Fremdrift og egenskaper

[Pringlen]

3 minutter siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Men borzoiens jakt er knyttet opp mot avsluttning. Det er jo ikke en rase som løper i søk i timesvis. Så halvdaffe turhunder vil de vel forbli uansett. Jeg ville bekymret meg mer for psyken...

[yurij]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men borzoiens jakt er knyttet opp mot avsluttning. Det er jo ikke en rase som løper i søk i timesvis. 

Allikevel er det slik jeg opplever dem ... 

[Malamuten]

14 timer siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Det er nok fult mulig å opprettholde rasen som er oppvakt og kvikk hund uansett(om det er det som er målet i avlen). Det som jo ofte er problemet når folk begynner å avle ned hunder er jo nettopp det at de avler dem ned, på alle aspekter, det handler ikke bare om å bli kvitt jakt eller få dem litt mildere eller mer sosiale e.l., det går utover både drifter, mentalitet og alt også sitter man til slutt igjen med en dvask selskapshund med dårlig mentalitet. Og i mange tilfeller så har man jo kanskje bare et dårligere utgangspunkt, der jakt osv kanskje fortsatt henger med, man har bare slengt på litt dårligere mentalitet i tillegg og kanskje tatt bort en del av de egenskapene som før gjorde det lettere og kontrollere hunden osv. 

 

[MegaMarie]

Jeg har en hun med lite jaktlyst som likevel trekker godt. For henne er det å trekke en jobb. Hun erhar sikkert ikke like god som "ekte" trekkhunder, men hun trekker godt og det skal endel til før hun blir sliten. Hadde vi trent mer på trekk med sykkel eller ski for eksempel tror jeg hun hadde blitt veldig utholden i trekk. 

[Kristiin]

Min erfaring.

Hund 1: Stor jaktlyst som begynner noe loselignende lyder om hun ser vilt. Hater trekk å fremdrift på tur, virkelig. Om det dukker opp vilt på stien foran går det derimot unna. Veldig intens hund på trening og lek. Men setter en knapp for individuell særhet på den "fremdrifta".

Hund2: Liker godt å ligge i sela, seig type, kanskje ikke den beste trekkhund men god nok. Lite jaktlyst, piler tilbake til meg om hun møter på sau/elg/rådyr og lignende. Kan finne på å skremme opp mus og ekorn. Setter mulig en knapp på dårlig mentalitet i form av dårlig mot å psyke, hun synes vilt er direkte skummelt. På trening er hun en dvask selskapshund uten den store interessen for trening eller lek.

Etter oppskriften å dømme skulle vell hund1 ha hatt mye trekk å framdrift - men slikt er det ikke