Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsmessige forskjeller mellom renrasede og blandingshunder


Turb
 Share

Recommended Posts

Spennende. Jeg likte denne:

The mixed breed dogs were also more likely to show behavior problems. These include dogs that frequently pull on the leash, jump up on people, don't respond when called, show dominance behaviors and so forth.

Dårlig oppdragelse er som kjent genetisk. :P

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan forklares av dette da :P 

Sitat

For example, mixed-breed dogs were more likely to be owned by women, and these women tended to be younger, with a lower level of education, and had less previous experience with dogs than the owners of purebred dogs.

Eller dette :P 

Sitat

Another factor was that mixed breed dogs tended to receive less formal training than purebred dogs. 

Eller dette :P 

Sitat

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Sitat

A further interesting factor was that mixed-breed were more likely to be neutered. These investigators found that dogs which had been spayed or neutered will had lower scores in terms of their calmness and were more likely to show behavior problems. This is consistent with other research which shows that neutered dogs are more likely to be aggressive, fearful and excitable (click here for more about that).

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan forklares av dette da :P 

Eller dette :P 

Eller dette :P 

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Med i regnestykket hører det kanskje også med hvilke hunder som har størst sannsynlighet for å lage seg blandingskull? Det vil jo gjerne være de som stikker av, og svinser rundt ute av kontroll. Gjerne kanskje hyperseksuelle hanbikkjer som blir umulige å kontrollere når det er løpetid i nærheten? Så har man den arvelige biten også, liksom...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

:teehe:

Akkurat nå, 2ne skrev:

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Nei gud forby at gammel forskning og mange års erfaring gjelder i dag liksom :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tutle skrev:

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, 2ne skrev:

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Slik tolker jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2. mars 2017 at 0:00 PM, 2ne skrev:

 

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Avani skrev:

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Nettopp, forskjellene kan i høyeste grunn bero på ulike bakgrunner/eiere og da sier det jo i realiteten mer om eierne enn hundene..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

Jeg har også overtatt 2 voksne hunder, og det har ikke vært noe problem. Men jeg vil likevel påstå at den optimale alderen å overta en valp på er 7/8 uker, ikke 16 uker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Nei, men i ts er det slike hunder som er tema. Jeg mener uansett at en hund med et godt genetisk utgangspunkt, tåler flytting "når som helst". Muligens i stor kontrast til de uheldige, som ts handler om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, enna skrev:

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Det kan godt hende, for jeg har aldri opplevd alder som et moment i det ferdige resultatet. Aldri... Pr. i dag er 4 av våre bikkjer innkjøpte (resten født her) Av de innkjøpte kom en v. 8 uker, to ved ca 9 uker, og en på 16 uker. Den på 16 var nok den mest sosiale, frampå og freidige fra begynnelsen. . 

Av tidligere erfaringer kan jeg nevne mine to dobere. Som begge var impulskjøp.Begge var ca 3 mnd. Begge var fra folk som hadde sine første kull, litt tilfeldige foreldre og ikke så myegjennomtenkt. Nr. 1 var bunn solid mentalt, og fungerte optimalt hele livet. Nr. 2 det stikk motsatte. Der hadde det spilt fint liten rolle om jeg hentet bikkjeskinnet på 8 uker, for å si det sånn...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hentet de fleste innkjøpte valper når de er 8 uker, men også noen mye senere, dvs. 4 - 6 mnd.  I utgangspunktet ønsker jeg å hente valper når de er 8 uker, men det er ikke noe problem å hente valper (mye) senere, men det fordrer selvsagt at oppdretter virkelig legger seg i selen og sørger for tilstrekkelig miljøtrening / sosialisering, kontakt med mennesker osv.  Men de fleste opprettere har vel ikke tid / gidder ikke å gjøre en god nok jobb, så 8 uker er vel en grei regel.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...