Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å eie hund med jaktinstinkt i Bergen?


Ederi
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg vurderer å skaffe meg en mynderase, men det som virket som en perfekt hund for min livsstil er kanskje ikke så enkelt i Bergen. Jeg ville ha en hund som trenger middels mengde mosjon - altså ikke en mops som ikke kan gjøre mer en en runde rundt kvartalet, men heller ikke en border collie som må ha flere timer med trim om dagen. Og flere av mynderasene ser ut til å være tilfreds så lenge de for slippe løs og løpe fritt i et inngjerda område en gang om dagen. Sistnevnte ser ut til å være svært vanskelig å få til i Bergen. 

Jeg har nylig flyttet hit og kjøpt leilighet på Kronstad. Den eneste hundeparken som er stor nok til å la en hund løpe med toppfart ligger en busstur unna ved Tennebekken. Jeg kan ikke se for meg å ta denne bussen hver eneste dag etter jobb. Hundeparken ved Tveitvannet er liten og i oppoverbakke, koselig for å sleppe hunden fri, men ikke for å løpe ut. Samtidig er båndtvangsreglene slik at man kan ikke sleppe ut hunden i en park mellom 07:30-20:00 i Bergen. Det finnes fotballbaner - men er de trygge nok for noe med såpass jaktinstinkt? Redd for at hunden kan få øye på noe og løpe ut i veien. I tillegg kan det være til sjenanse for dem som faktisk bruker fotballbanen til fotball.

Finnes det noe alternativ som ikke krever en buss som går hver halvtime? Hva gjør andre mynde-eiere, eller hundeeiere for den sags skyld? Har alle sammen bil? Jeg kan ikke se for meg at alle bor i enebolig med stor hage som attpåtil har 1.5m høyt gjerde rundt.

Beklager for at det ble litt lengde på posten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på fb gruppa Bergen og Omegn myndeklubb så får du sikkert noen tips. Jeg syns unge mynder er rett så mosjonskrevende men det går jo fint å legge inn litt slipp på et trygt sted underveis i turen feks. Ingen av mine borzoier har klart seg med litt frislipp hver dag :/   Frislippet er nødvendig i tillegg til. Hage er greit å ha for å skåne inventaret i oppveksten. Greit å bare kunne åpne døra når det bobler. Om du tenker på de store myndene. Alternativet er å overta en godt voksen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bellare skrev:

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Det er nok veldig individuelt. Men av dei eg kjenner med mynder, lar dei gå lause på tur utan problemer. Har sjølv ei frøken med til tider stor radius på tur og jaktinstinkt, men ho er også veldig mammadalt, så på mine 4 år med ho i hus, har eg enda til gode at ho har stukke av på jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta utgangspunkt i båndhund og tilrettelegge utifra det...

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Du finner sikkert ikke så mange affe eiere som skriver det samme :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ederi skrev:

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe. 

Ta kontakt med podenco klubben og forhør deg med korleis rasen er då, med tanke på jaktinstinkt og mosjon :) Kan jo vere det er Faraoer i Bergensområdet, som du kan få hilse på for og få meir følelsen av korleis dei er med tanke på "problemstillinga" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vår første whippet vokste opp i Bergen. Ikke noe problem. Han gikk løs på byfjellene, og i de skogene hvor det ikke var beitedyr (har fått litt mer respekt for den generelle båndtvangen senere, ikke fordi jeg har erfart at han jager dyr, men fordi jeg skjønner poenget med loven). Vi gikk turer på Løvstakken de mest folksomme søndager, og whippeten kunne fint gå løs.

Opplever det vanskeligere her jeg bor nå, da det går beitedyr overalt, og de gjerne tas inn langt ut på høsten.

 

På 2/4/2017 at 10:45 AM, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt...   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

Du har nok et poeng. Samtidig så var en av de jeg ofte gikk tur med i Bergen salukieier, og han gikk gjerne løs med to salukier hvor enn han nå gikk tur.

Men det kan fint tilrettelegges for å mosjonere hund i bånd også, og det bør selvsagt være utgangspunktet, som du er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ofte tur i byggefeltene med min greyhound. Det kunne gå dager uten at han sprang løs. Men som regel så fikk han frese fra seg på tomme fotballbaner og offentlige gressplener. Men jeg hadde god innkalling på han(følte det var et must med en så kjapp hund) :) Mynde i byen er ikke et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...