Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Recommended Posts

Skrevet

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

Skrevet
35 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

  • Like 26
Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Kan man like denne flere ganger?

  • Like 1
Skrevet

 

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Siterer meg sjøl fra en artikkel om shibaer: "Det er ikke sånn at selvstendige hunderaser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl." Det nytter ikke å banke en akita til lydighet (men det nytter ikke å puse heller om den oppfører seg dårlig).

En gang så jeg en fyr på utstilling som ville flytte akitaen sin som lå og slappa av. Hunden knurra på eier fordi han forstyrra henne, hvorpå eier svarte med å trykke hodet på hunden ned i bakken mens han var streng. Hunden løfta hodet, så eier rett i øynene og brølte til han. Skikkelig trivelig. Tipper at om de hadde jobba litt med forholdet seg i mellom i utgangspunktet, så hadde ikke ting eskalert, antakelig fordi hunden hadde tålt å bli tatt i...

  • Like 13
Skrevet
2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Veldig enig i det. Å gå inn i en maktkamp med en sånn rase tenker jeg er raskeste veien til å skape en potensielt farlig og uforutsigbar hund.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Lykke til med å gjøre det med en akita...

Du sier du har tenkt grundig over å ha en slik hund, men det virker åpenbart ikke slik. Dette er ikke en rase du "peller på nesa"...

  • Like 6
Skrevet

Et viktig aspekt her, er nettopp det @MaritaS nevnte tidligere: Det hjelper ikke alltid å trene, noenganger blir bikkja bare atal, spesielt i tenåringsfasen, og nærmest uten unntak mot hunder av eget kjønn (først og fremst hannhunder). Dette må en være forberedt på, og kunne leve med. 

  • Like 1
Skrevet

De med denne akitaen er overhode ikke uerfarne eller førstegangseiere, altså.. Og jeg har sett dem sosialisere MYE med den siden de fikk den... Jeg vet ikke hvorfor den har blitt sånn, jeg kjenner ikke rasen, men det ser ut til å være slitsomt :hmm: Men jeg dømmer ikke rasen etter 1 eksemplar, altså!!

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Skrevet
18 minutter siden, Lille Logre skrev:

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Ja og nei, kanskje? De er jo kjente for å kunne være sinna på andre hunder, spesielt de av samme kjønn. 

Jeg gjorde alt "etter boka", sosialiserte som en helt med alt av bikkjer (bodde i Budapest, så var jo ikke manko på sosialiseringmuligheter, ALLE har jo hund), og trente en god del på å kunne passere uten å bry seg om andre og det gikk bra fram til han ble unghund. Da skulle han plutselig smake på andre hunder. Da han var rundt ett år så prøvde jeg så godt som mulig å unngå passeringer da han reagerte slik som du beskriver over her. Nå har han landet og vi kan fint passere de aller fleste (fuglebikkjer som kommer galopperende i hundreoghelvete rett mot oss etter kondomdress-eieren sin er de begge sinte på, men så er det jo ikke akkurat super hunde-etikette å løpe rett på så fort heller). 

Jeg tror at det grunnlaget jeg la med han som valp, hvor jeg hadde stort fokus på å gå sammen med andre bikkjer har hjulpet oss veldig. Han glemte jo alt i unghundperioden, men nå som voksen så har det begynt å komme tilbake at man kan oppføre seg pent. Vi kan jo f.eks være med på shibaturer med masse hannbikkjer uten at det er et stort problem.

For meg er det ikke et krav at han skal digge alle, men jeg synes han skal kunne oppføre seg. Jeg kjenner pulsen stiger litt når det kommer svære løse hunder mot oss på tur, men har enda tilgode å ha et faktisk sammenstøt. 

Damehunder går greit. Nå er det sjeldent jeg hilser på tur uansett da shibaen er en kåtskrubb som skal lage valper med alle tisper vi møter, og det blir bare kaos med to gærninger i bånd ;)

Dette er basert på min akita og min erfaring, men jeg vet at dette gjelder for en god del akita rundt om. Det finnes jo selvsagt de som går overens med alt og alle, men det er litt sjansespill å gå ut ifra at det er en slik man ender opp med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til 3 akitaer. En har jeg vært borti siden han var liten, godt sosialisert med andre hunder. Så ble han unghund, og går ikke engang med tisper. Fortsatt grei med folk da.

de to andre jeg kjenner til kan omtrent ikke håndteres av fremmede i det hele tatt. Lite greie hunder dessverre.. Knurrer fra langt nedi magen hvis fremmede kommer innen to meter radius.

Skrevet

Jeg lurer på om vi har en i gata hos foreldrene mine. Har aldri spurt om rase, for man kommer ikke i prat :P Den er skikkelig ufyselig.

Skrevet

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. 

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. 

Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist :o Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

16142856_10210709563990449_8615738437682275059_n.thumb.jpg.28d99535dde3afdf24e11df6c7f264b7.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.
En venn av meg har hatt akita, som var godkjent som, og brukt som lavinehund (redningshund). Fører var/er veldig erfaren, og ekstremt god på å trene hund. Og akitaen var langt fra hans første hund. Det er nok ikke så mange som evner å gjenta det han gjorde - å trene en akita frem som redningshund.
Til TS:
ikke legg drømmen om akita på hylla, men start med en enklere rase. Lær alt du evner om hundetrening og hundens adferd og språk de neste årene, og om du etter å ha tilegnet deg masse praktisk erfaring og kunnskap fremdeles vil ha akita, da er du nok bedre utrustet for det også.

Skrevet

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne,  hun er hengivenheten selv. 

Fordi hun vokter flokken.

Det er det hun er avlet til,  det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag,  hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc.  Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. 

Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. 

Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. 

Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. 

Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper  enn det man faktisk har kjøpt. 

  • Like 22
Skrevet
On 3/8/2017 at 9:37 PM, MaritaS said:

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

 

Litt OT, men jeg har fått veldig godt inntrykk av din de få gangene vi har møtt ham. Mona-hunden har jo vært dødsforelsket i den store grå :lol:

 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

 

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

 

 

Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte..

Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

  • Like 7
Skrevet
På 3/8/2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje?

Min ringe erfaring med am akita var at den sendte ei jente på sjukehus så hun måtte sy 26 sting - to ganger. Ingen av gangene var det noen god eller saklig grunn til det. 

18 timer siden, enna skrev:

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.

Nå ja. Da jeg var 17 år hadde jeg jobbet for en oppdretter i 5 år alt jeg, med alt som var av stell på en 10-talls hunder av to forskjellige raser. Jeg var ingen nybegynner med hund, samme hva andre måtte mene om det :) 

Skrevet

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.)
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Jeg er ikke uenig med deg :) 

Skrevet
41 minutter siden, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til :)

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

  • Like 7
Skrevet
På 8. mars 2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

De am.akitaene jeg kjenner (3 stykker, alle tisper) er noe helt annet en akitaene. De er sosiale og greie hunder, både med mennesker og andre hunder.

Skrevet
2 hours ago, MaritaS said:

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

2 hours ago, QUEST said:

Litt OT men nå har  tydeligvis trådstarter blitt 5 år eldre plutselig.. :P 

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

  • Like 2
Skrevet
16 minutter siden, Tuvane skrev:

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære..

Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. 

Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg. 

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...