Gå til innhold
Hundesonen.no

Bondeliv!


Sona
 Share

Recommended Posts

Er det noen gårdbrukere her som har lyst til å fortelle litt om sitt hverdagsliv? :) Interessert i å høre om type og størrelse på driften, hvordan økonomien er (generelt), etc. Hvis dere er to, er begge sysselsatt på gården eller bare den ene eller må begge ha jobb ved siden av? Hva er det beste og det verste ved denne livsstilen?

Er det forresten noen her som ikke ble født på eller giftet seg til gården?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Lite svar her. Så jeg kan svare litt hvertfall. Vi har samdrift med fire parter, en aktiv, en delvis aktiv og 2 som bare er med på papirarbeidet. 330 000 + litt i kvote. Økonomien stinker. De gikk inn i samdrift da det var veldig gunstig, det er det ikke lenger.

Her må vi ha to inntekter utenom inntekten fra samdrifta.  

En dag i fjøset er morgenstell som tar alt fra 30min til 3 timer, alt etter sammensettning av dyr, antall kalver, om noen må følges i robot, og hvor nøye man er. Les: Hvor dårlig tid man har. Så går det gjerne en 3-4-5 timer i diverse reperasjoner, henting av for, registreing på data osv. og så kommer kveldsstellet som igjen tar alt fra 30 min til 3 timer. Kjører aldri kort morgenstell og kort kveldstell på samme dag. Vi har løsdrift med melkerobot og møkkskrape. Hadde feedbot, (rundballekutter med utlegger på skinne over forbrettet) men den hadde så mye nedetid at den ble kasta ut til fordel for minilaster å fore med. Vår, sommer og høst så går det jo mye tid til jordarbeid. Så vintern brukes på forefallent arbeid. Her er det aldri  mangel på noe som skulle/burde/må gjøres, og Bonden har kronisk for få timer i døgnet :lol: Det er strengt tatt mer en livsstil enn en jobb her da.

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kommende bonde, evt kommende kone til en bonde. Vi er enda ikke heeelt ferdig med diskusjonen om hvem som skal ut i jobb :lol: 

men på gården drives det med melkeproduksjon. Kvoten ligger på ca 350 000, tror jeg, men vi håper vi kan få i mer etterhvert. Økonomisk så ligger det OK an, en familie kan leve av gården mer eller mindre. Men nå blir vi to familier for en overtakelsesperiode, og da må en av oss ha jobb utenom. I alle fall foreløpig. Hvert stell i fjøset går det ca 2 timer på. Men vi har ingenting automatisk utenom melkerobot, så vi skraper møkka, forer selv osv. Men i tiden med mye kalving osv, så går det selvfølgelig mer tid :) 

dagene består hovedsaklig av fjøsstell og så ta etter annet forefallende arbeid rundt omkring på gården, og på sommerhalvåret er det mye slått som hele tiden må gjøres. Vi produserer både rundball og korn. 

Vi har også lekt litt med tanken om å utvide litt med griser og/eller ammekyr, som blir kanskje litt mer mitt prosjekt for å utnytte ressursene på gården enda bedre. 

Det beste er vel friheten og at man har ansvaret selv. Det værste er at man har ansvaret selv, så man har ingen dager fri, ikke automatisk mulighet til å holde senga om man er syk osv. Det minner egentlig ganske mye om å ha små barn :lol: 

jeg selv kommer ifra sauegård og det å drive en sauegård vs melkeproduksjon er to vidt forskjellige ting. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh må legge til at de skrapes møkk her og altså (ser den kunne misforstås), men i gåarealet i løsdrifta er det gummimatter på største delen med møkktrekk som går gjevnt (og like gjevnt går i stykker), kun spaltegulv foran roboten. Hadde det blitt bygget nytt nå så hadde det blitt spaltegulv på hele. Liggebåser, overganger, sykebinger og kalvebinger skrapes manuelt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Elita2005 skrev:

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

600 000 er en stor gård i forhold til gjennomsnittlig norsk gård ;) 

høres veldig spennende ut det at dere nylig har bygd dere nytt fjøs! Har du noen plantegninger eller noe på det fjøset? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Krutsi skrev:

600 000 er en stor gård i forhold til gjennomsnittlig norsk gård ;) 

høres veldig spennende ut det at dere nylig har bygd dere nytt fjøs! Har du noen plantegninger eller noe på det fjøset? :) 

Kanskje iforhold til en gjennomsnittlig norsk gård, men alt er så relativt :icon_redface: Det finnes mange større gårder og, så derfor kategoriserte jeg den som mellomstor:P

 

Tjaa, jeg har vel ingen for hånden. Tenkte jeg skulle se om jeg fant noe som ligner, men finner egentlig ikke det heller. Kort fortalt, veldig langt forbrett pga. styrt opplegg, i tillegg til VIP-avdeling med plass til 10 + en utskillerbinge med plass til 2. Utformingen gjør at ungdyrbingene som er på andre siden av forbrettet blir dype, som igjen gjør at ungdyrene har masse plass. 3 fødebinger i talle, og bærbar melkemaskinapparat til å melke der. 4 binger til små kalver (plass til 30-40 ish, men står aldri så mange der, da blir det litt for trangt), hvor 2 av dem har tilgang til kraftfor/melkeforingsautomat. Opptil 5 kalvebokser, når ikke de minste kan være alene/sammen med andre små i en fødebinge, men de er aldri mange dager i kalveboksen. Heldigvis er det bare i litt "mellom"-fase fra konsentrert til helårskalving som gjør at det noen ganger har blitt litt vel mange små. Ellers er det et lite kalvekjøkken. Det jeg liker best med fjøset er at det er MASSE lys, både naturlig, fra sidene (der er det i tillegg lufting), taket og den ene veggen er utelukkende "glass" + at det er satt inn så mange lamper at man skal kunne se selv om man starter å få dårlig syn:P Lyset styres av sensor og slukker/tenner av seg selv til tidspunkter + når det er nok naturlig lys ute. Utenom lyset er det luften som jeg elsker. Det gjør alt så mye bedre. Det gamle fjøset er også luftig, men ikke i nærheten av samme type, eller like godt lys. Så innredning og lys skal byttes i det gamle. Den ene veggen/siden i det gamle er allerede byttet ut med "glass".

Ellers er det sånne vanlige ting, kontor, diverse tekniske rom, kott, melkerom, forsentral, toalett+, veterinærinngang og vanlig inngang. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, dere! :ahappy: Var kanskje et longshot at det skulle være mange med relevante erfaringer her, men vet ikke helt hvor jeg kan henvende meg med en slik forespørsel :P 

@Elita2005 Høres ut som en spennende arbeidsplass! Skjønner at det er en stor avgjørelse å skulle ta over :) Hadde vært kult å få sett plantegning!

Jeg jobbet en del i melkefjøs i tenårene, da kun båsfjøs (som varierte fra ok standard til helt ******/burde vært stengt av mattilsynet), maks 30 melkekyr og med det meste manuelt, manuelt påsett av melkemaskin, etc. Så tok jo gjerne 3+ timer per stell. Men kun hatt ansvaret i korte ferier, ellers var gårdbruker selv hjemme og gjorde "alt det andre". Så har liten erfaring og kunnskap om alt det andre som trengs for å drifte en gård.

Jeg studerer nå noe ganske annet og er litt usikker på om jeg får jobb når jeg er ferdig, samt om jeg egentlig har lyst til å jobbe som det. Har alltid drømt om småbruk og da kjæresten nevnte at han også har tenkt i de baner så kom jeg til å tenke på om jeg kanskje kunne satse på det ordentlig... Han jobber offshore og er bare avhengig av en flyplass innen rekkevidde. Han er ikke interessert i å slutte med det, så det ville hovedsaklig være jeg som ville vært gårdbrukeren.

Men det koster jo å få kjøpt gården og kvote osv. Er vel ikke mange bruk som selges i dag som ikke har vært nedlagt en stund eller som ikke krever massive investeringer i bygningsmasse for å drive. Vet ikke hvor mye jord man må ha for å drive stort nok? Samt om det hadde vært interessant å drive med annen produksjon enn melk. Noe jeg i så fall har null og niks kunnskap om :icon_redface:

Det er jo en livsstil man velger, ja. Ikke noe man gjør halvhjertet :P Er redd for at det skal være for mye arbeid og dårlig økonomi. Er ikke redd for hardt arbeid i seg selv, men mer følelsen av at man aldri blir ferdig og at man må slite veldig for å få det til å gå rundt. At man kanskje føler seg veldig bundet...? Samtidig som jeg er glad i å arbeide med dyr og tenker at jeg hadde likt å styre egen hverdag og skape egen arbeidsplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har muligens planer om å begynne med gårdsbruk (hvis gården vi vil ha kommer for salg til en fornuftig pris) planen oppi hodet mitt er gns og "fjellgris" + kanskje noen geiter i samdrift med en annen gård. Vil da at gården skal betale seg selv mens jeg har en liten jobb vedsiden av og C jobber litt av og på med det samme han gjør nå. Trenger ikke mye penger da, fisk i fjorden, grønnsakshage, høner etc. Det er drømmen ihvertfall :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Elita2005 skrev:

Hei! Jeg er ikke gårdbruker selv, men jobber en dag i uka på gården til foreldrene mine. Så jeg vet litt, men ikke alt:P Pappa har en mellomstor (?) gård med melkeku. Litt usikker på kvoten, men tipper ca. 600 000 l. Gården består av over 300 kuer/okser/ungdyr (nrf og limousin) , rundt 10 høner og ca. 50 vinterforede sauer. Han har 3 ansatt på turnusordning, og som regel er det alltid 2 på jobb i tillegg til pappa + at jeg jobber der en dag i uka, og litt andre folk som hjelper til. Foreldrene mine valgte å bygge nytt fjøs med melkerobot, det har tatt sin tid å komme inn i rutinene, men det er en annen hverdag. Pappa har fått tid til å gjøre enda mer. Så det stopper aldri med ting å gjøre:) I tillegg til at pappa sitter i et par utvalgt. Moren min jobber 100% i en jobb utenom fjøset, hvor hun tjener relativt bra, så det gjør nok økonomien litt annerledes. Derimot har det nye fjøset gjort at de har 15-18 millioner i gjeld. Men de har det ikke så trangt at de ikke kan dra på ferie:)

Det er en livsstil! 

Jeg er i stadiet hvor jeg vurderer om jeg vil overta livsstilen (etter endt studie og jobberfaring, jeg studerer noe helt annet enn gårdsdrift.. jus.) eller om jeg ikke skal. Heldigvis har jeg goood tid til å tenke :) Gårdslivet er litt hva man gjør det til, men det er ikke noe stort problem å få det til å bli en 24 timer i døgnet jobb, og enkelte dager har man ikke noe valg. Forøvrig har broren min odelsrett, men han har ikke vist interesse for å ta over. 

Edit: Når jeg jobber så tar morgenrutinene kanskje 3 timer +/-, spørs hvor mye som skjer, og da jobber jeg sammen med minst 1 som fikser foret (blander nytt for hver dag). Av automatikk så er det i melkefjøset: melkerobot, robotskrape, styrt trafikk, forbånd, kraftforautomat, fullforblander og kraftfor/melkedrikkeautomat til kalvene. I det gamle tallefjøset (fra rundt 1999-2000) er det skrape (som må kjøres manuelt ved å trykke på start/stopp), kraftforautomat og fullforvogn. I "sauefjøset" (supergammelt) er det bare innlagt vann.

Det må skrapes møkk her og, av mattene. Ellers er det spalt overalt, med gummi på. Det merkes godt at ungdyrene som nå "bare" har halve spalteplassen med gummi liker gummien 
:) Så det skal investeres i gummi overalt hos ungdyrene også. 

Der fikk jeg med litt mer!

Stemmer i med de andre og vil gjerne se tenginger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Stine skrev:

Vi har muligens planer om å begynne med gårdsbruk (hvis gården vi vil ha kommer for salg til en fornuftig pris) planen oppi hodet mitt er gns og "fjellgris" + kanskje noen geiter i samdrift med en annen gård. Vil da at gården skal betale seg selv mens jeg har en liten jobb vedsiden av og C jobber litt av og på med det samme han gjør nå. Trenger ikke mye penger da, fisk i fjorden, grønnsakshage, høner etc. Det er drømmen ihvertfall :)

Høres fantastisk ut :) Hvor stor er den gården og driver de med det samme i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Sona skrev:

Høres fantastisk ut :) Hvor stor er den gården og driver de med det samme i dag?

Den er ikke så stor men masse jord, så blir utegående gns mens grisene får låven. Den har stått tom i 15 år, så lenge siden det har vært noe drift! Må påregne litt oppgradering ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Er redd for at det skal være for mye arbeid og dårlig økonomi. Er ikke redd for hardt arbeid i seg selv, men mer følelsen av at man aldri blir ferdig og at man må slite veldig for å få det til å gå rundt. At man kanskje føler seg veldig bundet...? Samtidig som jeg er glad i å arbeide med dyr og tenker at jeg hadde likt å styre egen hverdag og skape egen arbeidsplass.

 

 

Er ikke til å legge skjul på at spesielt de første årene er mye jobb til dårlig økonomi. Før det jevner seg mer ut, men man må aldri regne ut timesbetalingen [emoji14] Det går ikke rett og slett.

 

Vi har per dags dato 40 morsdyr av ammeku og skal utvide og bygge fjøs til 100. Mulig vi da blir å fore opp okser da selv, men det har vi ikke bestemt men det blir itillegg til morsdyrene. 600 mål korn, leier ut endel mål til poteter og hvor mye gress vi har husker jeg ikke men det er nok til å fore 100 morsdyr med avkom. (Per idag selger vi gressoverskuddet vårt til andre bønder.)

Meningen er at vi da begge kan jobbe over 50%-60% på gården, og vi ser på å drive inn på tunet opplegget ved siden, til voksne der % stillingen er rundt 25-30%. Samboer kjører sesongbasert arbeid ved siden med egen gravemaskin, 2 grustak, skogsmaskinkjøring og snøkjøring. Jeg jobber per dags dato bare på gården med kuene og kornet som hovedansvar men bare opptil en normal arbeidsdag i timeantall pga unger og hjem ( hadde deltidsstilling før men lønnet seg for oss mer at jeg jobbet på gården pga kjøreavstand til deltidsjobb) men pga graviditet er på pause. Vi er ikke gift og jeg er lønnet av han ( ikke nå da.) Siden gården er fra hans side av familien som fant vi dette som beste alternativet. Det er virkelig en livstil og man må trives med det. Det er innimellom helt sykt mye jobb og lite inntekt, men jeg tror samboer aldri har tenkt "er det verdt det" fordi det eksisterer ikke noe alternativ til å leve enn denne måten for han. Det går langt inn i beinmargen, at dette er livet. At han må jobbe utenom og at noen år må inntektet han skulle hatt på gården betale for å kunne utbedre gården isteden og ikke går i overskudd til inntekt er helt ok for han. Vi har også enormt mye dugnadsinnsats på gården med slektninger, familie og venner. Vi må aldri spørre eller, dette har gått i generasjon og de "er der" når det trengs i vårønna og høstønna.

 

Men det positive må dras frem! Vi legger opp dagen selv. Vi har en jobb ungene kan være med på og engasjere seg. Det ER herlig å kunne levere sent fordi vi smurte en frokostmatpakke og spiste frokost sammen alle i kalvegjømme :) Hver eneste kalving gjør det verdt det. Den følelsen man får etter en vellykket fin kalving er fantastisk! Se kalvene leker sammen, eller kommer og setter seg ved siden av deg og legger hodet på fanget ditt. Når kuene kommer og prøver å rote i lommene dine fordi de vet du pleier å ha noen skalker der og pruster irritert om det er tomt men krever da litt kos for å gjøre opp for at du ikke hadde noe [emoji38]

 

Det er ikke mye fritid.

Samboeren min har en mantra om å skape et liv vi ikke trenger ferie fra for å ha det bra. At vi skaper fine øyeblikk med ungene hver dag og at vi klarer å slappe av i hverdagen også så det ikke blir et stressjag. Og det er godt å føle på at man trives så godt i livet, i det man gjør hver eneste dag at man lengter veldig fort hjem når man reiser bort :) Lengter til hverdagen.

Vi har også mye tid til ungene. Muligheten til å levere sent og hente tidlig. Ta de med oss på det meste vi gjør. Mulighet for mye egentid med hver enkelt.

Det kan fort gå utover samlivet å være så tett, så kommunikasjon er dødsviktig. Jeg var bekymret hos oss i starten, for det er samboers gård og jeg hadde ikke likt om mine meninger ble overkjørt med "min gård min måte" tankegang. Vi er likeverdige der, og selv om han har holdt på lengre hører han alltid på min mening.

 

Vi prioriterer alt av foredrag, kurs, info og temadager/helger osv for å hele tiden få ny innput for det kan bli et ensomt yrke og viktig å hele tiden være selv i utvikling og ikke stoppe opp.

 

Jeg kom utenfra opp i dette, og føler at dette livet har fylt noe i meg som jeg ikke visste jeg manglet. Det er et fantastisk liv men det er mye jobb og variabel inntekt.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image Tusen takk for utfyllende svar! :) Mye å gruble på her :P Det er en stor avgjørelse og sikkert veldig mye å sette seg inn i både på forhånd og etterhvert som man kommer inn i det. Høres smart ut av dere å prioritere innhenting av ny kunnskap. Tenker en del på at vi ikke har det samme nettverket rundt som for eksempel dere har, dersom vi kjøper en gård er det jo kun hans og mitt prosjekt. Skal ikke undervurdere effekten det har på en selv og parforholdet, det å stå alene om det.

Høres ut som dere har et fantastisk liv i hverdagen ja, og et meningsfylt arbeid!  :wub: Det hele blir nok mer overkommelig dersom vi ikke satser så stort, men heller baserer oss på at begge har arbeid ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...