Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man for gammel til å få barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg er glad for at naturen er så viselig innrettet at man ikke får barn hele livet, hadde ikke hatt sjanse i livet til å klare det racet nå. Jeg fikk mine da jeg var 21 og 25. En ting er at de fleste har mye energi i den alderen, i tillegg tar man ting som de kommer og bekymrer seg ikke så mye for morgendagen. De to tingene er en fin kombinasjon som er bra både for barn og foreldre. Det tror nå jeg.

 

Må bare signere denne. Det er faktisk noe positivt ved å ikke vite om alt som er farlig eller feil når man har små barn. For det gjorde vi ikke på et vis. Vi bare fikk det til. 
Syns de som er eldre førstegangsfødende bekymrer seg sånn om det aller meste. Jeg hadde sikkert gjort det samme. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn.

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at al

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe m

1 time siden, KristinR skrev:

Må bare signere denne. Det er faktisk noe positivt ved å ikke vite om alt som er farlig eller feil når man har små barn. For det gjorde vi ikke på et vis. Vi bare fikk det til. 
Syns de som er eldre førstegangsfødende bekymrer seg sånn om det aller meste. Jeg hadde sikkert gjort det samme. 

 

4 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg er glad for at naturen er så viselig innrettet at man ikke får barn hele livet, hadde ikke hatt sjanse i livet til å klare det racet nå. Jeg fikk mine da jeg var 21 og 25. En ting er at de fleste har mye energi i den alderen, i tillegg tar man ting som de kommer og bekymrer seg ikke så mye for morgendagen. De to tingene er en fin kombinasjon som er bra både for barn og foreldre. Det tror nå jeg.

Jeg opplever det stikk motsatt :P

Ikke bare med meg , men med andre godt voksne foreldre. Trolig fordi vi faktisk fikk lov til å reke gatelangs , bruke kniv og klatre i trær når vi selv var små. 

Jeg er litt mer påpasselig enn andre når det kommer til trafikk merker jeg,  ellers har A langt friere tøyler når det kommer til utfoldelse enn de fleste andre barn. Det samme gjelder datteren til venninnen min. Såpass mye friere at jeg har fått reaksjoner fra folk fordi jeg er åpen om at A har sløyd fisk og fyrt bål siden før han var 3 år. 

Men på den annen side slipper jeg han aldri av syne på jobben pga truckkjøring,  noe ca 90 % av kundene gjør med sine barn , så mulig jeg er mer hysterisk allikevel :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slektning som fikk sine når hun var 38 og 42, og de ungene lider overhodet ikke av å ha en mor i den alderen. En annen jeg kjenner var også i denne aldersgruppen. Begge disse damene er ganske unge til kropp og sinns. 
Moren til mannen var 36 når han ble født, og selv om hun ikke er supersprek, så ville det ikke utgjort noen forskjell om han ble født da hun var 26, for hennes helse er ikke aldersrelatert. 
Kjenner også folk som fikk sine når de var tidlig i 20-årene. Det går jo også helt fint, men de ungene har det ikke like stabilt rundt seg uten at det nødvendigvis er negativt. Fordelen er jo selvsagt at de statistisk sett får beholde foreldrene sine til langt høyere alder. 

De få legene jeg kjenner er forøvrig av slaget som har få unger (1-2stk). Sånn sett passer de greit i bildet om de høyt utdannede som får færre barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn. Folk føler de er gode nok foreldre for ungene sine der de er, og at det klarer vi å være i et stort aldersspenn. Jeg tenker også at det sier noe om at det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre, til det er vi for forskjellige. 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ang. alder versus bekymring. 

Jeg er vel middels med tanke på at jeg ble 30 en måned etter Johanne ble født. Jeg er enig med Pippin og Symra i at jeg bekymret meg mindre i 20 årene, men da med tanke på verden, politikk og miljø. Det kan jo også hende at de bekymringene dukket opp nettopp fordi jeg fikk barn...

Ellers er jeg som Mud overhodet ikke bekymret for å la henne utfolde seg fysisk på alle mulige måter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg var en ung mor. Jeg kan ikke si at jeg bekymret meg stort da mine var små til tross for at jeg var ung. Jeg tipper at det har mer med personlighet å gjøre enn alder.  

Sannsynligvis ja.. Mamma var en svært ung mor ( 17)  og hun var hysterisk etter den tids målestokk. Vi hadde den strengeste og mest påpasselige moren i nabolaget for å si det sånn :P 

Hun har ikke blitt mer avslappet etter at hun fikk barnebarn,  men hun blander seg ikke i min oppdragelse.  Standarfrasen er : " Det er sikkert ikke så dumt å la han holde på , men jeg orker ikke å se på " før hun snur seg vekk :lol:

A synes jeg hadde en forferdelig barndom siden jeg ikke fikk ha egen skarp  kniv :lol:

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv :P  De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras :P Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.2.2017 at 10:09 AM, Hampus skrev:

Var ung mor jeg,19 år, noe jeg er veldig glad for.

Ble syk ikke lenge etter, så vi hadde nok endt opp barnløse om ikke vår datter hadde kommet såpass tidlig.

40 år gammel ble jeg bestemor, noe som var fantastisk!

Men det satte jo i gang en del tanker, i og med at folk rundt meg får egne barn i samme alder.

Om jeg skulle ha blitt mor da, hadde jeg følt at livet var over..

Vi er nå 44 og 49 år gamle, og lever med en frihet jeg ALDRI ville bytte mot småbarnsliv...

Det er veldig hyggelig å ha barnebarnet vår på besøk, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å hatt et lite barn selv, og så vært heltidsmamma til jeg nærma meg 60 liksom.

Til det setter jeg alt for stor pris på fleksibiliteten livet med voksne barn gir.

Å være ung bestemor, det setter jeg stor pris på.

Det er så kjekt å kunne delta, og hjelpe til når det trengs.

Ikke bare være en sånn bestemor som sitter og visner på gamlehjemmet...

 

 

For å snu litt på det brukte du årene mellom tyve til førti på barn, mens de som får barn når de er førti brukte den samme tiden på å ha stor fleksibilitet. :) Jeg føler jeg er enormt bedre stilt og skikket til å ta vare på et annet menneske nå som jeg er tretti sammenlignet med da jeg var tyve. Og den gode trenden fortsetter sikkert fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Perfect Image skrev:

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv :P  De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras :P Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

Det med hvor man vokser opp i landet tror jeg har utrolig mye å si. Jeg drev tidligere med friluftsundervisning, kurs og friluftsskoler for barn (bl.a. fiske, sløying, kniv mm.) i Oslo-området. Der var det mange barn som aldri noen sinne hadde fått brukt kniv, fiska, vært på telttur osv. Nå jobber jeg med barn i Nordland, og her har de aller fleste egne kniver, vært på turer og jakt i flere år allerede osv. Kulturen for slikt her er helt klart mye sterkere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Perfect Image skrev:

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv :P  De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras :P Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

Jeg bor jo på det sentrale østlandet og kan skrive under på at her er det ikke normalt at barn får ha kniv. Barn er ikke ute alene overhodet ( heller ikke mitt barn , men vi er mye ute sammen ) og maten kommer fra butikken. 

Det er mye "friluftsbarnehager " etc her ,  men ungene får jo ikke gå med pinne i hånden på tur en gang. A gikk i en sånn og han syntes det var kjipt at de ikke fikk lov til "noen ting " . Ikke barnehagene sin skyld,  det er foreldre som reagerer bare ungen får et skrubbsår omtrent. 

Jeg personlig synes unger har godt av å slå/brenne/ skjære seg litt og selv om de fleste er enige i teorien er det litt verre i praksis tydeligvis.  

Jeg tror de fleste unger hadde hatt mer enn godt av å prøve  det livet dine lever,  jeg tror det gjør noe med selvfølelsen å ikke bli helt hjelpesløs i møte med naturen og jeg tror det er vanskelig å lære seg konsekvensanalyse og mestring  uten å ha fått smake litt på auaen.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og vokst opp på sentrale østlandet, og kjenner meg ikke igjen i det du beskriver, @Mud. Jeg tror fortsatt det handler mer om personlighet enn alder og bosted. 

Mine har vært med på fisketurer (nei, jeg fisker ikke, men jeg er heller ikke den eneste foreldren de har), så de har håndtert kniver og sløya fisk osv fra de var små av - vel, den av de som hadde lyst i hvert fall. Den som ikke ramler og slår seg på flatmark har vært en klatremus fra tidlig av, balansert på verandarekkverk og rekkverket ned i trappenedgangen, klatra i trær og alt annet som kunne klatres på. De har gått alene til og fra både skolen og butikken fra tidlig av.

Mamma og pappa var 19 og 20 da jeg ble født, og jeg kan ikke si at de har vært spesielt nevrotiske heller, snarere tvert i mot, jeg har stort sett fått gjøre som jeg ville, så sant det ikke har vært åpenbart farlig (som å leke på motorveien, det fikk jeg ikke lov til :P ). 

Jeg syns det blir for enkelt å "forklare" hvordan noen er som foreldre basert på alder eller bosted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har og vokst opp på sentrale østlandet, og kjenner meg ikke igjen i det du beskriver, @Mud. Jeg tror fortsatt det handler mer om personlighet enn alder og bosted. 

Mine har vært med på fisketurer (nei, jeg fisker ikke, men jeg er heller ikke den eneste foreldren de har), så de har håndtert kniver og sløya fisk osv fra de var små av - vel, den av de som hadde lyst i hvert fall. Den som ikke ramler og slår seg på flatmark har vært en klatremus fra tidlig av, balansert på verandarekkverk og rekkverket ned i trappenedgangen, klatra i trær og alt annet som kunne klatres på. De har gått alene til og fra både skolen og butikken fra tidlig av.

Mamma og pappa var 19 og 20 da jeg ble født, og jeg kan ikke si at de har vært spesielt nevrotiske heller, snarere tvert i mot, jeg har stort sett fått gjøre som jeg ville, så sant det ikke har vært åpenbart farlig (som å leke på motorveien, det fikk jeg ikke lov til :P ). 

Jeg syns det blir for enkelt å "forklare" hvordan noen er som foreldre basert på alder eller bosted. 

Jeg tror faktisk fangstkulturen er rimelig mye sterkere i andre deler av landet enn på det sentrale-Østlandet sånn generelt , altså. Og barna oppdraes selvfølgelig deretter.  

Men selvfølgelig er det individuelle forskjeller,  sønnen min er som sagt fri til å ha kniv etc,  men han får ikke lov å være alene i trafikken slik mange andre på hans alder får. Han slår seg forøvrig ofte på flatmark,  men sjeldent i skogen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite innspill fra en som kom tidlig i overgangsalderen, vær snill å ikke avle etter 44. Vi som er så ufruktbare som det går an får komplekser :sleep: Hadde jeg vist at jeg skulle få disse følelsene rundt dette, hadde jeg ikke gledet meg en dag til det. Heller mensturasjon i hver mnd enn å gå rundt som en gammel sviske uten håp og med "utgått på dato" i panna! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Mud skrev:

Jeg tror faktisk fangstkulturen er rimelig mye sterkere i andre deler av landet enn på det sentrale-Østlandet sånn generelt , altså. Og barna oppdraes selvfølgelig deretter.  

Men selvfølgelig er det individuelle forskjeller,  sønnen min er som sagt fri til å ha kniv etc,  men han får ikke lov å være alene i trafikken slik mange andre på hans alder får. Han slår seg forøvrig ofte på flatmark,  men sjeldent i skogen :)

Okay, igjen så kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse, jakt og fiske har vært helt normalt mens jeg vokste opp i hvert fall. Kan ha noe med interesser å gjøre, jeg havnet etterhvert på en skole der det var helt naturlig med høyt fravær under elgjakta, både blant elever og lærere f.eks. 

10 minutter siden, Margrete skrev:

Ett lite innspill fra en som kom tidlig i overgangsalderen, vær snill å ikke avle etter 44. Vi som er så ufruktbare som det går an får komplekser :sleep: Hadde jeg vist at jeg skulle få disse følelsene rundt dette, hadde jeg ikke gledet meg en dag til det. Heller mensturasjon i hver mnd enn å gå rundt som en gammel sviske uten håp og med "utgått på dato" i panna! 

Jeg tror du kan få hjelp med sviskeproblemet, om du tar det opp med legen? De påstår i hvert fall at jeg er for ung til å ta til takke med et ikke-eksisterende sexliv, så jeg antar de har noe som kan hjelpe :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Okay, igjen så kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse, jakt og fiske har vært helt normalt mens jeg vokste opp i hvert fall. Kan ha noe med interesser å gjøre, jeg havnet etterhvert på en skole der det var helt naturlig med høyt fravær under elgjakta, både blant elever og lærere f.eks. 

Jeg tror du kan få hjelp med sviskeproblemet, om du tar det opp med legen? De påstår i hvert fall at jeg er for ung til å ta til takke med et ikke-eksisterende sexliv, så jeg antar de har noe som kan hjelpe :) 

pøsj, det er så jug det 2ne! De sender deg til en slik sexolog som prater om pusting, og avslapping og slikt. Jaaaaah, og så har de mye fint på kondomeriet. Hva ender det med? Jo, like sviskete som før, men nå er du sur i tillegg, for den ***** sexologen er 30 og gravid og superlykkelig! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg "ventet" til jeg var 24, snart 25 med første barn. Min mor fikk meg det året hun fylte 21, og mormor var 18 når hun fikk henne. Så i deres øyne er jeg treig. Men jeg trengte den tiden til å bli trygg på meg selv, få et så etablert liv jeg trengte og føltes som trygg nok til å sette et barn til verden. 
Noen mener fortsatt jeg er tidlig ute, jeg mener det er akkuratt passe tid for meg å få barn nå. Mannen er akkuratt fylt 35 når han i magen blir født. Han har ikke vært klar til barn før nå. Så vi alle bruker forskjellige tidsrammer på å bli klar til å bli foreldre, hvertfall når det er planlagt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. februar 2017 at 7:03 PM, Mari skrev:

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn. Folk føler de er gode nok foreldre for ungene sine der de er, og at det klarer vi å være i et stort aldersspenn. Jeg tenker også at det sier noe om at det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre, til det er vi for forskjellige. 

Forsåvidt helt enig, man kan ikke kategorisk ( innen det normale alderspennet dvs så lenge man er 'lovlig' og så lenge man er fruktbar) si at det ene eller det andre er helt feil. Det finnes garantert eksempler på både helt unge og gamle mødre, der barna har hatt det bra. :) På generell basis kan man jo dog anta at at barna ( og foreldrene) muligens har best av å ligge innenfor en 'normalkurve'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Margrete skrev:

pøsj, det er så jug det 2ne! De sender deg til en slik sexolog som prater om pusting, og avslapping og slikt. Jaaaaah, og så har de mye fint på kondomeriet. Hva ender det med? Jo, like sviskete som før, men nå er du sur i tillegg, for den ***** sexologen er 30 og gravid og superlykkelig! :x

Okay, jeg har ikke gidda å sjekke det ut, jeg har ingen (og heller ingen interesse for å finne en) å drive med sånt med. Men akkurat det der hadde jeg klart å finne ut av på egenhånd faktisk, både at det er best å være avslappa og at man får hjelpemidler på kondomeriet. 

Jeg er dog ikke så veldig deppa over å ikke være fertil lenger (jeg har ikke vært det på 9 år, da ble jeg kastrert - og den manglende livmora har ikke vært noe savn, ikke et eneste sekund engang). Jeg har reprodusert, og det holder sikkert med to kull på folk og :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Jeg ble nysgjerrig på hvorvidt leger var ekstra produktive, så jeg måtte 'intervjue' en..:P Jeg spurte da om h'n visste hvor mange barn de legene h'n kjente til hadde. Etter en gjennomgang så kom h'n frem til at de enten hadde færre enn gjennomsnittet eller '1,7' . 

Enten eller ;) 
Men tror utvalget du nevner er spesielt. Jeg kjenner ingen (av de som har barn, for noen velger selvf å ikke få overhodet) med færre enn 2. De aller fleste har 3 eller 4 (omtrent like mange av hver), noen har 5. Det samme finner jeg når jeg "gjennomgår" student-kullet jeg kom fra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, enna skrev:

Enten eller ;) 
Men tror utvalget du nevner er spesielt. Jeg kjenner ingen (av de som har barn, for noen velger selvf å ikke få overhodet) med færre enn 2. De aller fleste har 3 eller 4 (omtrent like mange av hver), noen har 5. Det samme finner jeg når jeg "gjennomgår" student-kullet jeg kom fra. 

Hehe..litt morsomt at vedkommende sa akkurat det samme' dette må være en spesiell gruppe leger det er snakk om' ( nei, jeg nevnte hverken navn eller annet identifiserbart, kun at jeg hadde diskutert på et forum , bare for å ha det sagt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 15-16 tenkte jeg at jeg skulle ha barn før jeg var 25 ihvertfall..når jeg var 25,var 30 det magiske tallet..nå nærmer det seg også, og grensen skyves forover igjen..om jeg får barn en dag så blir det før 35.. tror jeg. Vil ikke bli så veldig gammel. Er selv oppvokst med foreldre mye eldre enn de andre barnas, det har ikke vært noe problem, men jeg var da ikke førstefødt..så første må komme tidligere tenker jeg:) Syns ikke noe om de som går gjennom alt mulig for å få barn når kvinnen er rundt 60...Da er det veldig urettferdig ovenfor barnet syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Hehe..litt morsomt at vedkommende sa akkurat det samme' dette må være en spesiell gruppe leger det er snakk om' ( nei, jeg nevnte hverken navn eller annet identifiserbart, kun at jeg hadde diskutert på et forum , bare for å ha det sagt :) )

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/09/22/forer-gode-arbeidsvilkar-til-at-leger-far-flere-barn/

 

http://tidsskriftet.no/2003/08/om-helsetjenesten/leger-i-par

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...