Når er man for gammel til å få barn?

[KristinR]

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg er glad for at naturen er så viselig innrettet at man ikke får barn hele livet, hadde ikke hatt sjanse i livet til å klare det racet nå. Jeg fikk mine da jeg var 21 og 25. En ting er at de fleste har mye energi i den alderen, i tillegg tar man ting som de kommer og bekymrer seg ikke så mye for morgendagen. De to tingene er en fin kombinasjon som er bra både for barn og foreldre. Det tror nå jeg.

 

Må bare signere denne. Det er faktisk noe positivt ved å ikke vite om alt som er farlig eller feil når man har små barn. For det gjorde vi ikke på et vis. Vi bare fikk det til. 
Syns de som er eldre førstegangsfødende bekymrer seg sånn om det aller meste. Jeg hadde sikkert gjort det samme. 

[Mud]

1 time siden, KristinR skrev:

Må bare signere denne. Det er faktisk noe positivt ved å ikke vite om alt som er farlig eller feil når man har små barn. For det gjorde vi ikke på et vis. Vi bare fikk det til. 
Syns de som er eldre førstegangsfødende bekymrer seg sånn om det aller meste. Jeg hadde sikkert gjort det samme. 

 

4 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg er glad for at naturen er så viselig innrettet at man ikke får barn hele livet, hadde ikke hatt sjanse i livet til å klare det racet nå. Jeg fikk mine da jeg var 21 og 25. En ting er at de fleste har mye energi i den alderen, i tillegg tar man ting som de kommer og bekymrer seg ikke så mye for morgendagen. De to tingene er en fin kombinasjon som er bra både for barn og foreldre. Det tror nå jeg.

Jeg opplever det stikk motsatt

Ikke bare med meg , men med andre godt voksne foreldre. Trolig fordi vi faktisk fikk lov til å reke gatelangs , bruke kniv og klatre i trær når vi selv var små. 

Jeg er litt mer påpasselig enn andre når det kommer til trafikk merker jeg,  ellers har A langt friere tøyler når det kommer til utfoldelse enn de fleste andre barn. Det samme gjelder datteren til venninnen min. Såpass mye friere at jeg har fått reaksjoner fra folk fordi jeg er åpen om at A har sløyd fisk og fyrt bål siden før han var 3 år. 

Men på den annen side slipper jeg han aldri av syne på jobben pga truckkjøring,  noe ca 90 % av kundene gjør med sine barn , så mulig jeg er mer hysterisk allikevel

 

[Snøfrost]

Jeg har en slektning som fikk sine når hun var 38 og 42, og de ungene lider overhodet ikke av å ha en mor i den alderen. En annen jeg kjenner var også i denne aldersgruppen. Begge disse damene er ganske unge til kropp og sinns. 
Moren til mannen var 36 når han ble født, og selv om hun ikke er supersprek, så ville det ikke utgjort noen forskjell om han ble født da hun var 26, for hennes helse er ikke aldersrelatert. 
Kjenner også folk som fikk sine når de var tidlig i 20-årene. Det går jo også helt fint, men de ungene har det ikke like stabilt rundt seg uten at det nødvendigvis er negativt. Fordelen er jo selvsagt at de statistisk sett får beholde foreldrene sine til langt høyere alder. 

De få legene jeg kjenner er forøvrig av slaget som har få unger (1-2stk). Sånn sett passer de greit i bildet om de høyt utdannede som får færre barn. 

[Mari]

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn. Folk føler de er gode nok foreldre for ungene sine der de er, og at det klarer vi å være i et stort aldersspenn. Jeg tenker også at det sier noe om at det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre, til det er vi for forskjellige. 

[Gjest]

Bare ang. alder versus bekymring. 

Jeg er vel middels med tanke på at jeg ble 30 en måned etter Johanne ble født. Jeg er enig med Pippin og Symra i at jeg bekymret meg mindre i 20 årene, men da med tanke på verden, politikk og miljø. Det kan jo også hende at de bekymringene dukket opp nettopp fordi jeg fikk barn...

Ellers er jeg som Mud overhodet ikke bekymret for å la henne utfolde seg fysisk på alle mulige måter. 

[Guest 2ne]

Jeg var en ung mor. Jeg kan ikke si at jeg bekymret meg stort da mine var små til tross for at jeg var ung. Jeg tipper at det har mer med personlighet å gjøre enn alder.  

[Katharina]

Jeg er snart 37 år og kommer nok ikke til å få barn dessverre... Bare fordi jeg føler meg for psykisk syk til det. Men da har jeg hunder da som jeg klarer og som blir barna mine. ???

[Mud]

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg var en ung mor. Jeg kan ikke si at jeg bekymret meg stort da mine var små til tross for at jeg var ung. Jeg tipper at det har mer med personlighet å gjøre enn alder.  

Sannsynligvis ja.. Mamma var en svært ung mor ( 17)  og hun var hysterisk etter den tids målestokk. Vi hadde den strengeste og mest påpasselige moren i nabolaget for å si det sånn  

Hun har ikke blitt mer avslappet etter at hun fikk barnebarn,  men hun blander seg ikke i min oppdragelse.  Standarfrasen er : " Det er sikkert ikke så dumt å la han holde på , men jeg orker ikke å se på " før hun snur seg vekk

A synes jeg hadde en forferdelig barndom siden jeg ikke fikk ha egen skarp  kniv

 

 

 

[Perfect Image]

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv   De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras  Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

[mushi]

På 1.2.2017 at 10:09 AM, Hampus skrev:

Var ung mor jeg,19 år, noe jeg er veldig glad for.

Ble syk ikke lenge etter, så vi hadde nok endt opp barnløse om ikke vår datter hadde kommet såpass tidlig.

40 år gammel ble jeg bestemor, noe som var fantastisk!

Men det satte jo i gang en del tanker, i og med at folk rundt meg får egne barn i samme alder.

Om jeg skulle ha blitt mor da, hadde jeg følt at livet var over..

Vi er nå 44 og 49 år gamle, og lever med en frihet jeg ALDRI ville bytte mot småbarnsliv...

Det er veldig hyggelig å ha barnebarnet vår på besøk, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å hatt et lite barn selv, og så vært heltidsmamma til jeg nærma meg 60 liksom.

Til det setter jeg alt for stor pris på fleksibiliteten livet med voksne barn gir.

Å være ung bestemor, det setter jeg stor pris på.

Det er så kjekt å kunne delta, og hjelpe til når det trengs.

Ikke bare være en sånn bestemor som sitter og visner på gamlehjemmet...

 

 

For å snu litt på det brukte du årene mellom tyve til førti på barn, mens de som får barn når de er førti brukte den samme tiden på å ha stor fleksibilitet.  Jeg føler jeg er enormt bedre stilt og skikket til å ta vare på et annet menneske nå som jeg er tretti sammenlignet med da jeg var tyve. Og den gode trenden fortsetter sikkert fremover. 

[Heidihj]

5 minutter siden, Perfect Image skrev:

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv   De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras  Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

Det med hvor man vokser opp i landet tror jeg har utrolig mye å si. Jeg drev tidligere med friluftsundervisning, kurs og friluftsskoler for barn (bl.a. fiske, sløying, kniv mm.) i Oslo-området. Der var det mange barn som aldri noen sinne hadde fått brukt kniv, fiska, vært på telttur osv. Nå jobber jeg med barn i Nordland, og her har de aller fleste egne kniver, vært på turer og jakt i flere år allerede osv. Kulturen for slikt her er helt klart mye sterkere

[Mud]

8 minutter siden, Perfect Image skrev:

Kanskje det har litt med hvor man bor også? Her er det helt normalt at barna lærer å bruke kniv tidlig. Når jeg ble sammen med samboer var han helt sjokkert over at ungene ikke hadde sine egne kniver, så de fikk hver sin graverte kniv   De får også sprette opp buken på vilt bla bla. Jeg føler meg ihvertfall ikke hysterisk selv om jeg ble mor tidlig. Mine er mye ute alene feks og de vet at det er frihet under ansvar. Den kan fort inndras  Men vi har også enorme uteområder å utfolde seg på.

Jeg bor jo på det sentrale østlandet og kan skrive under på at her er det ikke normalt at barn får ha kniv. Barn er ikke ute alene overhodet ( heller ikke mitt barn , men vi er mye ute sammen ) og maten kommer fra butikken. 

Det er mye "friluftsbarnehager " etc her ,  men ungene får jo ikke gå med pinne i hånden på tur en gang. A gikk i en sånn og han syntes det var kjipt at de ikke fikk lov til "noen ting " . Ikke barnehagene sin skyld,  det er foreldre som reagerer bare ungen får et skrubbsår omtrent. 

Jeg personlig synes unger har godt av å slå/brenne/ skjære seg litt og selv om de fleste er enige i teorien er det litt verre i praksis tydeligvis.  

Jeg tror de fleste unger hadde hatt mer enn godt av å prøve  det livet dine lever,  jeg tror det gjør noe med selvfølelsen å ikke bli helt hjelpesløs i møte med naturen og jeg tror det er vanskelig å lære seg konsekvensanalyse og mestring  uten å ha fått smake litt på auaen.  

[Guest 2ne]

Jeg har og vokst opp på sentrale østlandet, og kjenner meg ikke igjen i det du beskriver, @Mud. Jeg tror fortsatt det handler mer om personlighet enn alder og bosted. 

Mine har vært med på fisketurer (nei, jeg fisker ikke, men jeg er heller ikke den eneste foreldren de har), så de har håndtert kniver og sløya fisk osv fra de var små av - vel, den av de som hadde lyst i hvert fall. Den som ikke ramler og slår seg på flatmark har vært en klatremus fra tidlig av, balansert på verandarekkverk og rekkverket ned i trappenedgangen, klatra i trær og alt annet som kunne klatres på. De har gått alene til og fra både skolen og butikken fra tidlig av.

Mamma og pappa var 19 og 20 da jeg ble født, og jeg kan ikke si at de har vært spesielt nevrotiske heller, snarere tvert i mot, jeg har stort sett fått gjøre som jeg ville, så sant det ikke har vært åpenbart farlig (som å leke på motorveien, det fikk jeg ikke lov til ). 

Jeg syns det blir for enkelt å "forklare" hvordan noen er som foreldre basert på alder eller bosted. 

[Mud]

2 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har og vokst opp på sentrale østlandet, og kjenner meg ikke igjen i det du beskriver, @Mud. Jeg tror fortsatt det handler mer om personlighet enn alder og bosted. 

Mine har vært med på fisketurer (nei, jeg fisker ikke, men jeg er heller ikke den eneste foreldren de har), så de har håndtert kniver og sløya fisk osv fra de var små av - vel, den av de som hadde lyst i hvert fall. Den som ikke ramler og slår seg på flatmark har vært en klatremus fra tidlig av, balansert på verandarekkverk og rekkverket ned i trappenedgangen, klatra i trær og alt annet som kunne klatres på. De har gått alene til og fra både skolen og butikken fra tidlig av.

Mamma og pappa var 19 og 20 da jeg ble født, og jeg kan ikke si at de har vært spesielt nevrotiske heller, snarere tvert i mot, jeg har stort sett fått gjøre som jeg ville, så sant det ikke har vært åpenbart farlig (som å leke på motorveien, det fikk jeg ikke lov til ). 

Jeg syns det blir for enkelt å "forklare" hvordan noen er som foreldre basert på alder eller bosted. 

Jeg tror faktisk fangstkulturen er rimelig mye sterkere i andre deler av landet enn på det sentrale-Østlandet sånn generelt , altså. Og barna oppdraes selvfølgelig deretter.  

Men selvfølgelig er det individuelle forskjeller,  sønnen min er som sagt fri til å ha kniv etc,  men han får ikke lov å være alene i trafikken slik mange andre på hans alder får. Han slår seg forøvrig ofte på flatmark,  men sjeldent i skogen

[Margrete]

Ett lite innspill fra en som kom tidlig i overgangsalderen, vær snill å ikke avle etter 44. Vi som er så ufruktbare som det går an får komplekser  Hadde jeg vist at jeg skulle få disse følelsene rundt dette, hadde jeg ikke gledet meg en dag til det. Heller mensturasjon i hver mnd enn å gå rundt som en gammel sviske uten håp og med "utgått på dato" i panna! 

 

[Guest 2ne]

5 timer siden, Mud skrev:

Jeg tror faktisk fangstkulturen er rimelig mye sterkere i andre deler av landet enn på det sentrale-Østlandet sånn generelt , altså. Og barna oppdraes selvfølgelig deretter.  

Men selvfølgelig er det individuelle forskjeller,  sønnen min er som sagt fri til å ha kniv etc,  men han får ikke lov å være alene i trafikken slik mange andre på hans alder får. Han slår seg forøvrig ofte på flatmark,  men sjeldent i skogen

Okay, igjen så kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse, jakt og fiske har vært helt normalt mens jeg vokste opp i hvert fall. Kan ha noe med interesser å gjøre, jeg havnet etterhvert på en skole der det var helt naturlig med høyt fravær under elgjakta, både blant elever og lærere f.eks. 

10 minutter siden, Margrete skrev:

Ett lite innspill fra en som kom tidlig i overgangsalderen, vær snill å ikke avle etter 44. Vi som er så ufruktbare som det går an får komplekser  Hadde jeg vist at jeg skulle få disse følelsene rundt dette, hadde jeg ikke gledet meg en dag til det. Heller mensturasjon i hver mnd enn å gå rundt som en gammel sviske uten håp og med "utgått på dato" i panna! 

Jeg tror du kan få hjelp med sviskeproblemet, om du tar det opp med legen? De påstår i hvert fall at jeg er for ung til å ta til takke med et ikke-eksisterende sexliv, så jeg antar de har noe som kan hjelpe  

[Margrete]

1 time siden, 2ne skrev:

Okay, igjen så kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse, jakt og fiske har vært helt normalt mens jeg vokste opp i hvert fall. Kan ha noe med interesser å gjøre, jeg havnet etterhvert på en skole der det var helt naturlig med høyt fravær under elgjakta, både blant elever og lærere f.eks. 

Jeg tror du kan få hjelp med sviskeproblemet, om du tar det opp med legen? De påstår i hvert fall at jeg er for ung til å ta til takke med et ikke-eksisterende sexliv, så jeg antar de har noe som kan hjelpe  

pøsj, det er så jug det 2ne! De sender deg til en slik sexolog som prater om pusting, og avslapping og slikt. Jaaaaah, og så har de mye fint på kondomeriet. Hva ender det med? Jo, like sviskete som før, men nå er du sur i tillegg, for den ***** sexologen er 30 og gravid og superlykkelig! 

[Wachita]

Jeg er glad jeg "ventet" til jeg var 24, snart 25 med første barn. Min mor fikk meg det året hun fylte 21, og mormor var 18 når hun fikk henne. Så i deres øyne er jeg treig. Men jeg trengte den tiden til å bli trygg på meg selv, få et så etablert liv jeg trengte og føltes som trygg nok til å sette et barn til verden. 
Noen mener fortsatt jeg er tidlig ute, jeg mener det er akkuratt passe tid for meg å få barn nå. Mannen er akkuratt fylt 35 når han i magen blir født. Han har ikke vært klar til barn før nå. Så vi alle bruker forskjellige tidsrammer på å bli klar til å bli foreldre, hvertfall når det er planlagt. 

[QUEST]

På 4. februar 2017 at 7:03 PM, Mari skrev:

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn. Folk føler de er gode nok foreldre for ungene sine der de er, og at det klarer vi å være i et stort aldersspenn. Jeg tenker også at det sier noe om at det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre, til det er vi for forskjellige. 

Forsåvidt helt enig, man kan ikke kategorisk ( innen det normale alderspennet dvs så lenge man er 'lovlig' og så lenge man er fruktbar) si at det ene eller det andre er helt feil. Det finnes garantert eksempler på både helt unge og gamle mødre, der barna har hatt det bra. På generell basis kan man jo dog anta at at barna ( og foreldrene) muligens har best av å ligge innenfor en 'normalkurve'. 

[Guest 2ne]

12 timer siden, Margrete skrev:

pøsj, det er så jug det 2ne! De sender deg til en slik sexolog som prater om pusting, og avslapping og slikt. Jaaaaah, og så har de mye fint på kondomeriet. Hva ender det med? Jo, like sviskete som før, men nå er du sur i tillegg, for den ***** sexologen er 30 og gravid og superlykkelig! 

Okay, jeg har ikke gidda å sjekke det ut, jeg har ingen (og heller ingen interesse for å finne en) å drive med sånt med. Men akkurat det der hadde jeg klart å finne ut av på egenhånd faktisk, både at det er best å være avslappa og at man får hjelpemidler på kondomeriet. 

Jeg er dog ikke så veldig deppa over å ikke være fertil lenger (jeg har ikke vært det på 9 år, da ble jeg kastrert - og den manglende livmora har ikke vært noe savn, ikke et eneste sekund engang). Jeg har reprodusert, og det holder sikkert med to kull på folk og   

[QUEST]

Jeg ble nysgjerrig på hvorvidt leger var ekstra produktive, så jeg måtte 'intervjue' en.. Jeg spurte da om h'n visste hvor mange barn de legene h'n kjente til hadde. Etter en gjennomgang så kom h'n frem til at de enten hadde færre enn gjennomsnittet eller '1,7' . 

[Gjest]

4 hours ago, QUEST said:

Jeg ble nysgjerrig på hvorvidt leger var ekstra produktive, så jeg måtte 'intervjue' en.. Jeg spurte da om h'n visste hvor mange barn de legene h'n kjente til hadde. Etter en gjennomgang så kom h'n frem til at de enten hadde færre enn gjennomsnittet eller '1,7' . 

Enten eller  
Men tror utvalget du nevner er spesielt. Jeg kjenner ingen (av de som har barn, for noen velger selvf å ikke få overhodet) med færre enn 2. De aller fleste har 3 eller 4 (omtrent like mange av hver), noen har 5. Det samme finner jeg når jeg "gjennomgår" student-kullet jeg kom fra. 

[QUEST]

10 minutter siden, enna skrev:

Enten eller  
Men tror utvalget du nevner er spesielt. Jeg kjenner ingen (av de som har barn, for noen velger selvf å ikke få overhodet) med færre enn 2. De aller fleste har 3 eller 4 (omtrent like mange av hver), noen har 5. Det samme finner jeg når jeg "gjennomgår" student-kullet jeg kom fra. 

Hehe..litt morsomt at vedkommende sa akkurat det samme' dette må være en spesiell gruppe leger det er snakk om' ( nei, jeg nevnte hverken navn eller annet identifiserbart, kun at jeg hadde diskutert på et forum , bare for å ha det sagt  )

[teskjeia]

Da jeg var 15-16 tenkte jeg at jeg skulle ha barn før jeg var 25 ihvertfall..når jeg var 25,var 30 det magiske tallet..nå nærmer det seg også, og grensen skyves forover igjen..om jeg får barn en dag så blir det før 35.. tror jeg. Vil ikke bli så veldig gammel. Er selv oppvokst med foreldre mye eldre enn de andre barnas, det har ikke vært noe problem, men jeg var da ikke førstefødt..så første må komme tidligere tenker jeg:) Syns ikke noe om de som går gjennom alt mulig for å få barn når kvinnen er rundt 60...Da er det veldig urettferdig ovenfor barnet syns jeg.

[Gjest]

4 hours ago, QUEST said:

Hehe..litt morsomt at vedkommende sa akkurat det samme' dette må være en spesiell gruppe leger det er snakk om' ( nei, jeg nevnte hverken navn eller annet identifiserbart, kun at jeg hadde diskutert på et forum , bare for å ha det sagt  )

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/09/22/forer-gode-arbeidsvilkar-til-at-leger-far-flere-barn/

 

http://tidsskriftet.no/2003/08/om-helsetjenesten/leger-i-par