Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å eie hund med jaktinstinkt i Bergen?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg vurderer å skaffe meg en mynderase, men det som virket som en perfekt hund for min livsstil er kanskje ikke så enkelt i Bergen. Jeg ville ha en hund som trenger middels mengde mosjon - altså ikke en mops som ikke kan gjøre mer en en runde rundt kvartalet, men heller ikke en border collie som må ha flere timer med trim om dagen. Og flere av mynderasene ser ut til å være tilfreds så lenge de for slippe løs og løpe fritt i et inngjerda område en gang om dagen. Sistnevnte ser ut til å være svært vanskelig å få til i Bergen. 

Jeg har nylig flyttet hit og kjøpt leilighet på Kronstad. Den eneste hundeparken som er stor nok til å la en hund løpe med toppfart ligger en busstur unna ved Tennebekken. Jeg kan ikke se for meg å ta denne bussen hver eneste dag etter jobb. Hundeparken ved Tveitvannet er liten og i oppoverbakke, koselig for å sleppe hunden fri, men ikke for å løpe ut. Samtidig er båndtvangsreglene slik at man kan ikke sleppe ut hunden i en park mellom 07:30-20:00 i Bergen. Det finnes fotballbaner - men er de trygge nok for noe med såpass jaktinstinkt? Redd for at hunden kan få øye på noe og løpe ut i veien. I tillegg kan det være til sjenanse for dem som faktisk bruker fotballbanen til fotball.

Finnes det noe alternativ som ikke krever en buss som går hver halvtime? Hva gjør andre mynde-eiere, eller hundeeiere for den sags skyld? Har alle sammen bil? Jeg kan ikke se for meg at alle bor i enebolig med stor hage som attpåtil har 1.5m høyt gjerde rundt.

Beklager for at det ble litt lengde på posten. 

Skrevet

En mynde trenger ikke å få løpe ut hver dag.. en valp/unghund blir nok dog lettere å ha i hua da :P men de trenger ikke en kjempe stor plass  for å få ut litt energi :) 

  • Like 1
Skrevet

Gå inn på fb gruppa Bergen og Omegn myndeklubb så får du sikkert noen tips. Jeg syns unge mynder er rett så mosjonskrevende men det går jo fint å legge inn litt slipp på et trygt sted underveis i turen feks. Ingen av mine borzoier har klart seg med litt frislipp hver dag :/   Frislippet er nødvendig i tillegg til. Hage er greit å ha for å skåne inventaret i oppveksten. Greit å bare kunne åpne døra når det bobler. Om du tenker på de store myndene. Alternativet er å overta en godt voksen...

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Jeg får sjekke ut Bergen og Omegn myndeklubb. Kanskje jeg har fått i hodet mitt at dette er mye mer komplisert enn det egentlig er.

Skrevet

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Skrevet
Akkurat nå, Bellare skrev:

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Det er nok veldig individuelt. Men av dei eg kjenner med mynder, lar dei gå lause på tur utan problemer. Har sjølv ei frøken med til tider stor radius på tur og jaktinstinkt, men ho er også veldig mammadalt, så på mine 4 år med ho i hus, har eg enda til gode at ho har stukke av på jakt. 

Skrevet
5 minutter siden, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta utgangspunkt i båndhund og tilrettelegge utifra det...

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Du finner sikkert ikke så mange affe eiere som skriver det samme :D 

Skrevet

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe. 

Skrevet

Jeg har whippet og bor i Bergen (bodd på Wergeland før) og det er ikke noe problem, men jeg hadde god innkalling på hunden da :) Dersom du vil ha tips til hvor jeg gikk - send meg en PM ;) 

Skrevet

Det kommer vel litt an på hvilken mynderase du velger. :) Whippeter er jo som regel ganske enkle sjeler, og om du unngår det verste jaktinnstinktet, så er de sjelden noe problem å ha løse på oversiktlige områder.

Skrevet
2 timer siden, Ederi skrev:

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe. 

Ta kontakt med podenco klubben og forhør deg med korleis rasen er då, med tanke på jaktinstinkt og mosjon :) Kan jo vere det er Faraoer i Bergensområdet, som du kan få hilse på for og få meir følelsen av korleis dei er med tanke på "problemstillinga" :P 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vår første whippet vokste opp i Bergen. Ikke noe problem. Han gikk løs på byfjellene, og i de skogene hvor det ikke var beitedyr (har fått litt mer respekt for den generelle båndtvangen senere, ikke fordi jeg har erfart at han jager dyr, men fordi jeg skjønner poenget med loven). Vi gikk turer på Løvstakken de mest folksomme søndager, og whippeten kunne fint gå løs.

Opplever det vanskeligere her jeg bor nå, da det går beitedyr overalt, og de gjerne tas inn langt ut på høsten.

 

På 2/4/2017 at 10:45 AM, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt...   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

Du har nok et poeng. Samtidig så var en av de jeg ofte gikk tur med i Bergen salukieier, og han gikk gjerne løs med to salukier hvor enn han nå gikk tur.

Men det kan fint tilrettelegges for å mosjonere hund i bånd også, og det bør selvsagt være utgangspunktet, som du er inne på.

Skrevet

Som de andre sier så må de på ingen måte få løpe av seg løse hver dag. Rase av seg en gang i blandt og bruk vanlig tur ellers, sitt i parken osv. Trenger du å spe på litt så er det jo feks enkelt å sette seg på en sykkel å sykle en liten runde :) 

Skrevet

Jeg gikk ofte tur i byggefeltene med min greyhound. Det kunne gå dager uten at han sprang løs. Men som regel så fikk han frese fra seg på tomme fotballbaner og offentlige gressplener. Men jeg hadde god innkalling på han(følte det var et must med en så kjapp hund) :) Mynde i byen er ikke et problem :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...