Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to sheltier, en på 9 år og en på snart 16 år. Han eldste sliter med å holde igjen avføring og urin. Det siste året har han vekket oss hver natt fordi han må ut og bæsje. Når vi er på jobb, bæsjer og tisser han inne ca annenhver dag. Selv om vi er hjemme tidlig fra jobb, rundt 13. Han har i tillegg blitt veldig tynn det siste året og har nesten ikke muskulatur igjen i bakbeina. Han klarer fortsatt å gå opp og ned trapper, men kan slite med å reise seg opp fra liggestilling og er ustø på beina. Vi har begynt å ta fra han tilgang på vann om natta og når vi er på jobb. Det hjelper om natta, men han gjør fortsatt fra seg inne når vi er borte. I løpet av kvelden må han ut dor å bæsje ca en gang i timen. Vi har forsøkt å variere foret, uten forandring. Matlysten er ikke den samme, men han spiser det vi serverer. Når skal man si stopp? Har han det noe godt sånn som han er nå? 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Er han sjekket hos veterinær, at det faktisk ikke er noe annet enn alderen som er problemet?

Vi har sjekket han flere ganger, det er bare alderen som er problemet.

Skrevet

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

Vi tok vekk vannet om natta fordi han vekket oss 1-2 ganger hver natt fordi han må bæsje. Vi har ikke sovet sammenhengende i løpet av natta på over ett år før vi prøvde å ta vekk vannet. Nå sover han om natta istedenfor. 

Dette er en hund som i utgangspunktet er stueren, så han sier ifra til oss hvis han må på do fremfor å gjøre fra seg i en bleie. Vi har forsøkt bleie når ikke vi har vært hjemme, men da bæsjing er det største problemet, hjelper ikke det så mye.

Skrevet

Hvis han må bæsje en gang i timen og har blitt fryktelig tynn, så høres det jo ikke ut som han klarer å ta til seg noe særlig næring lenger? Da tenker jeg at kroppen er i ferd med å kortslutte, og at dere må ta dere en prat med dyrlegen for et informert valg om å avslutte det hele eller finne noen måter å la han leve videre en stund i verdighet. For det du beskriver nå høres bare veldig trist og stusselig ut. :heart: 

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker at en hund som har kommet seg til 16 år har hatt et langt liv, og når du beskriver ting som muskelsvinn, mer og mer ustø, ikke klarer å holde seg osv. så kan det være en del av en naturlig aldringsprosess som dere mennesker må bestemme hvor langt "ned" dere syns det er ålreit at han går før tar avgjørelsen. Både for hva dere skal huske av ham, og hvordan han lever siste korte del av livet sitt. Det er lett å mene noe om dette når det ikke er ens egen hund, men om du mener og tror at endringene kommer av høy alder og rett og slett bare vil fortsetter nedover, så tenker jeg at det kanskje snart er nok? :hug:

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...