Noen som har Akita Inu?

[Gjest]

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

[Sprettballen]

35 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

[Smartingen]

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Kan man like denne flere ganger?

[SandyEyeCandy]

 

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Siterer meg sjøl fra en artikkel om shibaer: "Det er ikke sånn at selvstendige hunderaser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl." Det nytter ikke å banke en akita til lydighet (men det nytter ikke å puse heller om den oppfører seg dårlig).

En gang så jeg en fyr på utstilling som ville flytte akitaen sin som lå og slappa av. Hunden knurra på eier fordi han forstyrra henne, hvorpå eier svarte med å trykke hodet på hunden ned i bakken mens han var streng. Hunden løfta hodet, så eier rett i øynene og brølte til han. Skikkelig trivelig. Tipper at om de hadde jobba litt med forholdet seg i mellom i utgangspunktet, så hadde ikke ting eskalert, antakelig fordi hunden hadde tålt å bli tatt i...

[Wilhelmina]

2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Veldig enig i det. Å gå inn i en maktkamp med en sånn rase tenker jeg er raskeste veien til å skape en potensielt farlig og uforutsigbar hund.

[Tuvane]

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Lykke til med å gjøre det med en akita...

Du sier du har tenkt grundig over å ha en slik hund, men det virker åpenbart ikke slik. Dette er ikke en rase du "peller på nesa"...

[SandyEyeCandy]

Et viktig aspekt her, er nettopp det @MaritaS nevnte tidligere: Det hjelper ikke alltid å trene, noenganger blir bikkja bare atal, spesielt i tenåringsfasen, og nærmest uten unntak mot hunder av eget kjønn (først og fremst hannhunder). Dette må en være forberedt på, og kunne leve med. 

[MerlePerle]

De med denne akitaen er overhode ikke uerfarne eller førstegangseiere, altså.. Og jeg har sett dem sosialisere MYE med den siden de fikk den... Jeg vet ikke hvorfor den har blitt sånn, jeg kjenner ikke rasen, men det ser ut til å være slitsomt Men jeg dømmer ikke rasen etter 1 eksemplar, altså!!

Men er de kjent for å ha dette som problem?

[MaritaS]

18 minutter siden, Lille Logre skrev:

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Ja og nei, kanskje? De er jo kjente for å kunne være sinna på andre hunder, spesielt de av samme kjønn. 

Jeg gjorde alt "etter boka", sosialiserte som en helt med alt av bikkjer (bodde i Budapest, så var jo ikke manko på sosialiseringmuligheter, ALLE har jo hund), og trente en god del på å kunne passere uten å bry seg om andre og det gikk bra fram til han ble unghund. Da skulle han plutselig smake på andre hunder. Da han var rundt ett år så prøvde jeg så godt som mulig å unngå passeringer da han reagerte slik som du beskriver over her. Nå har han landet og vi kan fint passere de aller fleste (fuglebikkjer som kommer galopperende i hundreoghelvete rett mot oss etter kondomdress-eieren sin er de begge sinte på, men så er det jo ikke akkurat super hunde-etikette å løpe rett på så fort heller). 

Jeg tror at det grunnlaget jeg la med han som valp, hvor jeg hadde stort fokus på å gå sammen med andre bikkjer har hjulpet oss veldig. Han glemte jo alt i unghundperioden, men nå som voksen så har det begynt å komme tilbake at man kan oppføre seg pent. Vi kan jo f.eks være med på shibaturer med masse hannbikkjer uten at det er et stort problem.

For meg er det ikke et krav at han skal digge alle, men jeg synes han skal kunne oppføre seg. Jeg kjenner pulsen stiger litt når det kommer svære løse hunder mot oss på tur, men har enda tilgode å ha et faktisk sammenstøt. 

Damehunder går greit. Nå er det sjeldent jeg hilser på tur uansett da shibaen er en kåtskrubb som skal lage valper med alle tisper vi møter, og det blir bare kaos med to gærninger i bånd

Dette er basert på min akita og min erfaring, men jeg vet at dette gjelder for en god del akita rundt om. Det finnes jo selvsagt de som går overens med alt og alle, men det er litt sjansespill å gå ut ifra at det er en slik man ender opp med.

[Monikawt]

Jeg kjenner til 3 akitaer. En har jeg vært borti siden han var liten, godt sosialisert med andre hunder. Så ble han unghund, og går ikke engang med tisper. Fortsatt grei med folk da.

de to andre jeg kjenner til kan omtrent ikke håndteres av fremmede i det hele tatt. Lite greie hunder dessverre.. Knurrer fra langt nedi magen hvis fremmede kommer innen to meter radius.

[tutle]

Jeg lurer på om vi har en i gata hos foreldrene mine. Har aldri spurt om rase, for man kommer ikke i prat  Den er skikkelig ufyselig.

[Sprettballen]

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

[MaritaS]

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. 

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. 

Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist  Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

[Gjest]

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.
En venn av meg har hatt akita, som var godkjent som, og brukt som lavinehund (redningshund). Fører var/er veldig erfaren, og ekstremt god på å trene hund. Og akitaen var langt fra hans første hund. Det er nok ikke så mange som evner å gjenta det han gjorde - å trene en akita frem som redningshund.
Til TS:
ikke legg drømmen om akita på hylla, men start med en enklere rase. Lær alt du evner om hundetrening og hundens adferd og språk de neste årene, og om du etter å ha tilegnet deg masse praktisk erfaring og kunnskap fremdeles vil ha akita, da er du nok bedre utrustet for det også.

[Mud]

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne,  hun er hengivenheten selv. 

Fordi hun vokter flokken.

Det er det hun er avlet til,  det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag,  hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc.  Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. 

Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. 

Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. 

Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. 

Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper  enn det man faktisk har kjøpt. 

[Anemone]

On 3/8/2017 at 9:37 PM, MaritaS said:

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

 

Litt OT, men jeg har fått veldig godt inntrykk av din de få gangene vi har møtt ham. Mona-hunden har jo vært dødsforelsket i den store grå

 

[QUEST]

1 time siden, Mud skrev:

 

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

 

 

Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte..

Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

[Guest 2ne]

På 3/8/2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje?

Min ringe erfaring med am akita var at den sendte ei jente på sjukehus så hun måtte sy 26 sting - to ganger. Ingen av gangene var det noen god eller saklig grunn til det. 

18 timer siden, enna skrev:

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.

Nå ja. Da jeg var 17 år hadde jeg jobbet for en oppdretter i 5 år alt jeg, med alt som var av stell på en 10-talls hunder av to forskjellige raser. Jeg var ingen nybegynner med hund, samme hva andre måtte mene om det  

[Gjest]

Ingen regel uten unntak @2ne

Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

[Guest 2ne]

Akkurat nå, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.)
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Jeg er ikke uenig med deg  

[MaritaS]

41 minutter siden, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

[QUEST]

Litt OT men nå har  tydeligvis trådstarter blitt 5 år eldre plutselig..  

[Monikawt]

På 8. mars 2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

De am.akitaene jeg kjenner (3 stykker, alle tisper) er noe helt annet en akitaene. De er sosiale og greie hunder, både med mennesker og andre hunder.

[Tuvane]

2 hours ago, MaritaS said:

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

2 hours ago, QUEST said:

Litt OT men nå har  tydeligvis trådstarter blitt 5 år eldre plutselig..  

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen.

[QUEST]

16 minutter siden, Tuvane skrev:

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen.

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære..

Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. 

Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg.