøklumper om vinteren? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Benedicte skrev:

Jeg forstår ikke helt hvorfor du kverrulerer, dvs, jeg forstår ikke hva du ønsker å komme frem til. Jeg vet like godt som deg at funksjon ikke sitter i pelsen, men den ekstreme mengden pels er totalt unødvendig. Skal virkelig jegeren barbere/klippe hunden året rundt for å holde den kort? Hvorfor ikke bare avle pelsen mer funksjonell, slik som på jaktlinjene? Gordonsetteren og den irske var veldig tunge i front, og hadde hatt store problemer med 50 cm løssnø eller tungt føre i skogen. Det er en grunn til at jaktlinjene ikke ser ut som det vi så på TV i går... Dessverre har de neppe jaktegenskapene i særlig godt behold heller, når det ikke er tatt hensyn til dette i avlen overhodet.

Jeg kverulerer som du kaller det fordi det ser ut til at jeg ikke blir forstått. Dere dømte disse setterne som ubrukelige jaktbikkjer basert på pelslengden. Jeg prøvde å kverulere meg frem til at det kanskje ikke er pelslengden jaktlyst og jaktevne sitter i, men i hodet, så dere kan vel neppe si det for sikkert at ei bikkje ikke jakter ut fra hvordan den ser ut på en skjerm. 

Og som @Siri sier, de er ikke egentlig avlet for å jakte i 50 cm løssnø, selv om vi har det her på de norske fjella. Den pelsen er jo ikke funksjonell når den er kort heller, i norsk natur og i norske værforhold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heier på puddelen i dag og! :D 

Og lakeland terrieren. Den er søt :ahappy: 

EDIT: 
Og basseten! Den er så skjønn :wub: 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er vel neppe setterne avlet for å jakte i 50 cm løssnø - sånn egentlig... hvor finner man det i England i jaktsesongen liksom? Og en gordon SKAL vel egentlig være vesentlig tyngre enn engelsksetteren? Det var jo opprinnelig en rase for skogsjakta... men her til lands ser man vel knapt forskjell på setterne annet enn på fargen nå til dags? Også synes jeg det er litt fascinerende at man synes rasene har så dysfunsjonell pels at man avler den bort... kanskje man heller skulle satset på andre raser til fuglejakt i Norge? Raser med striere pels som ikke setter seg fast i lyng og får snøklumper om vinteren? 


Ja, det er stort sett i Norge, Sverige og Finland at vi i tillegg sliter med snøproblematikken. Den ekstreme pelsen på showsettere gir også store ulemper på skogsjakt, og bidrar ikke til noe positivt for rasene. Det er ikke bare i Norge man ser på pelsen som dysfunksjonell og foretrekker en mer moderat pelsmengde. Ser man på jaktlinjer i Storbritania så har disse en helt annen pels enn showlinjene i samme land (lik de norske jakthundene), fordi det er mye mer funksjonelt, selv i et land med lite snø.

Det stemmer at gordon skal være større enn de andre setterene, men de skal ikke være tunge. I Norge har GS hatt en tendens til å bli avlet for små, og det er noe en del ildsjeler prøver å få gjort noe med. Men fokuset på GS de siste årene har først og fremst vært å forbedre den som jakthund, og man skal ikke mange generasjoner tilbake på GS til den gangen man i Norge så det nødvendig å blande inn ES for å få forbedret en rekke jaktlige egenskaper. Nå er rasen mer på rett kjøl, og heldigvis kan gode jakthunder også være velpremierte utstillingshunder i Norge, slik at rasens særegne eksteriør i tillegg kan holdes ved like.

Det er ikke så lett å se forskjell på en irsk og en engelsk annet enn fargene, men når det kommer til helse og mentalitet så er forskjellene større.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Siri skrev:

Men nå er vel neppe setterne avlet for å jakte i 50 cm løssnø - sånn egentlig... hvor finner man det i England i jaktsesongen liksom? Og en gordon SKAL vel egentlig være vesentlig tyngre enn engelsksetteren? Det var jo opprinnelig en rase for skogsjakta... men her til lands ser man vel knapt forskjell på setterne annet enn på fargen nå til dags? Også synes jeg det er litt fascinerende at man synes rasene har så dysfunsjonell pels at man avler den bort... kanskje man heller skulle satset på andre raser til fuglejakt i Norge? Raser med striere pels som ikke setter seg fast i lyng og får snøklumper om vinteren? 

Nå er det jo ikke jaktlinjene som får mindre pels (enn orginalen) det er utstillingshundene som får mer... Sett det på noen andre raser også, kanskje? ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Am cockeren har vel sopp på framtærne? Synes de så veldig røde ut under all den kritthvite pelsen?

Ellers heier jeg på lakeland terrieren eller rufsetufs basseten :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kverulerer som du kaller det fordi det ser ut til at jeg ikke blir forstått. Dere dømte disse setterne som ubrukelige jaktbikkjer basert på pelslengden. Jeg prøvde å kverulere meg frem til at det kanskje ikke er pelslengden jaktlyst og jaktevne sitter i, men i hodet, så dere kan vel neppe si det for sikkert at ei bikkje ikke jakter ut fra hvordan den ser ut på en skjerm. 
Og som @Siri sier, de er ikke egentlig avlet for å jakte i 50 cm løssnø, selv om vi har det her på de norske fjella. Den pelsen er jo ikke funksjonell når den er kort heller, i norsk natur og i norske værforhold. 


Jeg startet med å si at pelsen var svært ufunksjonell, hvorpå Belgerpia skriver at det er slik de SKAL se ut, noe jeg er helt fullstendig uenig i.

Det er ubrukelige jakthunder fordi de ikke er avlet for jakt overhodet, ikke fordi pelsen er lang.
Pelsen er svært upraktisk, og kroppen er mye tyngre enn hva som er effektivt for en jakthund. På samme måte er ikke en labrador funksjonell på jakt når den ser ut som en tønne. Så kan man diskutere i en evighet da; hva er mest riktig? For meg er svaret tydelig, og i mine øyne vil et riktig eksteriør være det som best mulig passer hundens opprinnelige bruksområde. Lang pels på en setter gjør dessverre ikke det overhodet.
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ingen av hundene. Dill og dall og stressa ser de ut alle sammen :(

Også vinner amcocken, som ser usikker ut og ukomfortabel. Jeg lurer på når amcocken ender opp som cavalieren jeg...

 

EDIT: Elsker denne kommentaren på youtube's livechat:
"Is it just a competition for best fur?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Benedicte skrev:

Jeg startet med å si at pelsen var svært ufunksjonell, hvorpå Belgerpia skriver at det er slik de SKAL se ut, noe jeg er helt fullstendig uenig i.

Det er ubrukelige jakthunder fordi de ikke er avlet for jakt overhodet, ikke fordi pelsen er lang.
Pelsen er svært upraktisk, og kroppen er mye tyngre enn hva som er effektivt for en jakthund. På samme måte er ikke en labrador funksjonell på jakt når den ser ut som en tønne. Så kan man diskutere i en evighet da; hva er mest riktig? For meg er svaret tydelig, og i mine øyne vil et riktig eksteriør være det som best mulig passer hundens opprinnelige bruksområde. Lang pels på en setter gjør dessverre ikke det overhodet.

 

En skulle jo tro at det viktigste i bruksretta avl var at bikkjene man avla på faktisk var brukandes til det man ville bruke de til, ikke hvordan de ser ut. Det er faktisk det argumentet man hører oftest når man diskuterer sånt, særlig om man er frekk nok til å mene at de bruksavla hundene har et dysfunksjonelt eksteriør. Da er vel strengt tatt det Belgerpia og du mener om hvordan de skal se ut, forholdsvis likegyldig, vil jeg tro, i og med at ingen av dere har vært på jakt med disse hundene? 

Og med det sier jeg meg ferdig med kveruleringa. 

--

Miniaturepoodlen ble reserve-BIS! Den er pen, så det var fortjent :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skulle jo tro at det viktigste i bruksretta avl var at bikkjene man avla på faktisk var brukandes til det man ville bruke de til, ikke hvordan de ser ut. Det er faktisk det argumentet man hører oftest når man diskuterer sånt, særlig om man er frekk nok til å mene at de bruksavla hundene har et dysfunksjonelt eksteriør. Da er vel strengt tatt det Belgerpia og du mener om hvordan de skal se ut, forholdsvis likegyldig, vil jeg tro, i og med at ingen av dere har vært på jakt med disse hundene? 
Og med det sier jeg meg ferdig med kveruleringa. 
--
Miniaturepoodlen ble reserve-BIS! Den er pen, så det var fortjent :ahappy: 


Heldigvis går det an å ha to tanker i hodet på en gang, hvert fall på de stående fuglehundene i Norge, hvor du må være en veldig god jakthund for å bli utstillingschampion. Utelukker man det ene uten å tenke på det andre, så blir det stort sett ekstremt i den ene eller andre retningen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Benedicte skrev:

Ja, det er stort sett i Norge, Sverige og Finland at vi i tillegg sliter med snøproblematikken. Den ekstreme pelsen på showsettere gir også store ulemper på skogsjakt, og bidrar ikke til noe positivt for rasene. Det er ikke bare i Norge man ser på pelsen som dysfunksjonell og foretrekker en mer moderat pelsmengde. Ser man på jaktlinjer i Storbritania så har disse en helt annen pels enn showlinjene i samme land (lik de norske jakthundene), fordi det er mye mer funksjonelt, selv i et land med lite snø.

Kommentaren min gikk mest pga det med snø... for selvsagt ser jeg ulempen med jakt i lyng og ****,,skap også. Men jeg synes på en måte det er litt rart at man overhodet avler på hunder med sånn "silkepels", jeg... for den er jo også ganske dysfunksjonell når det er liten av den, selv om den er bedre enn når den er "ei mil lang".... artig nok ser jeg stor forskjell på mine to pelsdyr mht pelslengde.. men det er ikke han med kortest pels som har mest funksjonell pels... Willy er den som drar med seg desidert mest dritt i pelsen sin, det er han som får mest snøklumper, det er han som tørker seinest, det er han som får floker etter sele - og det er han som har kortest pels, mens Yasmine, som har fått kritikk på at hun faktisk har pels som er i lengste laget (og det er helt ok å kommentere) er den som ikke får med seg kvist og kvas i pelsen, hun får ikke de enorme snøklumpene, hun får ikke floker av selen - og hun tørker nesten med en gang. SÅ her er det kvalitet som er stikkordet, ikke kvantitet (eller mangel på det...). 

OK - veldig OT :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Benedicte skrev:

Heldigvis går det an å ha to tanker i hodet på en gang, hvert fall på de stående fuglehundene i Norge, hvor du må være en veldig god jakthund for å bli utstillingschampion. Utelukker man det ene uten å tenke på det andre, så blir det stort sett ekstremt i den ene eller andre retningen.

 

Jeg er veldig for å ha både to og tre tanker i hodet på en gang! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  1. Jeg aner ikke om de fremviste setterne brukes på praktisk jakt, men syntes de var helt nydelige! Overpelsing ser vi på vinnerne fra Westminster...Bulldoggen kunne faktisk bevege seg uten å falle om, labradoren var en kraftig plugg, men lang fra feit. Favorittene mine i BISringen var nuffen og basseten, sistnevnte med bevegelser til å dåne av. Men selvsagt var det en pelsdott som vant, skulle likt å se den på en jakt ! Har ikke sett så veldig mye fra Crufts denne gangen, får kose meg med videoer på Youtube. Fikk nesten lyst å dra til Crufts igjen, det er noen år siden sist, og har inntrykk av flere sunne, velgående hunder i år.Og så trøster jeg meg litt med at handlingen på denne svære, pampige utstillingen, stort sett ikke er bedre enn vi ser på en hvilkensonhelst norsk småutstilling :-).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg, eller var det mye napping og henging av hundene i år? Lite pen handling, noen av hundene så halte ut også.

Jaja, heller amerikansk cocker og mellompuddel som vinnere, enn kræsja pekingesere, mopser og bulldogger som ikke kan stå selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Er det bare meg, eller var det mye napping og henging av hundene i år? Lite pen handling, noen av hundene så halte ut også.

Jaja, heller amerikansk cocker og mellompuddel som vinnere, enn kræsja pekingesere, mopser og bulldogger som ikke kan stå selv. 

Tror ikke det var noe mer napping og henging enn normalt. Men ja, det var mer enn nok av den slags slik jeg så det også. Jeg så  også en god del urein trav. 

BIS vinneren så jo ut som en fin hund for sin rase, uten at jeg kan mye om rasedetaljene til en Am. cocker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Er det bare meg, eller var det mye napping og henging av hundene i år? Lite pen handling, noen av hundene så halte ut også.

Jaja, heller amerikansk cocker og mellompuddel som vinnere, enn kræsja pekingesere, mopser og bulldogger som ikke kan stå selv. 

Tror ikke det var noe mer napping og henging enn normalt. Men ja, det var mer enn nok av den slags slik jeg så det også. Jeg så  også en god del urein trav. 

BIS vinneren så jo ut som en fin hund for sin rase, uten at jeg kan mye om rasedetaljene til en Am. cocker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...