Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det å drenere en fettkul?


Maria
 Share

Recommended Posts

Gamlemor har en fettkul bak på høyre hase. Det er tatt biopsi av den, og det er visstnok nettop en fettkul. Men den har vokst en del, og den er ganske sctøgg, for å være ærlig. Den sitter løst og er pløsete å ta på. 

Jeg skal til vet på mandag for vaksine, men tenkte å høre med dere også - veit dere om man kan drenere en slik fettkul uten noen diger operasjon? Bikkja er snart 12 år, og jeg vil nødig utsette henne for unødvendige operasjoner. Men denne kulen er både stygg og får henne til å klaske hasene sammen når hun går. Samt at den vokser, og jeg vil egentlig gjerne få den fjernet... 

Noen tanker? Legger ved bilde. Den rommer en liten håndfull og kjennes ut som en myk plomme eller noe sånt. 

 

IMG_2173.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.... jeg må vel bare spørre veterinæren i morgen. Jeg kunne virkelig tenke meg å fjerne den, men ikke hvis hun må i full narkose og tjo og hei. Da hun ble operert for fire år siden (fjernet en jurlist) var jeg redd hun ikke skulle våkne igjen - hun var såååå borte. Så hvis det kun er kosmetisk får jeg jo bare la den være. Jeg har dog et lite håp om å kunne fjerne den, i og med at den er såpass svær og på et så snålt sted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Maria skrev:

Hm.... jeg må vel bare spørre veterinæren i morgen. Jeg kunne virkelig tenke meg å fjerne den, men ikke hvis hun må i full narkose og tjo og hei. Da hun ble operert for fire år siden (fjernet en jurlist) var jeg redd hun ikke skulle våkne igjen - hun var såååå borte. Så hvis det kun er kosmetisk får jeg jo bare la den være. Jeg har dog et lite håp om å kunne fjerne den, i og med at den er såpass svær og på et så snålt sted. 

Problemet er at det ofte er så lite hud på sånne steder, slik at det er vanskelig å få sydd igjen og få nok grohud. I tillegg gror det dårligere på eldre dyr. Ergo ville jeg nok heller ha prøvd å se hvor liten du kan få den ved å drenere den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Tuvane skrev:

Problemet er at det ofte er så lite hud på sånne steder, slik at det er vanskelig å få sydd igjen og få nok grohud. I tillegg gror det dårligere på eldre dyr. Ergo ville jeg nok heller ha prøvd å se hvor liten du kan få den ved å drenere den.

Ja, du tenker som meg der. Jeg skal spørre om muligheten for å drenere den. Hvis ikke er det sannsynlig at jeg lar den være. Jeg orker knapt tanken på å skjære i gamlemor jeg altså. Hun er usedvanlig sprek, men likevel... hun er en gammel dame. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kulen var for fast til at veterinæren mente det var noe å drenere. Med andre ord lar vi den bare være som den er. Hun mente den lå litt keitete til, og at det kunne være et potensielt vanskelig sted å operere dersom det ikke bare er et vanlig, helt lipom. Så jeg tar rett og slett ikke sjansen på å gjøre noe med den. Jeg vil ikke risikere skader på akillessen eller noe slikt - til det er den bare ikke stygg nok :P

 

Takk likevel for svar dere :) Alltid allright å få luftet sånne ting som dette. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...