Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

1 time siden, 2ne skrev:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Og åpenbart ikke slik at pent (i utstillingsfolks øyne) nødvendigvis er funksjonelt :lol:

Som sagt: det er forskjell på raser. Her i huset er den høyest premierte på utst. (C.I.B) Den klart mest dysfunksjonelle. Den bikkja jager ikke fordi hun er "pen", men på tross av. Og enda er hun ikke såå ekstrem som utstillingsfolket vil ha dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

 

1 time siden, Krutsi skrev:

for jeg lurer ofte; hvor mange inne her vet egentlig hvordan en god funksjonell brukskropp på hund ser ut...?

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎17‎.‎02‎.‎2017 at 11:53 AM, 2ne said:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kort, men bare for å dra i gang her jeg sniker på jobb:

Rette og fine lemmer, balanse i vinklene - at vinklene bak står i stil med de forann for eksempel. Noe man ofte ser er er hunder som er knappe foran og overvinklet bak må gjøre ekstra "show" kast bakover for at steg lengden skal passe i fart.) Fleksibilitet i bevegelse, myk og fin i kroppen.

Kan skrive en stil, men dette er en start :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.
Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom [emoji3]


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Turb skrev:

 


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen

Jepp. Selv om ingen sier det høyt, så er vel langt de fleste raser delt i (minst) to..

http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm

http://www.nktelco.net/teine/fastdogs.htm

:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 17.2.2017 at 1:28 PM, Siri skrev:

 

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det rase relatert også. Men sånn generelt, innen de fleste raser, så er ikke inn/ut tåing, franske fronter, svake haser, kuhaser, svake overlinjer, total mangel på vinkler o.l. noe som er ønsket på en rase?

Nå har jeg jo mitt ståsted som generelt er gruppe 1 og noe gruppe 8 og 5 som utgangspunkt og praktisk bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Siri said:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
25 minutter siden, Siri skrev:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Meg skrev:

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Ja, jeg tenker jo litt sånn at dette med "god front" ofte er litt teoretisk faktisk... en god front er fleksibel og bevegelig, tenker jeg, og skal dempe godt, men HVORDAN en slik front er konstruert kan man helt sikkert diskutere (altså - HVA er det faktisk som gir den gode, leksible og bevegelige fronten?). 

5 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Ja utstillingsmessig er de jo skrekkelige liksom, men de fungerer jo og da tenker jeg at jo - det er kanskje sånn en god og funksjonell front faktisk er. Og en annen ting: det er kanskje en grunn til at det er vanskelig  å avle fram "gode" fronter nettopp fordi det ikke er sånn de er naturlig? Nå drodler jeg bare altså... Jeg vet jo hva JEG synes er en god front på en god utstillingshund, jeg vet hva jeg synes er pent, og jeg kan sikkert argumentere med at det også er slik det SKAL se ut, men jeg er helt klart villig til å endre synet mitt der :lol:  

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Jeg kjøper faktisk den teorien, jeg også... 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at gode vinkler er litt interessant. Ser man på gamle bilder, skylder de fleste en hel haug grader mot hva som vinner i ringen nå. Disse hundene ble brukt til det de skulle, og mange ble faktisk gamle.

Ser man på myndene (spesielt de orientalske, med mest urhund i seg), så er de jo bortimot 90 grader foran og bak. De har fungert mer enn bra nok i tusenvis av år, så hvor viktig er vinklene, sånn bortsatt fra at det er penere å se på for et trent øye?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, MarieR skrev:

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør :) Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med min oppfatning av hva et godt eksteriør bør være. 

Enig med deg. 

I mine øyne så har en hund et godt eksteriør hvis hunden med letthet klarer å bevege seg i de forskjellige gangartene og på forskjellige underlag. Et godt eksteriør for min del handler om funksjonalitet.

Derimot så kan en hund ha et riktig eksteriør for rasestandaren, men det betyr ikke at ekstriøret er funksjonelt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, yurij skrev:

Jeg så i den andre tråden at vinklene i fronten skulle dempe noe ( belastning? ) . Hvordan?  Fronten vil aldri kunne fungere som en fjær slik bakbeina gjør?  

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Meg skrev:

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

Ja, her mente jeg stygt som eksteriør i forhold til rasestandarden :) 

--

Jeg er litt usikker på om jeg er enig i at gode fronter fremelskes i utstillingsringen da. Puddelen, som er en rein utstillingsrase, har  steile fronter. Utstillingsvarianten av belgere har steile fronter. Noen av de er så ille at det ser ut som at forbeina kommer ut av samme hølet. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er et problem på showhunder, jeg syns jo ikke de blir spesielt flashy av det, snarere tvert i mot. Effektivt trav får de i hvert fall ikke (det er det forsåvidt ikke alle raser som skal ha heller..). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...