Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Skrevet

Jakt ligger i bunn for hunder med mye framdrift, ja. Men man kan nok fjerne mye av den reelle jaktlysten, og rendyrke framdriften alikevel. Trekk-vorstehere og blandinger er gode eksempler. Her har man sluttet å faktisk avle på jaktegenskapene, men rendyrker lysten til å løpe. Noe jaktlyst er nok igjen, men ikke nødvendigvis så mye av lysten til å jage, eller egenskapene til å ta stand. Grunnen til at det er mulig, tror jeg er at fuglehundenes motivasjon ligger i å søke, og ikke nødvendigvis i å jage. De er laget for å løpe uten noe foran seg i timesvis, uten å miste motivasjonen. I motsetning til feks drivende hunder, hvor hovedmotivasjonen ligger i å jage- altså ha vilt foran seg. For disse vil som regel motivasjonen dale noe, når løpingen ikke fører til resultater i form av reell jakt.

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det finnes noen som har selektert på siberians med lite jaktlyst, og fått det til uten at de blir dårligere trekkhunder. Da har de også tatt hensyn til trekkegenskaper i avlen. 

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Meg skrev:

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Akkurat nå, Meg skrev:

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

 

vi er enige :) jeg bare formulerte meg litt klønete. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en AH fra trekklinjer med liten trekklyst  ( Han trekker jo,  og synes det er gøy,  men det er ikke viktigst i verden liksom ) , liten jaktlyst  ( hva slags husky spytter ut levende mus og småfugl :blink: ) og relativt kort radius og god innkalling.  

Jeg har hele tiden antatt at det hele har en sammenheng..

Pulien her er ironisk nok  en naturlig trekkhund som aldri har trengt å lære seg å synes det er gøy. I motsetning til huskyen som krevde mye oppmuntring i starten. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Selv hos trekk-vorsteh som i stor grad er avlet for trekk, er jaktlysten intakt, og mange kjørere bruker de samme hundene til både å jakte med som å kjøre med. Samtidig så er min oppfatning at trekk-vorsteh fra de heteste trekk-linjene har en mye sterkere drift til å trekke/løpe fremover (sanseløst, på refleks så og si) uten at jaktlysten er tilsvarende forsterket. Så man kan nok avle på selve trekklysten uten å dra med seg tilsvarende forsterkning i jaktlyst. 
Men: det man observerer er gjerne at de uten jaktlyst (av vorsteh i hvert fall), heller ikke har samme fremdriften i trekk. De mangler den indre generelle driften - bryteren - som trengs for å trigge disse driftene.  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Skrevet
2 minutter siden, Siri skrev:

.. han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

  • Like 1
Skrevet
15 minutes ago, enna said:

  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. Det ene er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. det er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

Skrevet
Just now, enna said:

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

En del hunder av typisk trekkhundraser er ikke alltid så gode til å trekke alene. Sett dem sammen med en annen eller i spann, og de trekker bedre. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har tre hunder med mye jakt. Bare en av dem kan ikke gå løs. Alle trekker bra. Jaktinstikt og jaktinstinkt trenger ikke være det samme. Trekklyst/framdrift henger nok i utgangspunktet sterkt sammen med jakt ja, men ikke nødvendigvis jakt i form av å følge spor etter dyr og drepe dem. Forskjellen på mine to som kan gå løs og han som ikke kan det, er at han som ikke kan det følger opp lukt av dyr og drar av gårde for å jakte. Han er også umulig å stoppe i jakta. Terven er den som reagerer fortest og heftigst på å løpe etter dyr, men han har lite interesse av vilt. Sterk jaktlyst, liten viltinteresse. Det er det å jage som han tenner på. Ikke sluttproduktet med nedlagt bytte. Så langt tegner siste huskyen til å bli mer som terven enn han som ikke kan gå løs. Men trekklyst har de alle sammen. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Skrevet
13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Kan ha, men har det stort sett ikke (nei, jeg anser det ikke som jaktlyst å løpe noen meter etter en katt, eller jakte mus i hagen)

Det er absolutt variasjoner, men de trekk-kv' ene jeg kjenner, har kjent, og har hatt, har hatt enorme mengder trekk og løpevilje, men heller lite jaktlyst. Min egen tok faktisk stand, men noen jakthund var det ikke...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det har litt med arbeidshode å gjøre også jeg og mangel på sparegen. Mange hunder drar jo greit, men har du ska få en dag imårrå på hjernen, så de sparer igjen nok krefter til å fortsette å dra like mye dagen etter og dagen etter og dagen etter... Så har man jo dem som ikke har sparegen og som gjerne løper seg i døden om det ikke blir satt begrensninger for dem.

 

  • Like 2
Skrevet

Trekkegenskaper kommer i stor grad over kamplyst. Kamplyst er definert som hundens vilje og evne til å jobbe med muskler og kjever. Kamplysten kan komme over sosialkamp - konkurranseinnstinkt. Eller jaktkamp - indremotivasjon for å kjempe og nedlegge et bytte.

Skrevet
5 timer siden, Siri skrev:

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

:lol: 

Skrevet
19 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

for min rase er det jo noen som ikke avler på trekkegenskaper. Hundene har likevel jaktinstinkt og behov for mosjon. Men de jobber ikke så godt. 

Skrevet
På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Skrevet

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...