Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å eie hund med jaktinstinkt i Bergen?


Ederi
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg vurderer å skaffe meg en mynderase, men det som virket som en perfekt hund for min livsstil er kanskje ikke så enkelt i Bergen. Jeg ville ha en hund som trenger middels mengde mosjon - altså ikke en mops som ikke kan gjøre mer en en runde rundt kvartalet, men heller ikke en border collie som må ha flere timer med trim om dagen. Og flere av mynderasene ser ut til å være tilfreds så lenge de for slippe løs og løpe fritt i et inngjerda område en gang om dagen. Sistnevnte ser ut til å være svært vanskelig å få til i Bergen. 

Jeg har nylig flyttet hit og kjøpt leilighet på Kronstad. Den eneste hundeparken som er stor nok til å la en hund løpe med toppfart ligger en busstur unna ved Tennebekken. Jeg kan ikke se for meg å ta denne bussen hver eneste dag etter jobb. Hundeparken ved Tveitvannet er liten og i oppoverbakke, koselig for å sleppe hunden fri, men ikke for å løpe ut. Samtidig er båndtvangsreglene slik at man kan ikke sleppe ut hunden i en park mellom 07:30-20:00 i Bergen. Det finnes fotballbaner - men er de trygge nok for noe med såpass jaktinstinkt? Redd for at hunden kan få øye på noe og løpe ut i veien. I tillegg kan det være til sjenanse for dem som faktisk bruker fotballbanen til fotball.

Finnes det noe alternativ som ikke krever en buss som går hver halvtime? Hva gjør andre mynde-eiere, eller hundeeiere for den sags skyld? Har alle sammen bil? Jeg kan ikke se for meg at alle bor i enebolig med stor hage som attpåtil har 1.5m høyt gjerde rundt.

Beklager for at det ble litt lengde på posten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på fb gruppa Bergen og Omegn myndeklubb så får du sikkert noen tips. Jeg syns unge mynder er rett så mosjonskrevende men det går jo fint å legge inn litt slipp på et trygt sted underveis i turen feks. Ingen av mine borzoier har klart seg med litt frislipp hver dag :/   Frislippet er nødvendig i tillegg til. Hage er greit å ha for å skåne inventaret i oppveksten. Greit å bare kunne åpne døra når det bobler. Om du tenker på de store myndene. Alternativet er å overta en godt voksen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bellare skrev:

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Det er nok veldig individuelt. Men av dei eg kjenner med mynder, lar dei gå lause på tur utan problemer. Har sjølv ei frøken med til tider stor radius på tur og jaktinstinkt, men ho er også veldig mammadalt, så på mine 4 år med ho i hus, har eg enda til gode at ho har stukke av på jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta utgangspunkt i båndhund og tilrettelegge utifra det...

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Du finner sikkert ikke så mange affe eiere som skriver det samme :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ederi skrev:

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe. 

Ta kontakt med podenco klubben og forhør deg med korleis rasen er då, med tanke på jaktinstinkt og mosjon :) Kan jo vere det er Faraoer i Bergensområdet, som du kan få hilse på for og få meir følelsen av korleis dei er med tanke på "problemstillinga" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vår første whippet vokste opp i Bergen. Ikke noe problem. Han gikk løs på byfjellene, og i de skogene hvor det ikke var beitedyr (har fått litt mer respekt for den generelle båndtvangen senere, ikke fordi jeg har erfart at han jager dyr, men fordi jeg skjønner poenget med loven). Vi gikk turer på Løvstakken de mest folksomme søndager, og whippeten kunne fint gå løs.

Opplever det vanskeligere her jeg bor nå, da det går beitedyr overalt, og de gjerne tas inn langt ut på høsten.

 

På 2/4/2017 at 10:45 AM, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt...   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

Du har nok et poeng. Samtidig så var en av de jeg ofte gikk tur med i Bergen salukieier, og han gikk gjerne løs med to salukier hvor enn han nå gikk tur.

Men det kan fint tilrettelegges for å mosjonere hund i bånd også, og det bør selvsagt være utgangspunktet, som du er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ofte tur i byggefeltene med min greyhound. Det kunne gå dager uten at han sprang løs. Men som regel så fikk han frese fra seg på tomme fotballbaner og offentlige gressplener. Men jeg hadde god innkalling på han(følte det var et must med en så kjapp hund) :) Mynde i byen er ikke et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...