Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russell spist av ulv


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

På tur i skogen søndag, 2 pudler, en fralle og en terv. På "hovedfartsåren" i skogen fikk terven gå i strikk festet i magebeltet, utenom "traffikert" område gikk også den løs. De koste seg i snøværet - løp og raste rundt, koste seg. Der "utaskjærsstien" møter "hovedfartsåren" organiserer jeg båndene og ser at det kommer folk gående et stykke unna, jeg kobler alle fire, går pent ut til siden på traktorveien og venter, paret trekker seg ut på andre siden og blir litt stive i ganglaget - damen påpekte at det var mange å holde styr på, jeg repliserte at de var lydige og greie så det gikk fint, mannen - som gikk laaaangt ut i kanten på andre siden viftet med pekefingeren "det er ulv her, må passe de for ulven, pass på for ulv" mens han frenetisk riste en pekefinger mot oss.......
Jeg svarte bare "det får være en kalkulert risiko - det går helst bra"
Så nei - jeg er ikke redd for å møte ulv i skogen - jeg er ikke redd for at bikkjene skal bli tatt av ulv, sannsynligheten for at så skulle skje er minimal - antagelig større sjanse for å vinnne i lotto.
Og jeg går tur i ulveterreng - Østmarka har ulv, og ulv observeres i områdene jeg går i - men jeg er aldri redd, jeg tenker aldri på det heller. Mulig jeg vil se annerledes på det om jeg plutselig fikk den i hæla etter bikkjene, men jeg tror ikke det heller.
I et land med 500 000 hunder, så er det forsvinnende få som tas av ulv.

Jeg kjenner jo at det sitter ekstremt langt inne å begrense hundeholdet til båndturer langs asfaltert vei, til det setter både jeg og bikkjene altfor stor pris på skogsturer i fri utfoldelse. Jeg har jo venner og bekjente som bor midt i Østmarka, som både har utehunder, og hunder som slippes på tur i skauen hver dag. Folk som ser ulvesporene, men allikevel ikke tenker over det i dagliglivet - så det vil jo helst gå bra. 

For meg så blir dette litt som å la være å ta buss, tog, bane og fly av frykt for at terrorister skal slå til å sprenge bussen, toget, t-banen eller flyet i filler.  Man kan liksom ikke slutte å leve fordi noe KAN skje. Forøvrig så synes jeg det burde være mer betimelig for hundeeiere å være redd for terrorister enn ulv, skulle det skje at man blir sprengt i filler og ikke har med seg bikkja så risikerer man jo at bikkjene sulter og tørster ihjel om man bor alene, hvilket må være en værre skjebne enn å bli tatt av ulv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette var neppe mindre sidetungt og kunnskapsbasert enn hylende triggerhappy bondetamper som bare vil skyte ulv, dessverre... Lite balansert  - som vanlig i denne debatten.  

Det er veldig kjekt å si, når du ikke bor i ulvesona. Her kan man altså takke seg selv, om bikkja blir spist på gårdsplassen, bare du snur ryggen til. Flott å dømme en liten del av landet til å leve s

Tragisk, men altså, hvis bikkja di tar seg en ekstra lufterunde på kvelden, midt i ulveland, der det akkurat har blitt observert ulv, så går man vel ikke og legger seg, og venter til dagen etter med å

Posted Images

3 minutter siden, Belgerpia skrev:

På tur i skogen søndag, 2 pudler, en fralle og en terv. På "hovedfartsåren" i skogen fikk terven gå i strikk festet i magebeltet, utenom "traffikert" område gikk også den løs. De koste seg i snøværet - løp og raste rundt, koste seg. Der "utaskjærsstien" møter "hovedfartsåren" organiserer jeg båndene og ser at det kommer folk gående et stykke unna, jeg kobler alle fire, går pent ut til siden på traktorveien og venter, paret trekker seg ut på andre siden og blir litt stive i ganglaget - damen påpekte at det var mange å holde styr på, jeg repliserte at de var lydige og greie så det gikk fint, mannen - som gikk laaaangt ut i kanten på andre siden viftet med pekefingeren "det er ulv her, må passe de for ulven, pass på for ulv" mens han frenetisk riste en pekefinger mot oss.......
Jeg svarte bare "det får være en kalkulert risiko - det går helst bra"
Så nei - jeg er ikke redd for å møte ulv i skogen - jeg er ikke redd for at bikkjene skal bli tatt av ulv, sannsynligheten for at så skulle skje er minimal - antagelig større sjanse for å vinnne i lotto.
Og jeg går tur i ulveterreng - Østmarka har ulv, og ulv observeres i områdene jeg går i - men jeg er aldri redd, jeg tenker aldri på det heller. Mulig jeg vil se annerledes på det om jeg plutselig fikk den i hæla etter bikkjene, men jeg tror ikke det heller.
I et land med 500 000 hunder, så er det forsvinnende få som tas av ulv.

Jeg kjenner jo at det sitter ekstremt langt inne å begrense hundeholdet til båndturer langs asfaltert vei, til det setter både jeg og bikkjene altfor stor pris på skogsturer i fri utfoldelse. Jeg har jo venner og bekjente som bor midt i Østmarka, som både har utehunder, og hunder som slippes på tur i skauen hver dag. Folk som ser ulvesporene, men allikevel ikke tenker over det i dagliglivet - så det vil jo helst gå bra. 

For meg så blir dette litt som å la være å ta buss, tog, bane og fly av frykt for at terrorister skal slå til å sprenge bussen, toget, t-banen eller flyet i filler.  Man kan liksom ikke slutte å leve fordi noe KAN skje. Forøvrig så synes jeg det burde være mer betimelig for hundeeiere å være redd for terrorister enn ulv, skulle det skje at man blir sprengt i filler og ikke har med seg bikkja så risikerer man jo at bikkjene sulter og tørster ihjel om man bor alene, hvilket må være en værre skjebne enn å bli tatt av ulv.

 

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, spot skrev:

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

Det er det vi ofte vil frem til, at det er jakthunder som tas, ikke hunder generelt. Selv om det prøves å fremstilles slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Det er det vi ofte vil frem til, at det er jakthunder som tas, ikke hunder generelt. Selv om det prøves å fremstilles slik.

Ja, det stemmer jo.  Det er naturlig ettersom jakthunder ofte befinner seg et godt stykke unna eier, og de losende hundene varsler jo sin tilstedeværelse.  Men disse hundene som er tatt ved husveggen er jo noe helt annet, og egentlig mye værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
1 minutt siden, spot skrev:

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

Ingen av mine hunder har noen gang dratt på jakt, men det er vel egentlig ikke greia - den jacken var ikke langt unna folk når den ble tatt, dachsen var på gårdstunet.
Bikkjene mine holder seg i rimelig nærhet, mens jeg hadde terven så kunne de nok dra 100-200 meter ut, og puddelen tar seg jo regelmessig små avstikkere etter spor (sikkert ikke så langt), men om ulven er så lysten på hundekjøtt så burde jo ikke det være til hinder.

Ei venninne - som bor midt i Østmarka, får skjelden flass når hennes finske lapphund drar på jakt - de ser jo stadig ulvespor ikke langt fra tunet, både lapphundene og corgien kan dra på tur alene - men hun slutter jo ikke å la de ha et liv fordi det er ulv i området. Det vil helst gå bra. Og antallet jakthunder kontra antallet som blir tatt av ulv, er liksom ikke sånn kjempestort - og så mye føggelhunder som man treffer på tur i Østmarka så virker ikke eierne av disse spesielt stressa på dette heller. Det flakser jo alltid en føggelhund eller fem rundt i skauen når man går der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:

Ja, det stemmer jo.  Det er naturlig ettersom jakthunder ofte befinner seg et godt stykke unna eier, og de losende hundene varsler jo sin tilstedeværelse.  Men disse hundene som er tatt ved husveggen er jo noe helt annet, og egentlig mye værre.

Ja og det som er interessant å vite er årsak. Er det som det sies over her, at ulvene blir lokket nære hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Meg skrev:

Noen onde tunger hevder at de fleste hundene som blir tatt er gamle, og at det er et bevis for at det er "kalkulert".  Om det stemmer vet ikke jeg.

At det legges ut åte- kan hende for revejakt, men det vet jo ikke ulven, det skjer jo.

Vet du, det stemmer ekstremt dårlig med den virkelige verden - og ikke minst alle de dokumenterte tilfellene. Så ja, de tungene er onde!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

Ingen av mine hunder har noen gang dratt på jakt,

Nei, akkurat......

 

 

men det er vel egentlig ikke greia - den jacken var ikke langt unna folk når den ble tatt, dachsen var på gårdstunet.

Jo, det er faktisk noe av greia, men de unntakene nå, og som jeg sier; det er jo enda værre.


Bikkjene mine holder seg i rimelig nærhet, mens jeg hadde terven så kunne de nok dra 100-200 meter ut, og puddelen tar seg jo regelmessig små avstikkere etter spor (sikkert ikke så langt), men om ulven er så lysten på hundekjøtt så burde jo ikke det være til hinder.

Avstand til eier er selvsagt ganske avgjørende for sjansen for å bli tatt av ulv.  Og losende hunder påkaller seg ulvens oppmerksomhet.

Ei venninne - som bor midt i Østmarka, får skjelden flass når hennes finske lapphund drar på jakt - de ser jo stadig ulvespor ikke langt fra tunet, både lapphundene og corgien kan dra på tur alene - men hun slutter jo ikke å la de ha et liv fordi det er ulv i området. Det vil helst gå bra. Og antallet jakthunder kontra antallet som blir tatt av ulv, er liksom ikke sånn kjempestort - og så mye føggelhunder som man treffer på tur i Østmarka så virker ikke eierne av disse spesielt stressa på dette heller. Det flakser jo alltid en føggelhund eller fem rundt i skauen når man går der.

Som sagt så er fuglehunder mindre utsatt for ulveangrep en det de losende hundene er.  Men ok, det vil helst gå bra...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Stine skrev:

Så det er ingen som lurer på hvorfor ulven har blitt så nærgående, og at dna prøvene ikke samsvarer med finsk,svensk,russisk ulv :whistle:

Nei? Bare å lese seg opp på Svenskenes ulveprosjekt, det. Og ja, over Svenskegrensa greier de å gå selv ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Mens denne sier det motsatte: https://www.glomdalen.no/rovdyr/ulv/kommer-var-sorskandinaviske-ulvestamme-fra-ulovlig-utsatte-ulver/o/5-19-50972 

Ingen kan forklare hvor ulven kom fra om den er satt ut, de bare sier i mot hverandre. Det er ikke så viktig, men jeg lurer nå lell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.2.2017 at 1:02 AM, Pringlen skrev:

Det er veldig kjekt å si, når du ikke bor i ulvesona. Her kan man altså takke seg selv, om bikkja blir spist på gårdsplassen, bare du snur ryggen til. Flott å dømme en liten del av landet til å leve slik???

At den russiske ulven har kommet for å bli, via vårt naboland, det kan vi leve med. Men da må de forvaltes, som alle andre arter. Dette er en art med svært høy reproduksjonsevne og tilpassningsdyktighet. Uten en rettet forvalting er den raskt ute av kontroll, og tar for seg der den har mulighet. 

Ja det stemmer,  ulv yngler som kjent i voldsom fart. De kan legge opptil tre hundre tusen egg om dagen, og et ulveføll blir kjønnsmodent en halvtime etter at det er klekket

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn så det er sagt så er jeg ingen ulvehater, gjerne ulv i norsk natur men da må det drives fornuftig forvaltning. Man må ta ut nærgående dyr, akkurat som man gjør med bjørn,jerv, gaupe, elg etc. 

Hvorfor er det ikke like stor ståhei rundt gaupejakta som foregår i disse dager? Hvorfor er det ikke like stor ståhei når en slagbjørn blir skutt? Eller når en elgokse/ku som oppfører seg skremmende mot folk blir skutt? Hva er det som gjør at ulv setter igang så mange følelser? Både på den ene og andre siden.

Nei, gidder ikke diskutere det her. Skulle aldri skrevet noe i første omgang :P

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lola Pagola skrev:

OMFG :lol: Du skjønner at det er litt mer fart i produksjonen på en art som får forholdsvis store kull, med bra overlevelse, kontra feks gaupe og bjørn, som får en unge eller to? En art som går ulven en høy gang i reproduksjon, er mårhund. Litt forskjeller fra art til art, vet du. Både med kullstørrelse og evne til å fø avkommet. De som benytter alle muligheter til matauk, ligger litt forran i køen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...