Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å eie hund med jaktinstinkt i Bergen?


Ederi
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg vurderer å skaffe meg en mynderase, men det som virket som en perfekt hund for min livsstil er kanskje ikke så enkelt i Bergen. Jeg ville ha en hund som trenger middels mengde mosjon - altså ikke en mops som ikke kan gjøre mer en en runde rundt kvartalet, men heller ikke en border collie som må ha flere timer med trim om dagen. Og flere av mynderasene ser ut til å være tilfreds så lenge de for slippe løs og løpe fritt i et inngjerda område en gang om dagen. Sistnevnte ser ut til å være svært vanskelig å få til i Bergen. 

Jeg har nylig flyttet hit og kjøpt leilighet på Kronstad. Den eneste hundeparken som er stor nok til å la en hund løpe med toppfart ligger en busstur unna ved Tennebekken. Jeg kan ikke se for meg å ta denne bussen hver eneste dag etter jobb. Hundeparken ved Tveitvannet er liten og i oppoverbakke, koselig for å sleppe hunden fri, men ikke for å løpe ut. Samtidig er båndtvangsreglene slik at man kan ikke sleppe ut hunden i en park mellom 07:30-20:00 i Bergen. Det finnes fotballbaner - men er de trygge nok for noe med såpass jaktinstinkt? Redd for at hunden kan få øye på noe og løpe ut i veien. I tillegg kan det være til sjenanse for dem som faktisk bruker fotballbanen til fotball.

Finnes det noe alternativ som ikke krever en buss som går hver halvtime? Hva gjør andre mynde-eiere, eller hundeeiere for den sags skyld? Har alle sammen bil? Jeg kan ikke se for meg at alle bor i enebolig med stor hage som attpåtil har 1.5m høyt gjerde rundt.

Beklager for at det ble litt lengde på posten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på fb gruppa Bergen og Omegn myndeklubb så får du sikkert noen tips. Jeg syns unge mynder er rett så mosjonskrevende men det går jo fint å legge inn litt slipp på et trygt sted underveis i turen feks. Ingen av mine borzoier har klart seg med litt frislipp hver dag :/   Frislippet er nødvendig i tillegg til. Hage er greit å ha for å skåne inventaret i oppveksten. Greit å bare kunne åpne døra når det bobler. Om du tenker på de store myndene. Alternativet er å overta en godt voksen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bellare skrev:

Etnaen min går for det meste alltid laus når vi er ute på tur i skog og mark, med mindre det er mykje folk og andre bikkjer i samme område. Så om du har innkallinga på plass, så treng du ikkje noko inngjerda området. Ikkje treng dei å springe lause kvar dag heller, sjølv om det gjerne lettar litt på trykket i unghundperioden då :P 

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Det er nok veldig individuelt. Men av dei eg kjenner med mynder, lar dei gå lause på tur utan problemer. Har sjølv ei frøken med til tider stor radius på tur og jaktinstinkt, men ho er også veldig mammadalt, så på mine 4 år med ho i hus, har eg enda til gode at ho har stukke av på jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Er ikke problemet nettopp det med mange mynter at jaktinstinktet er mye sterkere enn det de fleste greier å få til av innkalling?

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt....   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta utgangspunkt i båndhund og tilrettelegge utifra det...

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Det er mitt inntrykk også. Jeg har ikke vært borti en whippet som ikke kan være løs i det hele hatt, men varierende hvor mye løs de kan være. Feks ene whippeten min kan i grunn være løs nesten overalt (hun har en ting for katt), men problemet er at hun tror gjerne at alle folk er hennes venner, så hun stikker gjerne innom for å si hei før hun blir med videre eller kommer tilbake. Og det er jo ikke så heldig bestandig :P 

Du finner sikkert ikke så mange affe eiere som skriver det samme :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ederi skrev:

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe. 

Ta kontakt med podenco klubben og forhør deg med korleis rasen er då, med tanke på jaktinstinkt og mosjon :) Kan jo vere det er Faraoer i Bergensområdet, som du kan få hilse på for og få meir følelsen av korleis dei er med tanke på "problemstillinga" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vår første whippet vokste opp i Bergen. Ikke noe problem. Han gikk løs på byfjellene, og i de skogene hvor det ikke var beitedyr (har fått litt mer respekt for den generelle båndtvangen senere, ikke fordi jeg har erfart at han jager dyr, men fordi jeg skjønner poenget med loven). Vi gikk turer på Løvstakken de mest folksomme søndager, og whippeten kunne fint gå løs.

Opplever det vanskeligere her jeg bor nå, da det går beitedyr overalt, og de gjerne tas inn langt ut på høsten.

 

På 2/4/2017 at 10:45 AM, yurij skrev:

Kommer an på hva rase du velger , whippeten har jeg inntrykk av at ikke er helt sammenliknbar med de andre myndene  og ulvehundene hadde jeg heller ikke bekymret meg for når det gjelder jakt...   At folk lærer seg hvor og hvordan er en annen sak, men i utgangspunktet bør man ta regning med båndhund og tilrettelegge utifra det...

Du har nok et poeng. Samtidig så var en av de jeg ofte gikk tur med i Bergen salukieier, og han gikk gjerne løs med to salukier hvor enn han nå gikk tur.

Men det kan fint tilrettelegges for å mosjonere hund i bånd også, og det bør selvsagt være utgangspunktet, som du er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ofte tur i byggefeltene med min greyhound. Det kunne gå dager uten at han sprang løs. Men som regel så fikk han frese fra seg på tomme fotballbaner og offentlige gressplener. Men jeg hadde god innkalling på han(følte det var et must med en så kjapp hund) :) Mynde i byen er ikke et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...